Å oppdra barna i en tro...

[PintSizedDictator]

Selv har eg bestemt meg for å ikke oppdra noen av mine barn innenfor noen spesiell tro. E hedning selv, men vet at jentungen på 4 lærer den kristne tro i barnehagen, slik hun vil gjøre på skolen osv. Spør hun meg om gud og jesus svarer eg som oftest med at jeg ikke tror på det, men at det ikke betyr at jeg har rett.

 

Syns det blir litt feil eg, å presse barna inn i en religion de ikke forstår konsetptet av. de e jo så små, og tror på det mamma og pappa sier de skal tro på. Som nevnt i tidligere innlegg så syns eg det e viktigere at de lærer litt om alt og heller får et åpnere syn ang. religion. Vil at min datter og det kommende barnet skal være fri til å selv velge det som e rett for de når de blir eldre, og ikke minst ha nok kunnskap om andre trosretninger til å ha respekt for andre mennesker valg.

 

Dette e ikke ment som en hets mot de som oppdrar barna i sin egen religion, bare min mening:)

[Bellinda]

Men når man da har en tro, som innebærer en del praksis, feks vi som er muslimer, og må be fem ganger om dagen... Skal man da feks be i sjul, på soverom etc? Og aldri kunne gå til moskeen (eller kirken for de som er kristne) med barna, måtte ha barnevakt hver fredag kl to feks... Hvordan løser man sånt, da, mener du?

[PintSizedDictator]

Dette var jo bare min mening.

 

Det e jo så klart opp til enhver hva de vil gjøre. Klart dere ikke skal skjule for barna hva dere selv tror på. Det gjør ikke jeg, men eg gjør det klart at eg ikke nødvendigvis har rett i min tro og at de har frihet til å velge selv hva de vil tro på

 

Min datter e av og til med farfaren, som e kristen, i kirken under høytidene. Gjør meg ingenting. Hun trenger å lære om andre religioner. Hadde eg vert kristen f.eks og gått i kirken hadde eg gitt henne valget om å bli med eller ikke. Klart, hun ville nok blitt med nå som hun e liten, men eg ville fremdeles gitt henne valget.

 

Man skal da ikke være nødt til å gjemme seg vekk, men man behøver heller ikke å "tvinge" barna.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Nå er ikke jeg kristen eller muslim for den del. Men jeg synes at du går glipp av et viktig aspekt ved det å ha en tro.

 

For de som er kristne er Gud, Jesus, den hellige Ånd osv virkeligheten. De tror (les: vet, opplever, kjenner) at dette er det riktige. Da er det ikke snakk om å "presse" barna inn i en religion. Nei, da er det snakk om å veilede barna til å leve i pakt med det man som foreldre ser på som avgjørende, ikke bare for dette livet, men for det som kommer etterpå.

 

For oss som ikke tror på dette, er det lett å se litt ned på det å leve dette livet som en forberedelse til det evige. Men som du sier, kanskje har de rett og vi tar feil. Og da ville det jo være fryktelig av de kristne å ikke gi barna muligheten til å oppleve det samme som dem?

 

Og dessuten, man kan ikke presse noen til å tro med mindre man driver massiv hjernevasking. Ja, det er større "fare" for at man tror på Gud som voksen hvis man vokser opp i et kristent hjem, enn hvis man ikke vokser opp slik. Men til syvende og sist må man selv velge hva man skal tro på. Og som kristne foreldre, eller muslimske, eller jødiske, ønsker man selvsagt at barna skal ha best mulig grunnlag for å velge det man selv ser på som det riktige.

 

For hinduer, hedninger og andre, vil dette naturlig nok være mindre viktig, siden det i disse religionene er mer fokus på gjerninger enn på tro. Man kan mene hva man vil om holdbarheten i noen religion, men så lenge man ikke isolerer barna fra omverdenen ved feks flytte i ghettoer med egne skoler osv synes jeg at man må forstå at de som har en tro ikke ser på det å "velge" religion som noe i likhet med yrkesvalg eller valg av venner.

[Bellinda]

Jeg vokste opp med at jeg skulle bli fri til å velge selv, og at man ikke skulle vise religiøs praksis hjemme...

 

Jeg ble muslim.

 

Kanskje ikke så lurt alikevel *fnise*

[Anonym bruker]

jeg vokste opp med foreldre som trodde de praktiserte religionen er muslim men den dag jeg sa jeg ville finne en jobb hvor jeg kunne jobbe med hodeplag og skjørt ble det kaos,jeg kunne ikke finne en slik jobb....som de sa: fikk jeg tilbud om jobb i skranken i posten men fikk den ikke pga.hodeplagg..har vært innom mange jobber og valgte å jobbe som fritidskontakt,ellers jobbet jeg i skolen og barnehage og det gikk greit. kommer til å oppdra barna mine etter min tro for det jeg tror på tror jeg på fordi det er riktig for meg og jeg vil jo gjøre det beste for barna mine...

