dritgrei hei hei! Skrevet 14. januar 2007 #1 Skrevet 14. januar 2007 for dere som er våkne nå skal sikkert være våkne en stund... VI har hatt en deilig søndag spill og besøk og tv og storm og god mat og alt! Jeg er veldig veldig glad i lille fine familien min! Hurra og god jul! Ofte tenker jeg på at hvis man klarer å roe seg ned med vissheten om at man har tatt et valg... eller.... Når jeg kjenner i hjertet mitt, er jeg ufattelig glad for det valget jeg har tatt... Valget om å lage denne familien og satse på oss - det er en god følelse som skaper ro i hjertet, en ro jeg har lengta etter så lenge jeg kan huske.... Nå starter livet og det er så stas! ..... og da er det deilig å legge seg!
Ronja65 Skrevet 14. januar 2007 #2 Skrevet 14. januar 2007 Jeg er også uerhørt takknemmelig for min flotte famile:-)..For noen år siden tok jeg et valg om å flytte fra de eldste barnas pappa. .......... Men jeg er gla for mitt valg, det har gitt meg verdens beste samboer. som er rik på kjærlighet... ..Er også takknemmelig for mine 4 herlige unger det på tross av at min 15 årige sønn har lakenskrekk, og brukte en halvtimme på og true med at han kun skulle bo hos sin pappa i fremtiden:-) Fordi hans mor er supermega teit, som ikke lar han sitte oppe og spille pc-spill, hele natten, når han skal på skolen!!!!...Nå ligger han og sover søtt og jeg er kjempeheldig som har han:-)) Ja, dritgrei hei hei. Jeg har også tatt noen valg, på godt og vondt. Det er fint at vi alle fått det på avstand, så at vi kan se at valgene var til det beste:-))
dritgrei hei hei! Skrevet 15. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 15. januar 2007 de der sinte 15 åringene er fulle av kjærlighet de også heldigvis... Jeg krangler vel ca 70% av tida når jeg er på konfirmantleir, men de 30 siste % er fulle av glede og varme og nærhet og skjørhet og latter og tårer og alt - det bobler av alle slags følelser - jeg liker dem godt! Det er fint at vi koser oss med familiene våre... Jeg har mange ganger tenkt at Historiene om de store familiene her inne har gjort meg litt vemodig fordi jeg er født i en familie hvor kunnskap og litteratut og digre diskusjoner har hatt størst plass - ja æsj gidder ikke forklare, men det har gått opp for meg at jeg kan lage en familie selv hvor fokuset kan være på det trygge og varme og morsomme, så kan vi såklart diskutere ting etterhvert, men det er artigere å diskutere med folk man kjenner....... Ja som du skjønner og som sagt... Jeg valgte å flytte fra familie og venner, men jammen er jeg takknemlig og glad for at jeg gjorde det! :-)
Tiggywinkle Skrevet 15. januar 2007 #4 Skrevet 15. januar 2007 Høres ut som meg det, Dritgrei. Jeg har også endelig funnet roen etter mange års rastløshet og søken etter noe som jeg egentlig ikke visste hva var. Nå har jeg ro og harmoni, en flott mann som er glad i meg og alle barna våre. Vi prioriterer familien og å gi barna en trygg base, fyllt av kjærlighet, humor og omsorg for hverandre. Når jeg ser på de flotte greie barna tror jeg vi har lykkes også:-)
dritgrei hei hei! Skrevet 15. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 15. januar 2007 Den rastløsheten gjorde meg sprø... ingenting var bra nok, jeg flyttet og pusset opp og studerte og lekte med venner og reiste og alt, men jeg fant aldri roen i kroppen så fant jeg kjæresten min og jeg kjente fort at det var dette jeg lengtet etter... en som kunne gi meg trygghet og spark i ræva og ører og hjerte og vett og motstand... en som gir meg verdi, en som gir livet mitt verdi - det er helt utrolig! Og som deg Tyggivinkel har roen senket seg som sagt, og jeg jubler inni meg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå