Sen m Språk :o((

[kvirrevirrevitt]

Jenta vår er 2 år og 9mnd, og hun snakker veldig lite. Har sagt MANGE ord, men hun bruker dem så lite, kan ofte ta lang, lang tid før vi hører henne bruke et ord igjen etter første gang. Eller så har hun "dilla" på et ord en periode for så å slutte helt, eller vente veldig lenge med å bruke det igjen. Selv om hun har sagt mange ord (fler enn vi kan telle) så er det akkurat som om hun bruker et begrenset antall om gangen. Å sette samman fler ord om gangen skjer det lite av, selv om det har skjedd at hun har lirt av seg en kort setning (den lengste har vært fire ord, men det var bare en gang..) så er det bare no'n få "gjengangere" på to ord..

 

Uttalen er veldig dårlig, så det er ikke alltid jeg får med meg hva hun sier, men det er aldri sjans i havet om å få henne til å gjenta, -da bare mumler hun noe (men kjapp til å gjenta hvis det er noe hun vil ha, som f.eks kake eller melk.. )

 

Hva er den "korekte" måten å forholde seg til dette på ? Skal vi drive å "rette" på uttalen? Skryte i lange baner når hun sier no? (Vi skryter jo selvfølgelig..) Hun viser god fortåelse for hva vi sier til henne.

 

Noen som kan hjelpe?

 

Hører med til historien at hun er eldst, ikke mange lekekamerater ( går i barnehage deltid, men trives ikke så godt) og at vi er tospråkelig (engelsk) familie (pappa snakker norsk til henne, men snakker m sterk aksent og gramatisk feil..)

[DelabeB]

My writing på norsk is not so good just yet...so I will answer in engelsk if that is OK!

 

We are also tospråklige family...I am American, my husband is Norsk...each of us speaks only in our only language to our son, who is 2 years old this month. He goes to barnehage fulltime and really loves it. I was worried about how his language would develop earlier, so I discussed things with a speech therapist friend of mine. She told me that bilingual (tospråklig) children usually do one of two things...they will either pick a dominant language to work in, or they will not say anything at all--until one day, then they will begin speaking ! It is there way of dealing with the confusion of two language sets. The most important thing to make sure of is that they understand you, even if they are not speaking a great deal. With our son, who speaks a lot, he speaks probably 75% Norwegian, and the rest in English....I was worried for a bit about his English, but he always understands me in English--so they tell you just to not give up and keep speaking in your own language...eventually they catch both languages.

 

It is very important to read to them, in both languages, and sing to them, maybe even have some kids programs in both languages...and ask a lot of questions...but exposing young children to two languages is WONDERFUL...

 

Don't give up, but if you are concerned, I think your helsestasjon probably could assess her to see where she in with language.

 

Lykke til!

 

 

[nybebis]

Hello.

I have heard of bilingual kids that hardly speak for ages and then suddenly talk long sentences around the age of 3. I don't think you need to worry. But at the health clinique where I go ( I have a bilingual kid too), they say to allways look out for signs of hearing problems, it can slow down the speach development. It might be worth just checking out ;0)

[sistemannpåvei]

hei.

hos oss, hvor far er amerikansk og jeg norsk hadde vi endel problemer med språket til første mann. han ble født i amerika og bodde der i 1 år før vi flyttet hit. nå, da han er 4, har han så smått begynt å jevne seg ut med andre på sin alder. råd jeg fikk av helsesøster var at vi skal snakke det språket vi er tryggest på til dem. altså bør min mann heller snakke riktig engelsk enn feil noprsk hvis du forstår hva jeg mener. Min datter på 3 derimot har aldri hatt problemer, men hun snakker heller ikke så mye engelsk. hun har på en måte 'tatt avstand til det'.

mitt forslag er å jobbe mest med å få inn den norske delen (hvis du bor her, ellers motsatt!!), siden det er på norsk barnet vil lære fagene på skole. Engelsken får de inn uansett. har du forresten merket at barnet ditt er spesielt god på andre ting? noen ganger er det nemlig så enkelt at de heller bruker tiden på å lære seg noe annet. Min sønn f.eks er et geni på spill og data greier. jeg kjøpte lærespill til ham, og nå er vi oppe i 8 års trinn på ett av dem, mens min datter ikke klarer å få figurene til å bevege seg engang. lol. alle er forskjellig

[goldielocks]

my parents lived in london when my older brother and i were born,

mum who was norwegian spoke in norsk and who is scottish spoke english.

my older brother didn't say a word! so they took him to a logoped and were told that he was confused and that they should choose one language. so english it was.

they didn't even bother trying norwegian with me.

So at the age of 16 i started learning norwegian, i live in norway now.

But i must say i am a bit annoyed they didn't try with me, it would have saved all the years i've had struggling to learn norwegian!!!! i could have got it in me for "free" as a small kid!

something to think about......

[Anonym bruker]

Firstly, at age 2 kids are actually "on track" speaking 2 word sentences. The basic rule is "number of years, number of words per sentence".

 

So if I were you I wouldn't worry at this stage. I'm sure if you have a word with your Helsesøster she'll put you at ease.

 

There are children who are only speaking one language at exactly that same stage, so really I wouldn't worry. My oldest didn't start saying words until he was over a year old, and my youngest is a year old now and doesn't really say words either. But I know other children of 10 months who know several words.

I just don't bother comparing with others.

 

My eldest has since developed his language skills very rapidly and now speaks both languages well allthough his Norwegian is stronger. He's been assessed as now being well ahead of the expected stage according to his age. I'm sure your child will suddenly start talking as well. We're at the point now where we wish for it to be quiet for more than 2 minutes at a time!

[Anonym bruker]

For alt du gjoer, IKKE RETT PAA HENNE!

Hvertfall ikke direkte.

 

Skal gi deg et eksempel, saa er det lettere aa skjoenne hva jeg mener.

 

La oss si at istedetfor aa si "vann" sier din datter "mann".

Naar hun ber om aa faa "mann" sier du noe som "Jada, du skal faa VANN."

Ikke "Nei, det heter ikke MANN, det heter VANN."

 

Barnet ditt trenger oppmuntring, ikke korrigering.

Dersom hun laerer to spraak samtidig, er sjangsen stor for at hun har masse ord i hodet, men ikke lar dem komme ut enda.

 

Jeg jobbet med et to spraaklig barn med samme problem.

Utrolig vanskelig aa forstaa barnet, men en dag var det som om noen hadde aapnet en krane... en mix av engelsk og spansk kom ut. Jeg fortalte barnet at jeg ikke kunne spansk, saa han maatte ta det paa engelsk og jammen gjorde han det ikke.

 

Saa ikke fortvil og ikke kritiser.

Bare si tilbake ordet slik det skal sies.

 

Fra en barnevernpedagog.

[Anonym bruker]

Det er vanlig at tospråkelige er litt senere i starten, men de tar det fort igjen. Jeg ville ikke ha vært så bekymret. Plutselig snakker hun.