Deling av permisjon, pappa vil ha mest mulig...

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er i en diskusjon med samboeren min angående hvordan vi skal dele permisjonen mellom oss. Han vil gjerne ha en stor del, og mener vi bør dele ganske likt. Han innser selvfølgelig at jeg skal ha de første 6 mnd ++ Jeg synes jo det er flott at han er engarsjert, men er likevel skeptisk til å "gi bort" for mye. Dette er min første og jeg vet ikke hvordan ting blir, tror jeg vil trenge litt tid til å komme meg og, ikke bare bli ferdig med den mest intense ammetiden før jeg er tilbake på jobb...Hvordan er erfaringene med dette? (skal ha 12 mnd 80 %) Hvor lenge anbefales mor å være hjemme?

[høygravid]

vet ikke hior lenge mor anbefales å være hjemme, men jeg hadde aldri "gitt" vekk noe av "min" permisjon til mannen. Det er jo dama som går gravid i 9 fulle mnd, og amme-greier og andre ting etter på..

Jeg ville hatt hele permisjonene selv jeg, og gitt mannen det han har rett på, er vel 6 uker det tror jeg. Vanlig å amme i ca ett år, kjedelig å gå med brystspreng evt. pumpe ut melk på jobben

...bare noen synspunkter...

 

Lykke til i diskusjonen =)

[janus-guttemamma]

Det finnes store fordeler med at pappa er hjemme en lengre pperiode også (særlig siden mange kombinerer pappa perm med at mamma har ferie, og pappa egentlig aldri er hjemme alene likevel...)

 

Sist begynte jeg å studere fullt da poden var 7 uker gammel. Det var tøft, og det var ikke noen ideell løsning, men det hadde endel fordeler. Jeg har nå en far til min sønn som er minst like flink som meg på daglige rutiner som måltider, stell, bading, legging leking, turer etc etc. En som vet hva som skal til og som også har oversikt over når vi trenger bleier og hvilke bøker som er in denne uka. En pappa som har fått et utrolig nært og fint forhold til sin sønn. En mann som aldri hadde holdt en baby i sitt liv før han fikk sin sønn opp i hendene rett etter fødsel er en fullbefaren pappa. For sønnen vår spiller det ingen rolle hvem som er hjemme og hvem som legger, han er like trygg og fortrolig på oss begge.

 

Jeg hører mange hjertesukk over håpløse mannfolk som ikke kan eller gidder. Menn som ringer når mamma er på venninnebesøk og lurer på hvorfor ungen griner eller at mamma må komme hjem fordi ungen har kastet opp. Slike "kriser" fikser denne pappan på strak arm.

 

Du er kjempeheldig og har en mann som gjerne vil og da er det dumt å ikke gi han en sjanse. Det er ikke det samme når pappa skal bli kjent med babyen med en mamma som "kan og vet" så mye bedre hengende over skulderen.

 

Det var kjempetøft å begynne på igjen etter 7 uker, men vi hadde som sagt ikke noe valg, og når det først gikk slik har det hatt utrolig fine "bivirkninger" for vår del. Denne gangen ska jeg være hjemme i ca 6 mnd før pappan igjen skal være hjemme (han skulle gjerne ha begynt å være hjemme tidligere, men denne gangen er det litt min tur )

 

Det er selvfølgelig litt mas med amming, men det ordnet vi med at pappan kom til der jeg var ved lunsj tider + at jeg pumpet meg en gang for dag slik at han hadde til å gi i flaske.

 

hehehe... da vi flyttet i sommer kastet jeg sikker 3-4 liter morsmelk som hadde blitt stående i fryseren... jeg hadde alltid litt angst for at det skulle bli for lite mat.... ehhh... det ble ikke det

 

Lykke til! JEg er sikker på at dere finner en løsning som passer dere. Det er flott at han vil, og da må du gi både deg og han sjansen.

[Anonym bruker]

Jeg kunne sikkert begynt å jobbe igjen etter 10 mnd.

[Mayella]

Vel, mor har jo sånn sett bare krav på 9 uker hun også, så hvorfor skal hun ha alt, mens far bare får de 6 ukene han har krav på???

