Hadde dere blitt?

[Anonym bruker]

Legger dette inn her, så jeg kan trykke 'anonym'...

Hadde dere blitt i et forhold der:

 

Jeg føler vi er bare venner

Sex'en er ca. 1 gang i året?

Har ett barn vi er veldig glad i

Krangler om de mest kjedelig trivielle ting.

Har 'slitt' i flere år med kommunikasjonen.

Sitter på hvert vårt rom de fleste kvelder.

Føler meg helt nøytral overfor han.

Savner han ikke når han er på tur e.l

 

Er begge i midten/slutten av 30-åra...

[Attpåklatten :-)™]

Jeg hadde nok ikke det tror jeg.........Det er klart det er lett å si. Jeg har selv vært mange år i forhold (tidligere) som jeg visste ikke kunne vare for min egen del, ei heller barnas. Det må være noe grunnleggende i et forhold for at man skal ville satse. Har dere det? Er dere glad i hverandre? Respekt for hverandre? Etc. Å holde sammen for barnas skyld, er vel noe av det mest misforståtte man kan gjøre tror jeg. Barn er de første som senser at noe er galt. Dere er jo såpass voksne at dere bør finne ut av dette. Snakk sammen, det er bud 1. Og si hva dere føler og hva dere ønsker fremover. Hvor ser dere at dette evt er om 5 år?

Det er dumt å bruke mange år på å mistrives i hverandres selskap, det har ingen av partene godt av i lengden.......

HÅper dere kan finne ut av det og finne gode løsninger for dere alle tre.

Lykke til!

[Maud]

Hva er dine egne grunner for å bli da? Du har tydeligvis levd i dette en stund, så det må jo være noe som holder deg der. Har dere gjort noen aktive forsøk på å få det til? Jeg anbefaler familievernkontor. Hvis dere kommer med bestillingen "Se om dere har nok felles til å fortsette å være sammen", så får dere brukt tiden konstruktivt. Hva vil mannen din da? Er han enig i at forholdet ikke er som det burde være?

 

Jeg ble selv alene da jeg var 31 og er nå lykkelig gift. Vet derfor at gresset kan være grønnere på den andre siden. Det er ikke lett å vite hvordan ditt forhold er, du nevner bare de sidene som viser avstanden mellom dere.

[Dailis]

Så lenge dere er venner så kan det andre komme tilbake igjen.

Jeg ville nok blitt.

Et forhold som brenner hele tiden vil etterhvert brenne ut.

 

Så lenge vennskap og respekt er der, så kan mye gjøres.

Lidenskapen i et forhold vil komme og gå. Den kan være borte i uker og måneder, men også i år.

Ekteskap er vel noe slikt som 90 % arbeid, så man må jo gjøre noe, men noen ganger orker man kanskje ikke. Det er vel blandt annet det som er i de onde dagene.

Klarer man å jobbe seg igjennom så får man etterhvert en annen type kjærlighet, og forelskelsene vil komme igjen, om bare det grunnleggende er på plass, som vennskap og respekt.

 

Men man kan ikke leve i krig, i alle fall ikke over tid, og ikke når det er barn i bildet. Og det er jo forskjellig hvor mye man orker å jobbe, og hvor lenge slike lidenskapsløse perioder man orker å leve i.

 

Jeg og min mann har bare vært venner i i alle fall ett par år nå. Men pluttselig løsnet noe, og ting er anderledes.

 

Såør han hva han ønsker med forholdet, og om han vil jobbe med dette.

 

Hvor lenge har det pågått?

 

Nå har vårt forhold bare vart i 8 år, men det har svingt en del, men vi blir bare mer og mer glad i hverandre, om det så går i rykk, hehe.

 

Lykke til. (beklager at det ble så hakkete her)

[Ronja65]

Vanskelig dette. Jeg valgte selv å gå ut av et langvarig forhold. Men da hadde vi prøvd alt, bla familierådgivning.

 

Familerådgivning er hvirkelig og anbefalle det hadde stor hjelp for meg og eksen, både da ting var vanskelig og da forholdet var over. Idag så sammarbeider vi veldig godt om barna. Men jeg er veldig lei meg for at de ble skillsmissobarn. Samtidig som jeg er gla for den nye flotte familien vi er i dag.

 

Tenk deg godt igjennom, søk hjelp. Det er mitt råd. Sexen kan dere også få hjelp med hos en sexolog. Det tror jeg kan være nyttig.

 

Ikke glem, daglig berøring, ikke nødvendigvis sexuell:-) gir utsøndring av oxytocin, nemlig kjærlighetshormonet. Som vi hadde masser av da vi var nyforelsket:-). Vi berør barna våre hele tiden, det gjør underverker for både dem og oss.

Så et lite kjærtegn hver dag, kan redde mangen ekteskap tror jeg:-)

 

Lykke til.