Til deg som synes det er trist

[laracroft]

Du klarte å provosere meg veldig.

Du skriver som om at svigerdøtre skal underkaste seg svigermors ønsker,og at vi skal være snille og flinke og høre på dem.

Synes du virker veldig naiv.Synes det er trist jeg,at du har selv har tiet,der du kunne stått frem for det du gjør og vist ryggrad.

Hva slags eksempel er man hvis man lar andre overkjøre deg.

Livet handler blant annet om å utvikle seg selv,ikke undergrave.

 

Som mor har jeg blitt sterkere enn sterkest,og handler utifra barnas ståsted,absolutt ikke svigermors.

 

Så du tenker overhodet ikke over at SJALUSI fra svigemor er vanskelig å forholde seg til i enhver situasjon.

Jeg har ikke motiv for å utelate henne,hun kunne vært en god støttespiller og ressurs.

Hos oss er det hun som kutter ut meg hvis jeg svarer ting hun ikke vil høre.

For henne handler det ikke om barna,men om hennes status og makt i forhold til oss som familie.

Det har ingenting med å være hårsår å gjøre for meg.Jeg er sikker i min sak,og ingen tviler på meg som mor.

Hennes oppførsel har vært belastende.

Hun har en ond væremåte,og hun vet godt hva hun driver med.

 

Selvfølgelig favoriserer jeg mormor.Hum er perfekt og verdens snilleste.

Og ønsker oss alt det beste! Hun forguder mine barn.

 

Og når det gjelder erfaring med barn,så er det veldig forskjellig.

Dessuten skal ikke besteforeldrene oppdra barna.

Min svigermor er ikke flink med barn i det hele tatt.Verste jeg har sett.

Men hun later som hun er det da.

 

Generelt sett vil jeg også det samme som deg,men når svigermors personlighet er gjennomsyret av sjalusi,eiesyke,ondskap,mobbing,utfrysing,manipulering,bitterhet,

kynisme og sarkasme!

Da nytter det sannelig ikke å være en stilletiende og snill pike.

 

Du må lære deg å si ifra,og gi f om du blir upopulær.

Det som betyr noe er om jeg og barna har det godt,svigermor får klare seg sjøl.

 

Men jeg har lært meg til å ta henne med en klype salt idet siste.

Kan ikke slite meg ut på å krangle med henne.

 

Jeg synes synd på mennesker som er redde for å ta en diskusjon,og som ikke heller ikke har som mål å bli noe tøffere i trynet heller.

Hva er det som er så farlig?

Du skal stå opp for barna dine!

 

Er så lei av voksne folk som bare forsvarer voksne og ikke barna.

 

[laracroft]

Og den dagen du er så heldig og får deg en svigerdatter,så skal du nyte det at sønnen din har funnet kjærligheten og prise deg lykkelig for at du har fått så herlige barnebarn.

 

Du skal forholde deg til dem som familie,og glede deg over at det er dems tur nå,og du kan bare slappe av og lytte til dem.

Din svigerdatter skal respekteres!

 

Du får det godt som svigermor og er en god svigermor når du ser det flotte i det å starte en ny familie,og når du kan tåle å plutselig bli satt i 2. eller 3. rekke.

Det er ikke deg som svigermor det da handler om,da dreier det seg om

å beundre og elske barnebarna,og ikke være sjalu på svigerdatter.

 

Hvorfor ikke støtte og oppmuntre svigerdatter og sønn?

Å ha en glad og lykkelig svigerdatter som ikke blir undertrykt av andre er jo supert for barnebarna.

 

[Junitulle06 m/ novemberspire]

Dette kunne jeg skrevet selv!

Helt enig, flott skrevet:-)

 

 

[Anonym bruker]

hvorfor lagde du eget innlegg? kunne du ikke bare ha svart på det innlegget du kommenterer?

[Gjest]

Jeg synes også at du kan svare henne som startet den første tråden, i stedet for å starte en ny. Men på meg virker det som at du også har dine egne temaer her, som ikke har med den første tråden å gjøre.

 

Hun som startet den første tråden, skrev ikke om DEG og ditt forhold til din svigermor, gjorde hun vel? Det er vel ikke sikkert hun mente ALLE, i sitt innlegg? Jeg forstod det i hvert fall ikke sånn.

 

Jeg forstår ikke hvor du tar det fra at hun ikke har ryggrad, at hun ikke kan å si ifra, at hun underkaster seg osv. Hvordan i all verden kan du trekke den slutningen? Hun skrev da ikke noe som tyder på det! Det virker som at du tror hun har akkurat likedan svigermor som deg!

 

Man trenger ikke å vinne over andre for å utvikle seg!

 

Styrke har man når man står på for barna sine, ikke når man står på for seg SELV.

 

Det å unngå diskusjon trenger ikke å være et tegn på svakhet, i hvert fall ikke når man gjør det for å hjelpe ungene til å få et godt forhold til andre.