 

Greit nok at mor har gått gravid i 9 mnd, men jeg tror jammen ikke det er så veldig lett for far heller i disse mnd, med en voksende dame, hormonfylt dame, og det som lett fører med seg av dette...

Så at far bare skal få 6 uker synes jeg er veldig egoistisk da...

Men, det finnes mange som er egoistiske også, og tenker mer på hva som er best for seg, enn hva som er best for barnet (og far)

For slik jeg ser det er det ikke tvil om at det er SVÆRT positivt for far og barn å få litt alenetid sammen - uten at mor henger over dem og sier hva far gjør feil, osv...

Mang en farsglede har minket pga en kontrollerende mor - TROR JEG...

Far og barn trenger tid sammen - alene. Da lærer de hverandre å kjenne bedre, og det er veldig viktig.

 

Her deler vi permisjonen 50-50... Amming eller ikke...

[Anonym bruker]

Mayella hvor lenge har du vært hjemme så langt?

 

[hit og dit]

Hei

Eg er i din situasjon no. Eg skal fortsette å studere i september etter å ha født i juli, pappaen skal vera heime. No har eg ikkje tvilt på at han vil gjere ein bra jobb med ungen, men det er uansett godt å lese at nåken har hatt ein så god opplevelse med dette. Eg kunne godt tenke meg å vera heime med ungen eg og, men det er eit langt studie og me håper på fleire barn seinare. Sambuaren min har alltid sagt at han vil vera heime med ein av ungane me planla, og no ser det ut til at han skal få "æren" av å vera heime med førstemann.

 

Korleis gjekk det med ungen og både amme og ta flaske? Eg har hørt at har du først begynt med flaske så er det sjelden at den vil ta pupp i tillegg. Kva var din opplevelse med dette? Ei venninne av meg, som hadde pappaen heime i eit års permisjon, fikk ungen til å ta begge deler, men er det vanlig?

[janus-guttemamma]

VI hadde ikke problemer med begge deler. Unger er nok forskjelleig så det er ingen garantier, men jeg tror en smart ting vi gjorde var at jeg aldri gav flaske. Når jeg gav mat var det kun pupp.... og maaaaasse kos og når pappa gav mat var det flaske. Jeg prøvde å gi flaske en gang, når han var blitt en 6-7 mnd gammel, en kveld jeg hadde litt lite mat, men han nektet å ta den. Når han kom på pappas fang tok han flasken med en gang.

 

Jeg fullammet i ca 5,5 mnd (jeg regner det som amming selv om morsmelken kom fra flaske et måltid eller to for dag) og sluttet å amme først da han var litt over 11 mnd gammel. Amming/pumping/flaske/brystspreng var aldri noe stort problem. LItt slitsomt de periodene han hadde økedøgn på puppen og skulle amme hver time/annen hver time om natta, men det er slitsomt uansett hva man gjør.

 

Det tyngste med å begynne igjen så tidlig var for det første nattesøvnen (tungt å fungere hele dagen når du er våken 2-3 ganger hver natt og ammer), og det å være borte. Jeg fikk et veldig nært forhold til mobiltelefonen min den tiden, for da følte jeg at jeg ikke var så langt borte

Det var også kjipt med de "damene" som tydeligvis syntes jeg var en dårlig mor som ikke var hjemme med ungen min, og du kunne se at de tenkte "stakkars mann og barn".... hehe... mann og barn hadde det toppers, det var mamma som var trøtt....

 

Jeg er utrolig glad for at vi gjorde det slik som vi gjorde det. Det var slitsomt selvfølgelig, men vi har som sagt fått utrolig mye igjen for det, og jeg kunne ikke gjort meg selv, min mann eller min sønn en større tjeneste enn å begynne på igjen så tidlig. Det er nok sikkert lettere som student enn i full jobb, for selv om jeg gikk et krevende studium med mye praksis og obligatorisk har man tross alt en større fleksibilitet som student enn i jobb.

 

Jeg gleder meg til å være mer hjemme denne gangen, men har heller ikke noe problem med at pappan ønsker en god del av permisjonen. Det fortjener denne sønnen også.

