*Snufs* Litt lei meg idag... Sytesyte... Laaaaaaangt....

[♥Tullerusk♥]

Er veldig flink til å synes synd på meg selv og klage... Men nå er jeg blitt bitt av deppe basillen..... IGJEN....

 

Liker ikke den altså...Heldigvis er det så mange positive og glade jenter her inne... Og så kan vi syte og klage så mye vi vil, uten å få pes for det...=o)

 

Men altså...Føler meg oversett av sambo... han er snill og grei og har sine dager hvor han er litt ekstra god og søt...

 

Men liksom... for å ta alt så føler jeg at jeg gir og gir og ikke får noe tilbake, kommer sikkert til å virke veldig egoistisk av meg men... Uff...

 

Sånn her kommer det Blir sikker langt:

 

1) baby: Har lyst på baby nå for det er nå det ville passe best for oss og gutten vår, før han blir for "gammel" til å få søsken,som han vil ha mer nytte av enn bare pes når han blir eldre,( bare en tanke, ikke sikekrt det blir sånn da) hvis dere skjønner..Han vil vente til jeg er ferdig med utdanningen min, det tar ca 5-6... det er lenge...Men vi har kommet itl en avtale å få et barn om 3 år, for da er jeg ferdig med "del 1" av utdannelsen min, Sykepleier. Så må jeg jobbe et år...Liksom her jeg skulle få baby da... er det ikke bedre om jeg bruker denne tiden til å lære mer om yrket mitt, enn å bli gravid og ta ut permisjon og ende opp med å måtte jobber lenger enn det jeg har behov for?? så er det 2 år på Jordmor...Så ferdig...

 

2) Forlovelsen: Jeg fridde jo... Skjønner han er redd å fortelle moren sin om dette og jeg er jo det samme med foreldrene mine...de er snille men vet liksom ikke helt hvordan vi skal si det... Men han vil ikke ha på seg ringen sin hjemme engang...Jeg er stolt jeg og vil ha på meg ringen min hele tiden uten å ta den av.

 

Så skal vi gifte oss etter endt utdanning.. Det er greit nok for meg... Kan hende det blir før men ikke noe hast verk der nei...

 

Men det er det å ha ringene på fingrene våre som plager meg...Synes han kan ha den på, selvom jeg sa det var greit til å begynner med at han ikke har den på hele tiden, men vil gjerne se at han prøver... Han gjør ikke noe for å ta den på...Kjenner tårene presser på her nå...Må mase på han for at han ska kunne ha den på litt om gangen hver dag til han blir såpass vant til å kunne ha den på og ikke ta den av... Tror jeg skal la være å ha på ringen min og se hva han sier... Legger vel ikke merke til at den ikke er på...*snufs*....

 

Noen som er med så langt??

 

3) Siden jeg er arbeidsledig og går på skole så har vi ikke all verdens med økonomi... Så pass vet jeg, og er jo på jakt etter en deltids jobb, men ikke lett når man bare går på skole halv dager... Og nå vil han jeg skal sette utdanningen min på hold for at vi får spart litt penger, siden når jeg starter på høyskolen så mister jeg dagpengene jeg har nå...Men får jeg meg en jobb så kan jo hende jeg ikke trenger å gjøre dette... Jeg lot han gjøre ferdig han sin utdanning når vi fikk gutten vår når jeg trengte han mest... Tvang han ikke...

 

Uff*snufs* Ble langt og litt uforståelig, men håper dere skjønte noe av dette...Men måtte få det ut...

 

Takk for at dere leste =o)

 

Klem

 

[AwholeNewWorld]

Kjære deg!!

 

Du som er nyforlovet og greier! Da skal alt bare være bra :=)

Når det gjelder det å gå med ringene, så skjønner jeg at du blir frustrert og kanskje litt skuffet. Jeg hadde følt det på samme måten om min mann ikke gikk med ringen sin.

 

Prøv å fortell han hvor viktig det er for deg. I stedet for å irritere seg over det :=) Kan hende at tanken på å gå med en ring bare er uvant for han?? Menn er ganske spesielle :=) Hihi!

 

Jeg ønsker deg lykke til ihvertfall!

 

Klem,klem,klem!

[♥Tullerusk♥]

Å tusen takk...

 

Du har nok rett, klarer ikke å gå rundt å lure lenger... Skal snakke med han i kveld om de ringene, for han skal snart gå med den hele tiden, men synes han i det minste kan vise at han prøver...