[Klikk]

jeg har tenkt litt på dette. Tror ikke at barn kan presses inn i noe som helst. Jeg har sønndagsskolen av og til med treåringer. Ser at de kommer dit fordi de har det fint der. Og en dag var det en gutt som var veldig optatt med å leke og absolutt ikke ville være med på andakten. Og da tenker je at så lenge han ikke forstyrrer de andre er det greit at han sitter for seg selv med det han holder på med. Tror ikke det er bra å tvinge barn inn i sånt. selv om jeg er kristen selv og selvfølgelig ønsker at barna mine skal være kristne, men de må ta sine egne valg når de er voksne nok til det. det erneste jeg kan gjøre er å være med å bygge en bro for dem. men så velger de selv om de vil gå over den eller ikke! :*)

Bare mine tanker rundt dette...

[frodig]

Jeg blir litt lei av at folk skal være så nøytrale til absolutt alt hele tiden.

Jeg mener at det går an å oppdra sitt barn i en tro SAMTIDIG som man lærer barnet å bli åpen for diskusjon, et lyttende vesen og respektfull overfor andre mennesker med annet livssyn o.l.

Jeg mener det er en stor misforståelse å frata livet substans for å oppnå fred.

 

"Ja til et fargerikt fellesskap"- for å få til dette må man faktisk tilsette litt farge.

Kristne, muslimer, budhister, jøder..

Man skal ikke være så redde for å prege sitt eget/barnas liv med det andre ser på som sært. (selv om vi bor i et smalt og trangt land...)

[fremtidoghåp]

Jeg ville bare si at jeg synes det er fint at du lar barnet ditt være med farfar i kirken.:-)

 

Men jeg tror ikke at det går an være helt nøytral.Vi formidler verdier med alt vi er og alt vi har -eller ikke har!

 

Jeg husker vi hadde en samtale om dette på et sosialkontor jeg jobbet ved en gang i tiden. Innimellom andre ting hadde jeg et par bilder påskrevet et bibelvers hengende på døren og oppslagstavlen min. Det var oppmuntrende og gode vers, overhodet ikke egnet til å skremme noen vekk! Tvertimot, de var ord til oppmuntring. mange var det som kom gjennom døren min som trengte oppmuntring. Jeg vet ikke om noen overhodet la merke til disse bildene innimellom alt annet, men de hang nå der.

 

Vi hadde da en diskusjon om at jeg kanskje ikke burde ha dem der, fordi jeg burde vise meg nøytral. I løpet av samtalen husker jeg at jeg kommenterte to ting: Det ene var bildet av den store flotte båten som hang på kontoret til en av sosialkuratorene. Menneskene som kom innom vedkommenedes kontor, kunne ikke i sin villeste fantasi ta seg råd til å kjøpe en slik båt som kuratoren hadde.

 

Det andre var ett av bildene til en av dem som jobbet med barnevernssaker. Et flott bilde av en tilsynelatende lykkelig kjernefamilie. Alle vet at dem som kommer i kontakt med barnevernet selv neppe har en lykkelig familiesituasjon. Kanskje noen ville følt seg støtt over bildet av denne strålende kjernefamilien?

 

Poenget mitt var ikke at disse bildene burde ned fra oppslagstavlene. Om båten og familiebildet var blitt tatt ned, ville likevel andre verdier blitt formidlet gjennom det som var igjen. Eller gjennom andre ting, som størrelsen på kontoret, fine klær, at vedkommende i det hele tatt hadde en jobb (noe sosialklienter ofte ønsker at de selv hadde hatt). Poenget mitt var ikke at alt som kan formidle verdier bør fjernes. Hensikten min var å få frem at vi ALLE formidler verdier, selv når vi tror vi er helt nøytrale!

 

Jeg tror altså at nøytralitet er nokså urealistisk. Uansett hvor hardt vi strever, vil et barn for eksempel ofte kunne høre på stemmen om dette er noe mamma MENER eller bare noe hun sier.

Vi bare må heller prøve å være oss selv på godt og vondt. Formidle de verdiene vi føler er riktige, så får det være opp til barnet å velge selv når han eller hun blir gammel nok.

 

Selv er jeg kristen og forteller gjerne barna mine om Jesus. Jesus ønsket jo at vi ikke skulle holde barna utenfor. Han sa noe slikt: "La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til."

Jeg ønsker ikke å hindremine barn i å bli kjent med Jesus, og se at spesielt eldstemann synes det er godt å kunne be til Jesus. Men jeg presser heller ikke mine barn. Jeg sier at alle må få tro det de vil. Jeg synes derfor at du svarer din datter klokt, når hun spør deg om Gud og Jesus. Du sier at du ikke tror på dette, men at det ikke betyr at du har rett.

Jeg ønsker deg og jenten din alt godt! :-)

 

[Barn nr.4]

Ville bare si at jeg er helt enig med deg,HI. Praktiserer samme verdier som du forteller om. Er glad for å lese om flere som tenker som meg. Jeg mener ikke at alle skal gå rundt og prøve å være nøytrale som om det skulle være et mål i seg selv. Men voksne som har sin tro, bør være bevisste i fht.til sin tro. Dette dersom de skal la barna gjøre sitt eget valg når de blir gamle nok til det. Vi blir påvirket av det som skjer rundt oss,enten vi vil eller ei, liten som stor. Det er nok fort gjort å påvirke barna sine på å bli tilhenger av en spesiell religion dersom man dyrker denne selv. Tror da at man må være obs. på gi barna mulighet til å få tilgang på flere livssyn, hvis dette skal bli riktig. Dette er nå min mening..