 

(min mening er nå at permisjonen først og fremst er for barnet sin del.. ikke et friår til mamma som takk for at hun gikk gravid i ni mnd, fødte og gidder å amme......)

 

Lykke til! Håper det blir en fin opplevelse for dere også!

[Anonym bruker]

Takk for mange tips! Det er bra å få høre litt positve erfaringer fra å dele! Det er helt klart et luksusproblem å ha en pappa som ønsker å ta del aktivt, det er jeg klar over og setter stor pris på. Jeg tror også at man gjør en viktig invistering i fremtiden ved å la pappa og barn få mye tid alene sammen uten mamman tilstede..

 

Argumenter som at man skal få igjen for strevet fordi man har hatt en smertefull fødsel o.l. synes jeg ikke kan brukes, mange vil vel trenge tid på å komme seg osv, men svært sjelden 12 mnd?

 

For min del er det først og fremst en usikkerhet fordi jeg ikke vet hvordan ting blir, synes nå ikke dette med flaske, pumping o.l. virker så greit, men fint å høre at det fungerer! Når man ammer om natten er det jo en litt skjev arbeidsfordeling og, at jeg skal på jobb igjen hele neste dag. Amming er en veldig naturlig del og det virker litt trist å slutte for tidlig...Jeg klarer ikke helt å fjerne meg fra biologien her, det er tross alt biologisk sett et sterkt bånd mellom mor og barn den første tiden!

 

Jeg er uansett sikker på at vi vil finne en god løsning og at pappan skal få en stor del av permisjonstiden, ser absolutt at det er verdifult og jeg kan jo heller ikke nekte han det! En helt 50/50 deling spørs det nok om jeg klarer å gå for. Å gjøre det beste for barnet innebærer jo og at det har to foreldre som er mer eller mindre fornøyde og ikke fullstendig utslitte...

[Mayella]

Vel, nå er jeg bare gravid med denne, så vi har ikke startet noen permisjon enda...

 

Men vi har to barn fra før, og den har vi delt slik

Nt 1: Jeg hadde permisjon frem til barnet var 7 mnd

Nr 2: Jeg hadde permisjon frem til barnet var 5 mnd

[Sommerblomst]

Håper dere finner en god løsning for alle 3. Jeg måtte tilbake til studiene da første gutten vår var 6 måneder. Han sov hele natta, så natt-amming var ikke noe problem. Å gå i full jobb - praksis var tungt når jeg hadde fullammet sønnen vår til han var ca. 5 1/2 måned. Pumpingen på jobb var et herk, men det gikk jo! Flaska nektet han å ta i begynnelsen, så det var et styr for hele familien. Da sønnen vår var 8 måneder ville han ikke ha puppen mer, så etterhvert ble det ikke mer morsmelk på han. Det positive som de andre også skriver er at pappan og sønnen vår som nå er 3 år fikk utrolig god kontakt, og han er en skikkelig pappagutt.

 

For 6 mnd. fikk vi en onge til, og da var jeg glad at storbror ikke var helt avhengig av å ha mamma der hele tiden. Denne gangen skal jeg ha hele permisjonen med unntak av pappaperm. Min manns arbeidssit. er også avgjørende som selvstendig næringsdrivende, men denne gangen skal det ikke bli stress med pumping osv for vår del. Hver familie må finne den løsningen som er best for dem, men det er gull verdt å ha en pappa som er engasjert og vil ta mer perm. enn de 6 ukene. Dette får hele familien nyte godt av i årene framover, så det er ei god investering for framtida. Det var nok tøffere å være hjemmeværende enn det mannen min tenkte i utgangspunktet, og det var en god erfaring også! Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har termin i slutten av september og både min mann og jeg er lærere. Vi har tenkt å fordele permisjonen på følgende måte; vi tar ut 54 uker med 80% lønn, jeg er hjemme i 10 måneder (frem til begynnelsen av juli) og tar deretter ut ferie. Mannen min tar sine 6 uker + at han får 1 mnd av meg. I tillegg fortsetter han i en delstilling som musikklærer i ca 30%. På den måten kan han være hjemme fra midten av august (skolestart) og ut året. Selvfølgelig lett for oss lærere å få til noe slikt, men jeg synes det er en god løsning der vi begge får en god del tid hjemme.

