Her kommer jeg.....

[Karine *på tjukka!! ;)]

Ja, da hører jeg vel kanskje til her jeg da.....

 

Har en sønn på snart 9 mnd, og 2 juledag ble jeg alenemor. Valgte selv å pakke kofferten og dra fra faren etter mange mnd med krenkelser.

 

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal angripe hverdagen fremover, så hvis noen har noen gode råd å komme med så takker jeg på forhånd.

 

Må jo si det at jeg føler at hele sjelen min ble mange kilo lettere når jeg flyttet ut, men jeg føler meg likevel helt tom.... Kanskje det bare er naturlig?

 

Folk spør meg hvordan jeg har det, og jeg svarer at jeg har det bra, men det er jo bare tull. Jeg vet jo at det var mitt valg å dra, men det gjør det vel ikke noe mindre vondt av den grunn?

 

Etter å ha hørt mange nok ganger at man ikke duger til noe så tror man jo på det etterhvert. Og jeg må si at selv om jeg stadig hører at jeg kommer til å klare meg helt fint så klarer jeg ikke helt å tro på det..... Det kommer sikkert etterhvert.. Håper det hvertfall.....

 

Folk spør om jeg savner han, og da vet jeg ikke helt hva jeg skal svare jeg..... Jeg savner NOEN, en som er glad i meg for den jeg er, men jeg tror ikke jeg savner han....

Er dette logisk? Jaja, en vakker dag kan det jo hende at jeg får ryddet opp i disse tankene......

 

Klem

[Gjest]

hei,

 

synes du er super modig som sto opp for deg selv

jeg er og alene mor, men har vært alene fra dagen jeg fant ut jeg var gravid så kan ikke sette meg inn i situasjonen din. MEN ting er tunge i starten og etter hvert blir hverdagen som alenemor lettere når rutinene kommer på plass synes nå jeg. men jeg må jo si jeg savner å dele alle gleder og sorger med en annen voksen person, MEN er glad jeg har valgt å heller finne en som kan respektere og elske meg for meg, enn barnefaren bare fordi han er barnefaren. for selv om man er foreldre sammen så er det ikke dermed sagt at man kan leve sammen. noe velger det og misslykkes, noe velger det og lykkes, man vet aldri hvordan det ender. men du har jo prøvd og har funnet ut at det ikke går for din egen skyld, og det gavner barnet ditt i det lange løp synes nå jeg! har selv vokst opp i et konflikt fylt hjem og ønsker alle barn skal slippe det! så stå på og ikke gi opp! what dosent kill you will only make you stronger.. klisje kanskje.. men duger for meg

[Karine *på tjukka!! ;)]

Tusen takk Det var godt å høre/lese.....

 

Jeg vet at folk med mye "værre" forutsetninger enn meg klarer seg kjempe fint, så det går nok bra..... Tenk positivt! Hehe....