 

Ja, de synes det er rart til å begynne med men så vil de jo ikke ta den av tilslutt... Må ha funnet meg en rar mann tror jeg.. hihi...

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese...

 

*klemme deg* =o)

 

 

[Anonym bruker]

Nå skal er ikke jeg ute etter å disse noen, men hvem i all verden er det som frir eller sier ja til et frieri, også tør de ikke å fortelle det til foreldrene etterpå???? Og ikke vil gå med ringen engang.. Det skurrer for meg ihvertfall..

[♥Tullerusk♥]

Hvis du absolutt må vite så er det jo vårt valg og så er det ikke akkurat det passe tidspunkt å fortelle av andre årsaker.... Og det kan jo være mye annet...

 

Men nå var det jo jeg som fridde til han da. Og han har heller aldri gått med ring. Så det er jo en tilvenningssak. Og jeg vil fortelle det til foreldrene våre men vet ikke helt hvordan... Kanskje han hadde veldig lyst å fri og så fikk han ikke det for jeg kom i forskjøpet, og så vil de sikker vite hvem som fridde og kanskje han føler seg mindre som en mann siden det var meg som fridde, men hvem vet... derfor jeg skal snakke med han i kveld...

 

Noe mer du lurte på????

 

 

[Anonym bruker]

Hadde min mann gjemt ringen før han skulle vise seg ute blandt folk, så hadde jeg kasta han på dør... Hallo, han er jo flau over deg kvinnfolk. Og slik kan du da ikke finne deg i. Han hører ikke på dine ønsker i det hele tatt jo... Bare gir faen i deg. Vil du virkelig ha det slik????

 

Mannen min har heller ikke brukt ring før, men ville jo for all del bruke den ringen han fikk av meg likevel. Og JA, det var jeg som fridde der også. Og det har han ikke noen problemer med. Synes mannen din er en stor TUFS!!

[Anonym bruker]

Mannen din er en kontrollfrik som spinner deg rundt lillefingeren... Du er nikkedukka hans...

[jennida*18.07.08]

hei jeg er i en ganske lignende situasjon (ikke lik, men jeg forstår hvorfor du er lei deg). Vi er forlovet og han vil ikke sette en dato. Det må han tenke på. Lenge tydeligvis. Kanskje 2008sa han sist nå. Skulle være i 2007 først, men nå er vi jo her. Han er sinnsykt treg i avgjørelser. Men han er 100% når han slår til. Gleder meg til det. Vi glemmer ringene ofte. Det er fordi det er uvant, særlig for han. Og det er veldig lett å legge mye mer i det enn det er... Han har glemt den mange ganger. Men i går glemte jeg den, og da sa han at han la merke til det.. da ble jeg glad! (den lå veldig tydelig på vasken en hel dag, men likevel)

Bra at du vil snakke med han! Lykke til med å nå frem med det du vil si

*trøsteklem til deg*

[♥Tullerusk♥]

Oooh, takk det hjalp jævla mye...

 

For det første Så har han null kontoll over meg, selvom det ser sånn ut på innlegget... Jeg er ikke hans nikkedukke...Hadde han vært det så hadde jeg aldri fått lov til å gå ut av døra eller styre min ting... og jeg styrer mitt eget liv... Hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg ikke fridd... Er da ikke helt teit heller da...

 

Og hvordan kan du komme her og si at han er flau over meg... er du utdanna psykolog?? Tror ikke det... Og ikke kall min sambo Tufs, for det er han ikke...

 

Var ute etter litt hjelp ikke for å bli skjelt ut... er det mulig...

 

Og han gir ikke faen i meg... Han bryr seg... Han er ikke vant til situasjonen...Ikke alle som er "er perfekte". Alle har sine skavanker og uvaner...

 

Synes innlegget fra deg var veldig unødvendig. hvis du ikke har noe pos eller noe nyttig å si enn å kalle andre for navn uten å kjenne synes jeg du skal la være å svare... Rette og slett barnslig er det...

 

Herregud er det mulig...

 

 

 

 

 

 

[♥Tullerusk♥]

Takk for klemmen... Den hjalp nå...

 

Vi har på en måte satt en dato...eller året da...=o) Blir en gang i 2013 eller noe, for da er jeg ferdig med min utdanning... Men kan jo håpe på at det blir tidligere... Så har ikke hast verk der..