[Anonym bruker]

Det er da vel ikke DIN permisjon. De første 6 ukene er forbeholdt deg, og 6 uker er forbeholdt far. Resten kan deles slik dere ønsker!! Jeg blir faktisk provosert når jeg leser det ene svaret "ville ikke gitt noe av min permisjon". Dere er da hovedforsørgere begge to, og som sagt så er 6 uker hver forbeholdt mor og far, resten er opp til dere. Syns det er kjempeflott at far er mer involvert og både far og barnet får masse igjen for det! Her gikk jeg ut i jobb igjen da lillegutt var 8 mnd gammel, og det gikk superfint!! Gutta koste seg hjemme og jeg på jobb! :-) Kan anbefales på det sterkeste!

[toman]

Uff, det synes jeg er en ganske egoistisk holdning. Min mann og jeg skal dele permisjon og jeg er veldig glad for at han ønsker å være mye delaktig i oppdragelse og oppvekst av barnet. Det er jo kjempeviktig at far og barn får bygget sterke bånd til hverandre også. Mor og barn- bånd er jo allikvel veldig sterke! Far er like mye foreldre som mor. Jeg gleder meg over at det er fler og fler fedre som deltar i permisjonstiden!!

 

[Anonym bruker]

Hvem var det du siktet til toman?

[ømeb]

Jeg synes det er flott at pappaen vil ha mest mulig! Du er heldig som har en mann som faktisk ønsker å være hjemme sammen med barnet deres. Det er kjempebra for kontakten mellom far og barn at de får være alene sammen tidlig.

Da vi fikk vår første så var jeg hjemme til hun var 6 mnd, deretter hadde vi permisjon annenhver uke resten av permisjonstiden. Det fungerte supert for oss. Jeg var ikke klar for å jobbe fullt da hun var så liten, men samtidig så ville jeg at pappaen skulle få mulighet til å være mest mulig sammen med henne.

Jeg fullammet til hun var drøyt 5 mnd.

[Tromsøstudent]

Jeg er Pappa. Etter å ha kranglet til kona en skoleplass som hun egentlig ikke hadde rett på, oppdaget vi at vi var gravid første gang.

 

Derved tok jeg permisjonen unntatt mors 9 obligatgoriske uker (3 før og 6 etter). Jeg tok den som tidskonto fra januar 03 til juli 04. Arbeidet da noen helger og noen kvelder i uken.

 

Fra sommeren 03 reiste vi til Danmark og tok et år på en Folkehøgskole med internat. Huset leide vi ut. Folkehøgskolen hadde en liten barnehage der guttungen var noen få timer om dagen, og da med oss 40 meter unna.

 

På den måten fikk vi gi hovedomsorgen for guttungen fram til han var 1 år og 9 måneder. Denne delte vi helt.

 

Siden vi tidligere bare hadde vært avhengig av min inntekt, så tjente jeg det samme før vi gikk i permisjon, slik at engangsstønaden mor fikk bare var en bonus.

 

Året i Danmark ble finansiert med 50% fødselspermisjon og to stipender fra lånekassen. Vi tok opp lån fra lånekassen som vi ikke brukte, som i dag står og gir fra seg rente.

 

 

Poenget er at det ikke er DIN permisjon. Det er barnets permisjon. Barnet skal ha omsorg fra sine foreldre. Når begge foreldrene vil være hjemme, så finn en løsning for det.

[Anonym bruker]

Klart det ikke er mammaens permisjon, er vel ikke akkurat mange her som gir uttrykk for det synet. Heller tvert imot, det er jo kjempe positivt at pappan vil være hjemme. Men mulighetene er mange og det er interessant å høre hvordan man kan løse dette på en måte som er best for alle tre. Med to i jobb er man litt mindre fleksibel enn som student.Diskusjonen har primært dreid seg om hvor lenge mor bør være hjemme med hensyn til amming o.l. for nettopp å finne en god løsning.