Ønsker meg mange barn!

[Anonym bruker]

Men ønsker også å ivareta karrieren.

 

Vi har foreløpig ett lite barn + 2 stebarn annenhver uke....

 

Noen som har erfaring med familie med mange barn? Kunne tenke meg ihvertfall 3 barn, + de 2 stebarna da.... Kommer selv fra en barnerik familie, men min mor var jo hjemmeværende. Jeg har en god utdannelse og en spennende jobb, og holdt på å gå på veggen da jeg var hjemme i permisjon med den første...

 

Men man kan kanskje ha praktikant/au pair...tja...?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg også! Har 6årig utdanning og en jobb jeg elsker, men er så heldig å ha en mann som har fri store deler av året. Dersom jeg ikke hadde hatt det, ville jeg nok tenkt som deg og skaffet praktikant. Er jo ikke nødvendig å bruke hele mammapermen dersom far kan og vil stille opp. Men spørs jo om jeg sier det samme den dagen et nytt lite menneske ligger i armene mine..

 

Når begynte du å få lyst til å jobbe igjen etter fødselen?

[freebird]

Jeg har like mange barn og stebarn som deg, og jeg sier ikke nei til flere barn. Det er ganske mye å organisere allerede, det blir jo ikke lettere med flere barn.

 

Om dere har råd og plass så er helt sikkert au pair / praktikant en god løsning. Jeg er ikke tilhenger av at mor på død og liv må være hjemme, det som betyr noe er om foreldrene er tilstede mentalt for barna sine og at barna får ekte kjærlighet. Moren min jobbet masse, var medlem i flere styrer osv. Allikevel er hun en av mine beste venner og jeg har alltid vært trygg på at hun er der når jeg trenger henne.

 

Om dere får en fremmed inn i huset så pass på at det er en dere kan stole på osv. En barndomsvenninne av meg hadde stadig nye praktikanter fra Filipinene, de snakket ikke engelsk og gjorde ikke mye for å hjelpe til. Foreldrene drev restaurant og var knapt hjemme, så jenta var i realiteten veldig mye alene...

 

Jobb med god samvittighet og få så mange barn som hjertet ønsker!!

[Anonym bruker]

HI: takk for svar:)

 

Var hjemme 10 mnd med første barnet, fikk lyst til å begynne å jobbe igjen etter 4 mnd, men sov ikke om nettene før jenta var 7 - 8 mnd, og hadde ikke klart å jobbe da..,, begynte altså å jobbe da hun begynte i b.hagen, og har fått mye mer energi etter det:)

 

Jeg jobber 100%++, men vurderer å gå ned til 90, kanskje 80 %, mest for å få litt alene-tid for meg selv. Det plager meg heldigvis ikke at huset ser bombet ut innimellom. Vi har allerede vaskehjelp og det er en stor forbedring.

 

Ser for meg ved evt barn nr 2, at jeg kan få en avtale m/arb.giver om å slutte dagen kl 1500 eller 1530, for at ikke ettermiddagene skal bli så hektiske.

 

Drømmer allerede om en liten knert til:)

[Stormfront]

Hva skal man med så mange barn når man ikke har tid til å ta vare på dem ? Man kan ikke få i både pose og sekk..og de fleste burde se at en karrierere ikke lar seg kombinere med mange små barn.

Uansett hvordan man vrir og vrenger på ting har man ikke tid til barna om man vil ha karriere....det å ha en samboer som går hjemme, langåpen barnehage eller andre former for barnevakt er i mine øyne IKKE å ha tid til sine barn.

 

En sprø problemstilling dette her....

[Anonym bruker]

Hva mener du en skal leve av når en har små barn? Kontantstøtte og barnetrygd?

Mens mor og far begge går hjemme for å ta seg tid til barna sine. Snakker om sprø situasjon.

Eller er det greit at en far er i jobb, så lenge mor er hjemme, men ikke motsatt?

De fleste i min omgangskrets har barn, og de aller aller fleste har dem i barnehage, og de fleste jobber etter permisjon, det er også mange som deler permisjonstiden mellom seg.

 

Å ha tre unger og bruke barnehage, mens man jobber 80% samtidig som man har en samboer som er mye hjemme med barna, kan neppe kvalifiseres til ikke å ta vare på barna. Hvilken plant lever du på, det kan neppe være jorden?! Eller er det mer et spørsmål om hvilken tid liever du i da, 50 tallet?

[Anonym bruker]

 

En liten kommentar: når barna er over småbarnsalderen, blir de jo bare mer og mer selvstendig og kan hjelpe til også! Jeg trodde mitt selvstendige voksenliv var over jeg, inntil jenta mi passerte 3 år:) nå kan hun leke selvstendig eller på like fot med jevnaldrende, og henger ikke bare i skjørtet/puppen på meg lenger. Så her i gården er vi klar for nummer 2. Håper på tvillinger, for jeg vil også gjerne ha mange barn:)

 

Jeg har nok ikke tenkt å gå ned i stillingsandel likevel, men mannen min vil gjerne jobbe redusert en periode (2-3 år) hvis vi får flere barn. Det blir inntektstap for oss, ettersom han tjener bedre. Men vi har så vi klarer oss uansett, selv om vi ikke er velstående akkurat:)

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Hvor gamle er stebarna dine? Hvordan har de taklet å få en liten en å forholde seg til? Spør fordi jeg selv er i samme situasjon om ikke så lenge, bortsett fra at vi har hans barn bare vanlig samvær...

[ana baroma]

Et vennepar har fire barn og ansvarsfulle jobber (100%) begge to. Det er slitsomt, og betyr at fritiden blir en kabal som må gå opp hele tiden. I tillegg kan de glemme trening og venninner, fritidssyser er vanskelig når ungene er små. Nå begynner de å bli støre, og det frigjør jo en del tid. Men med struktur og ekte omsorg og kjærlighet har de greid å oppdra 4 flotte barn!

[♥Snulder]

Det er da ikke noe problem å ha mange barn, og ivareta jobb samtidig!!

Jeg har 5 barn og jobber turnus. Vil ikke påstå at jeg har mer struktur og større lager med omsorg og kjærlighet enn en gjennomsnittelig familie! Men jeg stortrives som mangebarns mamma, og har aldri sett ungene som en hindring til å realisere mine egne ønsker.

 

[Anonym bruker]

De er 7 og 8, det har gått veldig fint, ingen sjalusiproblemer. De er omsorgsfulle og engasjerer seg i den lille, leker, prater, ser i bøker, danser, synger. De koser seg sammen alle tre:)

[Anonym bruker]

Men får du tid til deg selv da, alene-tid, hobbyer, venninner? helgeturer?

Hvor gamle er barna dine, snulder?

 

Sjeldent med 5 barn i våre dager, er imponert:)

[♥Snulder]

Ungene min er 18,15,13,5 år og minsten er 15 mnd. Med de 3 eldste så var jeg alenemor i "ordets rette forstand"... dvs faren døde da de var små. Hadde full jobb, hus og gjeld som måtte håndteres. Gikk det og! Med de 2 minste har jeg selvsagt samboeren min som deltar like mye med ungene som jeg gjør:) Så jo da! Jeg har tid til foreldremøter og barnas aktiviteter og mine venninner og helgeturer med samboer. Det eneste som er vanskelig å få til med huset fullt er alene-tid sånn i hverdagen... Men..hva skal jeg med det da??? Har det helt fint jeg!