 

Jeg håper du klarer å takle livet med din svigermor.

[laracroft]

Jeg fikk lyst til å starte et nytt innlegg.

Å fortelle min situasjon samtidig som jeg svarte henne.

 

Du trekker jo også slutninger om at jeg forsvarer meg selv,og ikke barna.WHAT???

 

Egne temaer osv...? Skriver i korte trekk og kanskje litt rotete,ja.

EXCUSE ME,for at jeg ikke er tekstforfatter! Tji-hi...

 

Flott med litt sensur du...

[PirimittmittMarion]

Jeg måtte virkelig nærlese både mitt eget og ditt innlegg et par ganger i dag. Hvor i all verden har du fått det inntrykk at jeg har "underkastet" meg, veket unna diskusjoner, vært naiv og stilltiende pluss flere andre adjektiv som du trekker ut av løse luften?

 

Dette måtte jeg bare sitere deg på: "Generelt sett vil jeg også det samme som deg,men når svigermors personlighet er gjennomsyret av sjalusi,eiesyke,ondskap,mobbing,utfrysing,manipulering,bitterhet,

kynisme og sarkasme!"

Hvor mange svigermødres personlighet er det som er sånn? Ja, kanskje din, men du framstiller det som dette er regelen og ikke unntaket.

 

I de aller fleste tilfeller vil det nok handle mer om hvordan en sårbar, ung mor vil oppfatte svigermor fremfor en korrekt oppfatning av hennes intensjoner. Man må prøve å skille mellom tankeløshet og ondskap! Det er sterke ord du bruker!

 

Jeg har for øvrig ikke veket unna diskusjoner, tvert i mot, men det er noe som heter å velge sine kamper med omhu. Det har jeg gjort, helt bevisst. Jeg har tenkt over problemer, hvor viktige de egentlig er for meg før jeg hopper i strupen på mennesker. Det er ikke alt som er verd å henge seg opp i.

 

Jeg vil ikke gå så mye i detalj om mitt forhold til mine nå eks-svigerforeldre, men kan si så mye som at der det etter mange av de her innes skala kunne vært grobunn for hat og tilbaketrekning, har jeg valgt å si fra om det som er viktig og ta resten med en klype salt. Det er forskjell på å heve seg over noe og å underkaste seg noe.

 

Jeg ser at du uttaler deg veldig subjektivt, og du har kanskje ikke vært velsignet med verdens beste svigermor heller høres det ut som. Innlegget mitt var heller ikke rettet mot deg, men mer mot dem som lar de små tingene ødelegge gleden ved å bli mor og det å dele den gleden med andre.

 

Du kommer med en hel mengde direkte/indirekte beskyldninger mot meg som ikke har noe grunnlag i virkeligheten, så jeg må virkelig si du er ekstremt god på å trekke utrolig mange ting ut av det forholdsvis korte innlegget jeg hadde. Jeg ville nesten sammenligne det med å trekke en kanin ut av en flosshatt. Dessverre er det alltid sånn at det er mennesker her inne som ikke klarer å skille mellom person og sak.

 

Du sa for øvrig at det å bli mor har gjort deg sterk, og der er vi for så vidt enige. Jeg var sterk før jeg ble mor, og ble styrket av å bli det. Det er denne styrken som gjør at jeg ikke lot min svigermor overkjøre meg, noe som for øvrig aldri var hennes intensjon heller, det kunne bare føles sånn der og da. Slik jeg ser det gjør for mange det her inne. Bare len dere litt tilbake å prøv å se det i et større perspektiv. Nå er det tre år siden jeg fikk minste, og den dag i dag er jeg og svigermor perlevenner. Vi finner på ting flere ganger i uka, og vi kan i dag erte hverandre med hvem som er mest hønemor overfor guttene. For det er det ofte konflikten ligger i, at både svigermor og svigerdatter ønsker det beste for barnet. Da første ble født føltes det meget vanskelig fordi hver uttalelse kunne oppfattes som kritikk mens de egentlig ikke var ment som det. Slik jeg vet at mange gjør. Tenk også på at dere har en mann som også er en sønn oppi det hele! Jeg hadde ikke villet være i en lojalitetskonflikt mellom min mor og partner, det ville nok de færreste her inne. Likevel er det mange som utsetter sin mann for nettopp det.

 

Hva du mener med at jeg forsvarer voksne og ikke barna vet jeg ikke. Jeg prøver å fremme det beste for alle parter, noe du hadde sett om du hadde lest innlegget mitt skikkelig fremfor å tenne på alle pluggene. Ditt svarinnlegg her viser at du tydelig ikke fikk med deg mye av punktene i mitt HI, så kanskje du burde prøve å telle til ti og lese innleggene to ganger heretter. For øvrig ser jeg at vi stort sett er enig om ganske mye.

 

Når det gjelder dere andre vil jeg bare si at selvfølgelig skal man ha ryggrad og vise hva man står for og hva som er viktig. Så kan man heve seg over de små bagatellene, og prøve å være litt imøtekommende. Det å se saker fra flere sider, og bruke litt diplomatisk kløkt har aldri gjort noen skade, tvert i mot.

 

laracroft, jeg ønsker deg lykke til med din svigermor og jeg håper du tar deg tid til å tenke over hva folk egentlig sier før du bestemmer deg for å skrive lange svarinnlegg fundert på hva du "trodde" jeg sa.

 

 

[Gjest]

Et meget fornuftig innlegg!

 

Her er det mange knagger jeg kunne ha hengt den åtte år lange historien om forholdet mellom meg og min svigermor på! Men det blir for mye å minne meg selv på, og det blir for mye å skrive! Vi har hatt våre konfrontasjoner, men nå har vi kommet dit at vi respekterer hverandre. Det vi klarer å finne enighet gjennom, er vår felles interesse for at ungene skal ha det bra. Selv om en er uenige om mange ting, er det lite viktig i den store sammenhengen. Det gjelder å ha tro på at den andre praten har gode intensjoner, og å respektere uenighet. Og så er det viktig at en ikke er for mye fokusert på seg selv; det at en selv skal ha stor innflytelse, og at en selv skal bli verdsatt som mor. Da blir det til at en "leter" etter tegn på at svigermor ikke synes at en er bra nok. Det er ungenes beste det bør hande om - ikke ens egen dyktighet som mor!

[Stratos med 3 barn]

"Det som betyr noe er om jeg og barna har det godt,svigermor får klare seg sjøl."

Jeg legger merke til at barnas far ikke er iberegnet. Kanskje nettopp det svigermoren din reagerer på!

[Anonym bruker]

Så enig så enig med deg laracroft :-)

[Gjest Antarctica]

Han har da virkelig ansvar for seg selv. Han er voksen, og skel tenke likedan.

[laracroft]

Må bare si at ditt andre innlegg ble veldig annerledes enn ditt første usigelige prektige innlegg,PirimittmittMarion.

Så nå er jeg litt mer enig med deg,men jeg har fremdeles samme oppfatning av ditt første innlegg.

 

Vet jo at ikke alt var myntet på en,men når du skriver slik må du regne med å få sterke reaksjoner.

Jeg benyttet anledningen til å fortelle mer enn det du skrev om,så alt jeg skrev var jo ikke myntet på deg heller!

 

Så rett på sak her:

Jeg synes det er altfor lett å skylde på at svigerdatteren er "en ung og sårbar mor"! Dette er en klisje' som gjør at svigermor lettere kan plumpe ut med alt og etterpå si at svigerdatteren er nærtagende osv.

 

For Gods sake,svigermor er voksen,svigerdatteren er voksen,vi hører det som blir sagt,vi sier det vi sier,ingenting å pakke inn!

Måten vi sier det på har ikke alt å si heller,det er INNHOLDET .

Dessuten er det mange svigermødre som sier ting for å rett og slett gjøre svigerdatteren usikker på seg selv,og for at hun skal gå å lure på

"Hva mente hun egentlig med det"?

 

Noen mener at siden svigermor er moren til din mann,så skal man la henne slippe unna litt,og dette er et velkjent fenomen som svigermor vet å benytte seg av.

At hun er moren til min mann?Ja,nettopp derfor skal hun IKKE si slike sårende ting.

 

Jeg har bare veldig mange meninger om temaet,og tar opp velbrukte klisjeer,som gjør at vi svigerdøtre sitter i klørne.

Ingen sak er for liten til å forsvare,ingen kommentar skal ødelegge for meg og min familie.

Alle stikk fra svigermor dreier seg for mange om alt mulig,ikke bare om en ting.Det går på kanskje på ditt livssyn,dine interesser,din klessmak osv.

 

Bra at du og din eks-sviger har det ok sammen,men du kan ikke kreve at andre skal gjøre som deg heller.

 

F.eks at man skal slippe til besteforeldre med mating osv.?

Det gjør man som man føler selv!

Dette er en del av det å være nybakt foreldre,å bedømme selv nettopp slike ting.

Man skal ikke ta hensyn til besteforeldres behov,men heller la det komme naturlig,hvis det gjør det.

Ikke alle vil mate,legge osv. heller

 

 

 

[laracroft]

Må få med at jeg er enig når det gjelder dette med å heve seg over svigermors oppførsel.

For jeg vet at da får man det så mye bedre selv.

 

Men det virket ikke på min sviger før,for da bare fortsatte hun i ett kjør.

Men nå,etter mange års "kamp",er det mye lettere å heve seg over

henne.Bare la henne drite seg ut og tape ansikt.

 

Hun forsøkte hardt å forsure og ødelegge mine 3 år hjemme med barna,og det var belastende i perioder.

Men selvfølgelig klarte hun ikke det,hun er da ikke av så stor betydning.

Jeg hadde den beste tiden i mitt liv,mens hun gikk glipp av masse.