 

Håper samboeren din finner snart ut av når han vil ha en dato da... for det blir slitsomt i lengden...

 

*Klemme deg tilbake*

 

 

[Anonym bruker]

2013???? Herregud, er det mulig... Dårlig gjort av ham...

[♥Tullerusk♥]

Det var faktisk min ide...

 

 

[Gjest]

Ikke bry dere om anonym, hun er sikkert enslig og mannehater, derfor hun kommer med slike utsagn!!!!

 

 

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Mine erfaringer og tanker er at livet er for kort til at det ikke kan leves i dag! Alt man vil gjøre bør man sette ut i livet, for vi vet aldri hvilken vending livet vil ta.

[♥Tullerusk♥]

Hehe.. Takk=o)

 

klem

 

 

[♥Tullerusk♥]

Tusen takk

 

klem

 

 

[Anonym bruker]

Hjelp du blir terrorisert..hahaha. Slutt å vær så jævli dramatisk hele tida. Alt her i verden dreier seg jo bare om deg. Dag ut og dag inn med syteinnlegg innpå bim. Da må du jo innse at mannen din ikke er den beste for deg..siden du er så ulykkelig selv også.

[*lillemille*]

Ikke bry deg om anonym-innleggene.. Det er sikkert bare sjalu drittjenter som ikke evner og være konstruktive!! Hev deg over de og kos deg med det du har..

 

Men her kommer en trøsteklem siden jeg ikke klarer og gi deg noen råd!!

 

***O***

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei vennen,

 

ikke bry deg om anonym!

 

Skjønner godt at du er lei deg. For det første fordi du har kjempelyst på baby nå, og vet det passer bra nå, også vil ikke han. Akkurat sånn jeg har det, så sinnsykt frustrerende! Blir det ikke nå, passer det ikke på mange år:(

 

Det er så trist at samboeren din ikke vil gå med ringen. Han burde jo være så glad og stolt, og ihvertfall ha den på rundt deg. Skal ikke være sånn at du må mase for å få han til og ha den på. Vet det er veldig uvant for mange å gå med ring, men han burde jo ha den på hjemme og prøve å venne seg til den.

 

Når du begynner å studere får du jo stipend, eller lån og stipend, alt ettersom hva du vil. Stipendet er på ca 6500 to ganger i året og ca 2500 de andre ni månedene. I tillegg kan du få forsørgerstipend. Har du lån er det jo en del mer i mnd. Har du en deltidsjobb ved siden av da burde det gå helt fint. Jeg jobber 50% og har stipend, og jeg har mer enn nok til å klare meg.

 

Håper han snart begynner å gå med ringen!

 

*Trøsteklemmer*

[♥Tullerusk♥]

Takk *dreamer*

 

Vet om de meste når det gjelder lånn og sånt, men takk skal du ha...=o)

 

Han kommer nok til å gå med ringen..Tar nok bare litt tid dette og, noe det egentlig ikke skal...

 

*klemme tilbake*

 

 

[♥Tullerusk♥]

Hei,,,,

 

Sikkert. Men ikke koslig for det... Var ikke dette jeg ba om..

 

Men takk for klemmen=o)

 

*klemmer til deg*

 

 

[Gjest]

Anonyme bør jo bare klappe igjen... Hun vet jo tydeligvis at hun snakker svada da, siden hun ikke tør å stå for det hun sier.....

[♥Tullerusk♥]

Anonym:

Ja, det blir jeg...Mer som et mobber offer...Er ikke dramatikker... sier bare som det er...

 

Og jeg har ikke lagt inn et syte innlegg på lenge...Og dette forumet er jo ment for oss som sliter med sambo/mannen osv og kan syte så mye vi vil...

 

Du er tydligvis en fra bli gravid som bruker lang tid på å bli gravid og er så grådig sjalu på alle andre som har barn og synes synd på seg selv... Eller en veldig homonell gravid ei som ikke har noe annet å gjøre enn å klage på andre...

 

Hva med å vise litt respekt eller...Kanskje ikke hørt om det...

 

Det er stor forskjell å være ulykkelig og lei seg... Ja, så har jeg kommet med masse negative ting om han men skulle vel ha lagt inn flere positive innlegg om han...

 

Men takk nå vet jeg hva noen synes og hva andre synes...

