Har jeg bare vært heldig???

[Næsningsfrua]

Jeg ble sammen med en mann som hadde to barn fra før, og det samme hadde jeg.

Etter et halvt år ble det snakk om å flytte sammen, og da satte jeg mine betingelser........

Jeg oppdrar mine unger (i manges øyne) ganske strengt, og forlangte da at mine regler skulle følges, i og med at han skulle flytte inn til meg.

Det går på helt grunnleggende ting som bordskikk, folkeskikk, rydde etter seg osv.

Jeg mente at det kunne ikke våre ett sett regler for mine barn, og ett for hans.

Og det var han enig i.

Jeg skal ikke si at det har gått knirkefritt, men unger skjønner rettferdighet, og hvis de var uenige var det bare å appellere til rettferdighetssansen deres.. Hvorfor skulle de få lov til ting mine ikke fikk lov til?

Har da hatt mine runder med deres mor etter at de har beklaget seg, men har bare sagt at sånn er det bare!!!

Vi har det bra, og ungene kommer selv når de vil, de er så store at vi ikke forlanger at de SKAL komme annenhver helg, men de aksepterer også at det ikke passer for oss alltid.

Unger klarer å se at det er forskjellige regler forskjellige steder, og tilpasse seg, de som påstår annet undervurderer dem!

 

Ble litt rotete, men meningen kom vel fram?!?

[Anonym bruker]

Jeg har stor tro på strenge regler. Jeg fikk en streng oppdragelse selv.

Når det gjelder fellesbarnet så har vi et system at den strengeste regel gjelder om det er konflikt mellom hva vi to som er foreldre ønsker. Dette går forbausende knirkefritt.

Når det gjelder hans barn gjelder ikke denne regelen. Han oppdrar dem, og ligger lista for hvordan de skal oppdras. Den er i min mening ikke lagt veldig høyt.

Min mening er at om det er ulike regler for hvordan barna oppdras, da har en konstant konflikter.

Og er ikke å anbefale. Jeg prøver å ha en dialog om hvordan vi skal ha det i hjemmet, han vil ikke snakke med meg om dette, for han sier at det ikke er dialog jeg er ute etter, men jeg er ute etter på min måte, eller ikke i det hele tatt. Det har jeg tatt til etteretning, og sluttet helt å blande meg inn. Det er ikke en ideell måte å ha det på i hjemmet.

Heldig vet jeg ikke om du har vert, men flink kanskje :-)

[Gjest Antarctica]

Veldig bra at du var klar mot din mann om dette, og at du ikke gir deg fordi om du i starten blir "upopulær" i ungenes øyne. Er du konsekvent, så ser de i alle fall at du er rettferdig, og at du er til å stole på. Og DET setter alle barn pris på - det gir trygghet.