Grr, sinna på mannen min nå!

[Anonym bruker]

Mannen min er helt betatt av datteren sin! Han bruker aldri navnet hennes, han sier aldri annet enn"Prinsesse" til henne. Nå har hun begynt å si det sjøl...

 

Det er 3 gutter og ei jente i huset. Han syns det er jenta, 2,5-åringen, som skal regjere alt, og jeg er så lei av at han ikke greier å bestemme over henne! Særlig fordi hun er i trassalderen og kan prøve å skrike til seg månen, om hun fant på det. Mannen min greier ikke være streng eller konsekvent - men det gjelder bare jenta. Han kan glatt kjefte 7-åringen, en gutt, huden full, såpass at jeg må si til han "hør her, han er fortsatt liten!"

 

Han venter veldig mye modenhet av de største barna, og venter at de skal motta og skjønne lange beskjeder - men som alle veit, er det begrensninger på hvor mye verbal info det er vits i å gi 6-7-8-åringer, men dette mener mannen min burde være grei skuring, "de skjønner det godt sier han"

 

Mens jenta skal han "babyfisere". Hun blir 3 til våren, men fortsatt legger han henne flat på stellebordet når han skal bytte bleie på henne... det høres kanskje ikke så rart ut, men i det siste er det blitt enda mer tydelig, for vi har jo en liten en på 9 mnd, som nå er så spretten og rakrygget at han ikke kan ligge på stellebordet mer. Så han skiftes på stående, men prinsessa legges ned og stelles og dulles. Det blir litt symbolsk, i mine øyne.

[KristianL]

Du ser sikkert mye som ikke kommer frem her hvor han spesialbehandler henne. Men akkurat dette med bleieskift og stellesituasjoner syns jeg det blir litt for dumt å henge seg opp i. Stellebord er det jo helt greit å benytte så lenge et barn bruker bleier syns jeg da, og bare fordi at den ene ungen ikke vil ligge i ro på stellebordet lenger, så betyr jo ikke det at man ikke kan ha det andre barnet liggende der om dette barnet finner seg i å bli skiftet på på denne måten.

[Anonym bruker]

HI:

Det er bare et symbol på det hele... hun er jo i trassalderen, og spreller og herjer der oppe også ser du, det er nesten farlig syns jeg. men ikke ta babyen fra min mann.... alt i alt skulle han ønske at de andre ikke trengte noe som helst oppmerksomhet, virker det som. i høst har vi feiret to bursdager - de andre barnas - pluss en barnadåp. I alle tre merkedagene har gubben fokusert helt sneversynt på vesla. Han klarte ikke en gang å be gjestene til bords i dåpen, som jeg skulle ha ham til mens jeg satte maten fram:, han gikk inn i stua der alle satt og så på henne og sa: Prinsesse, skal vi sette oss til bords?

[animal]

Si til ham at han forskjellsbehandler barna, og at hvis han fortsetter slik kan det skape misunnelse og adferdsvansker. For ikke snakke om hva det å ikke sette grenser for jenta kan føre til. Det er vel og bra å styrke selvtilliten til barna, men høres ut som om han syns jenta er verdens navle, og den holdningen til seg selv kan vel fort bli litt slitsom når hun blir eldre og ikke så liten og søt lenger.

 

Han må jo bare få lov til å være glad i den lille jenta si, men det er kanskje sunnere hvis ikke disse følelsene hele tiden kommer til utrykk i ord og handlilnger. Hvis han leser litt om barnepsykologi vil han sikkert finne ut at slikt ikke er sundt for den lille prinsessa hans.