 

 

[*bubbs*]

Hei Baby Cakes

 

Vil svare på hovedinnlegget ditt jeg. Ang. det å få barn. (Prøv å lese det med snill stemme, for jeg mener ikke å være krass selv om noe av det jeg skriver kanskje kan virke litt sårende. Jeg forstår godt at du er fortvilet over at han ikke vil ha barn nå når du er SÅ klar, men jeg forstår mannen din godt også..)

 

Du liker sikkert ikke å høre dette, men jeg forstår faktisk mannen din ganske godt.. Dere er jo fortsatt unge og har god tid, og nå når økonomien er trang så forstår jeg at et nytt barn ikke står høyest oppe på ønskelista. Å få barn i studietiden er ikke akkurat økonomisk gunstig. I tillegg til dette kan det jo hende at du ønsker deg enda et nurk når andremann blir tre...? Rent økonomisk er det ganske klart at det hadde vært mest gunstig for dere å vente til du gikk siste 3 mnd av s.pl., slik at du fikk tjent deg opp en god permisjonslønn.

 

Når det gjelder din begrunnelse med at det ikke er gunstig for sønnen deres om nestemann blir født med så stor aldersforskjell, så er jo ikke dette en "sannhet" men ditt syn og din teori. Psykologene sier at det bør være over 3 år mellom søsken. Så vidt jeg vet er det ingen anbefalt "øvre" grense. Du kan ikke "tvinge" mannen

 

Når det er sagt så har du uansett ikke noen garanti for at søsknene skal ha glede av hverandre. Søsteren min er 3 år yngere enn meg, og vi har liksom aldri hatt noe til felles. Vi kranglet nesten aldri, men vi kjedet oss ganske i hverandres selskap: vi er så forskjellige! Lillebror som er 8 år yngere har jeg derimot alltid hatt et sterkt bånd til! Vi er bestiser! Jeg passet ham MASSE da han var liten, sang nattasanger for ham og leste bøker da han ble eldre. Jeg dro med ham på fotball og var svømmelærer for gruppa hans. Fremdeles snakker vi masse i telefon. Alder er ganske uvesentlig slik!

 

Lykke til videre. Håper dere kan bli enige etterhvert. Det er ikke verdens undergang om man ikke får viljen sin i alt..

[Anonym bruker]

Hei Baby Cakes!

Her kommer et innlegg fra meg også. Jeg har ikke vært så aktiv her inne, men jeg leser en del inn i mellom.

 

Jeg skal også være ærlig, som *bubbs* over. Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Og dette med ringene må være vanskelig. Jeg hadde også vært lei meg om ikke min forlovede ville gå med ringene.

 

Det jeg vil si er at jeg er enig med *bubbs* når det gjelder tidspunkt for barn. Å være fulltidsstuderende med to barn kan være tøft. Men selvfølgelig alt går så lange man er innstilt på det. Men jeg vet det er mange som tar utdanning på deltid når de har to eller flere barn. Dessuten vil du være avhengig av at din forlovede stiller opp og tar ansvaret når du har praksis, må lese til eksamener o.l. Det jeg prøver å si er at det du legger opp til må være gjennomførbart. Dere må begge to være innstilt på at dette skal gå for å få det til.

 

Det er vanskelig for meg å si hva som er det beste å gjøre, det vet bare du og samboeren din. Men det jeg tenker er at man må være to om ting. Et forslag fra min side er å prate med ham om hvordan han har det.. ikke ta opp temaet barn og utdanning.. Kanskje han føler seg overkjørt? Bare spør rett og slett hvordan han har det, om det er noe han tenker på. Kanskje han føler at det ikke er like god plass til hans ønsker og behov.

 

Som du sier så kjenner ikke vi andre til hele deres historie. Men du gir oss et ganske beskrivende innblikk i tilværelsen deres gjennom innleggene dine, og det er ut ifra dine beskrivelser jeg nå gir råd. For meg høres det ut som at du egentlig ønsker barn mest og at utdanningen kommer i annen rekke. Tenk gjennom om dere sammen kan samarbeide om barna når du f.eks er i 3 mnd praksis, med turnus og alt hva det innebærer. Hvis dette er noe dere vil satse på så tror jeg det vil gå bra.

 

Jeg vil ønske deg lykke til! Og håper det løser seg på best mulig måte for dere begge.