store storesøsken på ultralud? (samme som på 3.trimester)

[♡ wims]

jeg spør her inne for alle dere har vel vært på ultralyd og kanskje noen kan svare meg:

 

jeg har en sønn på 8 1/2 som er en relativt oppvakt og moden gutt. han har så utrolig lyst til å være med på ultralyden i morgen. og både samboer og meg selv kunne godt tenke oss å ha ham med.

 

på arket fra ullevål står det "små barn har ikke glede av undersøkelsen" og det stemmer sikkert. jeg er dog nokså sikker på at han ville hatt UTROLIG stor glede av det og siden vi allerede er nokså sikre på at det står bra til inni magen (var på en UL i romjula) vil det mest sannsynlig bare være en helt fantastisk spennende opplevelse. og han er jo svært opptatt av dette han - som storebror.

 

hva sier dere? er det noen som har hatt med store storesøsken, og hva har i så fall reaksjonene vært (både på sykehuset og hos barnet)?

 

veldig takknemlig for svar

[Gjest]

Bare tenk på hva dere skal gjøre med ham dersom det kommer dårlige nyheter ...

Hørte et tips til noen andre som vurderte å ta med barn at dere kan alliere dere med en voksen som venter på gangen sammen med ham mens selve undersøkelsen pågår, og dersom alt er i orden kan han komme inn og ta en titt på slutten av timen ...

[♡ wims]

ja, jeg tenker masse på det. nå har vi altså vært på en UL der de gikk gjennom alt av kontrollpunkter og alt så helt bra ut. det vil med andre ord si at det er ingen indikasjon på at det skal være noe galt.

 

var på kontroll hos legen på onsdag og hørte hjertelyden som lå på sine sedvanlige 150. man har selvsagt aldri noen garanti. og eventuelle triste nyheter hadde vi jo måttet formidle uansett...

 

det er vel en god idé å "vente på gangen" til det er trygt for så å komme inne.

 

takk for svar

[stabilo]

Jeg hadde med mine på 7 og 8 år. De satt på gangen mens vi sjekket at alt var ok, og så hentet min mann de etterpå. De satte veldig pris på å få se sin lillebror/søster på skjermen og prater mye om det.

[Prøver igjen :-)]

Jeg syntes det burde vurderes nøye.

Grunnen til dette er fordi jeg har erfaring med dårlig nyheter på UL.

Jeg ble gravid i april 06. Var på første ul i uke 7+2. Alt bra.

Neste ul var i uke 12+5. Alt kjempebra (nakkefold og neseben og alt bra). Ny ul uke 19. Alt kjempefint. Babyen hadde 4 hjertekammer og alt var bra. hjerne var fint utviklet, nyrer, tarmer og hun svelget og tisset bra.

Alle disse 3 ul tok jeg på Volvat. Betalte for privat ul, fordi jeg ikke fikk ordinær ul på rikshospitalet før i uke 22, det var alt for fult.

 

Så kom den ordinære ul, uke 22. Denne gangen tenkte vi å ha med sønnen min på 9 år, siden han hadde mast om å få være med på ul han også. Tenkte at det måtte være greit, siden alt ser bra ut og det skal mye til for at babyen var syk nå. Hadde jo fått sjekket henne 3 ganger allerede.

 

Han ble heldigvis IKKE med.

 

Når vi kom på Rikshospitalet og kom inn til jordmor startet marerittet. Hun målte først hodet og lengde på ben. Så etter litt, så stusset hun over at hun ikke fikk hjertet ordentlig inn på skjermen. Hun tilkalte en annen jordmor for å få hjelp....de holdt på i 10-15 min før de sa at de ikke kunne finne aktivitet i venstre hjertekammer. Ble sendt over gangen til Lege. Han hadde mye mer avansert apparat og holdt på i ca 30 min uten å si et ord. Jeg bare lå å gråt. skjønte at noe var alvorlig galt. Til slutt tilkalte legen Overlegen. Hun sjekket dette i 40 min. Tilsammen lå jeg i 2 timer å ble sjekket, før beskjeden kom.

 

Babyen hadde HVHS. Hypoplastisk venstre hjerte syndrom. Manglet venstre hjerteklaff og div. Som overlegen sa: ikke forenlig med liv.

Svangerskapet ble avbrutt i uke 23.

 

Jeg takker høyere makter for at min sønn ikke var med på dette, det var ille nok for han å få beskjeden når jeg hadde fått roet meg ned og hadde styrke til å forklare han hva som var galt med babyen.

 

Derfor mener jeg at ingen barn skal være med på ul, i alle fall ikke før man har sjekket og dobbeltsjekket at alt er bra.

Det kan skje at de ikke oppdager ting på ul litt tidligere i svangerskapet som oppdages senere. Og det er ikke for barn....mener jeg da.

 

Masse Masse lykke til på ul i allefall. Håper og tror at alt er bra med babyen deres :-)

 

Jeg er gravid igjen og skal ha tvillinger nå, skal på ul igjen til onsdag selv. det blir min 6 ul og jeg er i uke 14 i morgen. blir fulgt opp veldig nøye nå pga forrige svangerskap og fordi det er to inni meg.

 

Men som sagt, lykke til, ul er som oftest en vakker opplevelse.

 

Stor klem Nina

[♡ wims]

huff av meg, for en fryktelig historie...men godt å høre at det så langt er bra i dette svangerskapet.

 

jeg føler liksom at jeg både har sjekket og dobbeltsjekket og føler meg akkurat nå rimelig trygg. selvom jeg jo VET at det er jeg ikke nødvendig vis...

 

[Gjest]

Jeg er helt enig med Nina, små barn bør ikke være tilstede.

 

Selv var jeg til UL for 4. gang da min eldste på 12 1/2 og voksen for alderen var med i bilen fordi vi skulle videre etter UL.

Han var HELT forberedt på at han ikke kunne komme inn og at han bare var med inn til ventesonen for å slippe å sitte i bilen.

Han visste også at mormor ville komme helt uten forvarsel dersom noe var galt med babyen. Da ville ikke vi andre komme ut hans vei fra UL

Det var JM som foreslo å hente inn gutten da hun var ferdig med jobben sin, siden hun viste at han satt der.

 

 

Yngstemann på 9 er nå rimelig fornøyd med bilder og spark.

Vi har hatt en samtale om nettopp hvorfor han ikke kan være med.

9-åringen er meget oppegående til sin alder og han forsto meget godt hvorfor han ikke kan være med til tross for at han hadde veldig veldig lyst til å se ekte og levende bilder.

 

Jeg var fryktelig i tvil på om eldstemann skulle få komme inn og jeg hadde uten tvil latt ham være igjen på gangen ved en annen anledning også.

De er for små til å handtere seg selv ved bad news sammen med mors og fars reaksjoner.

Vi vet ikke selv hvordan vi vil reagere, ikke engang om man har opplevd tragedie tidligere og derfor bør ikke barnet være førstehåndaobservatør til dette.

Vi må få tid til å fordøye det selv før vi formidler det til håpefulle storesøsken.

...syns jeg..