Å involvere ungene for tidlig i nytt forhold

[Anonym bruker]

Må bare si, jeg er alene med ungene og ikke i noe forhold nå.

 

Har bekjente som også er alene med sine barn. Og jeg ser de involverer ungene nærmest med en gang. Ungene knytter seg jo også til disse nye personene, og det er trist for dem når forholdene ryker.

 

Nå sist var det blitt slutt mellom en bekjent og hennes type. Hun hadde involvert barnet sitt etter 2 uker, og typens barn. De to begynte å se på hverandre som søsken da de hele tiden ble omtalt som det. Det har vært snakket om "når vi flytter dit" fra første stund. Men saken er at de ikke har vært sammen mer enn 5 måneder nå, og så er det slutt. Dette er det fjerde forholdet det ene barnet er involvert i. Og jeg synes synd på barnet. Det tar nok ikke lang tid før neste forhold er på banen, og runddansen starter igjen.

 

Jeg er som sagt også alene med ungene og har hatt et par små forhold etter at det ble slutt med barnefaren. Ungene har truffet disse mennene, men ikke som annet enn venner jeg har hatt på besøk. Dvs. de har ikke vært her om morgenen eller involvert i livet til barna. Jeg vil nemlig være veldig sikker før ungene blir involvert.

 

En gang er greit å feile vedr. dette. Men ikke gang på gang på gang. Det er da det blir sårt for ungene.

 

Er det noen andre av dere som har tanker rundt dette? SIer dere i fra om dere synes venner handler galt?

[M by M]

Jeg er alene med min datter og er i et forhold. Da vi møttes tok det to uker før han møtte dattra mi, da var vi på stranda i to timer og hun enset han ikke engang fordi det var mer gøy å leke. Så tok det en stund før han så henne igjen og i begynnelsen sørget jeg for at han kom på besøk etter at hun hadde lagt seg. Da det begynte å se ut til å vare, involverte jeg de mer og mer i hverandre og har latt de finne ut av det selv i stor grad. Var slik i begynnelsen for å se hans reaksjon på mitt barn på avstand og for å se om hun likte han og for at hun ikke skulle involvere seg for mye for tidlig. Hun er bare 18 mnd, men ser jo at hun allerede er involvert i han og omvendt. Vi skal flytte sammen nå, så det er godt de går så bra overens :-) Men klart jeg tenker på det for begges del om det skulle bli slutt etter vi har bodd sammen lenge. Selv om jeg har ingen tro på at det skulle skje.

Jaja....om det kun er bekjente av deg som holder på slik du beskriver, hadde jeg ikke sagt noen ting. Men nære venner derimot hadde jeg sagt hva jeg mente.

[Anonym bruker]

Her er det dessverre snakk om eldre barn som forstår så mye mer. De er venner, men ikke mine nærmeste.

 

Jeg er altså ikke i mot å involvere unger i forhold, men når det ene forholdet etter det andre går dukken etter noen måneder føler jeg vel at man setter seg selv fremfor barna.

 

Sånn som du har gjort det er nok nærme det jeg selv også ville gjort. Kan jo ikke ha et forhold og så flytte sammen uten at ungene og mannen kjenner hverandre *s* Men når jeg selv er der så ønsker jeg å ta det rolig. Kanskje fordi jeg er brent selv :/