????? (lang)

[Gjest]

Jeg har absolutt ikke peiling på hvor jeg skal legge inn dette innlegget, men prøver meg her.

 

For noen mnd siden flyttet min far sammen med den nye kjæresten sin. De kjøpte et hus sammen der de skulle bo sammen med mine to søstre (pappa sine barn ikke hennes), hun har også en datter, som bor i en annen by.

 

Jeg er nå 23+4, og prøver å kjøpe meg leilighet i nærheten av mine foreldre (de bor i samme by), for jeg ønsker at mitt kommende barn skal ha god kontakt med sine besteforeldre (jeg blir alenemor).

 

Jeg har siden dag en hatt store problemer med å forholde meg til min nye "stemor" (likte de tidligere kjærestene til min far mye bedre). Men i jula gikk det for langt for meg. Da min stemor natt til 2 juledag drakk over 2 liter rødvin, og raste ned trappa. Alle vi tre søstrene satt da i stua, mine to yngre søstre på 16 og 19 (som bor sammen med detta kvinnemenneske) ble naturligvis redde, det ble jo jeg også tenk hvor galt det kunne ha gått... Etter dette har jeg tenkt mye på at jeg ikke ønsker å feire jul sammen med min far flere ganger, når slike ting kan skje (spesielt ikke med et lite barn). Jeg har forsøkt å ta opp dette med min far mange ganger i etterkant, men han har tatt det som kritikk av sin kjæreste hver eneste gang. Jeg skulle tilbringe en natt hjemme hos pappa nå i forbindelse med et legebesøk (bekkenløsning). Jeg nevnte da for pappa at jeg ønsket å flytte tilbake (ikke til han, men til byen), noe han ikke likte noe særlig (tror det er kjæresten som ikke liker det egentlig). Det endte da i en krangel, der jeg nok en gang tok opp problemet med å forholde seg til ei dame jeg tror har et alkoholproblem (spesielt når det også går utover mine to søstre).

 

Hele oppstyret endte med at pappa satte seg ned når min stemor kom hjem fra jobb og fortalte SIN versjon av historien til henne (uten meg), hvorpå han sendte henne opp på det rommet jeg sover på når jeg er hjemme for å kjefte på meg. Jeg la frem problemet for henne også, og da presterte hun å kaste meg ut. KASTE MEG UT!!!!!!!! Hun sa til og med at hvis jeg ikke klarte å forholde meg til hennes drikking, så trengte jeg ikke å la pappa ha noe kontakt med barnebarnet sitt.

 

Greit nok, jeg hylte til henne, og ba henne om å dra til helvette, men det var ETTER at hun hadde sagt at jeg ikke lenger var velkommen i HENNES hus, det er da pappa sitt hus også.

 

Så da sitter jeg her da (hos mamma) og er helt fra meg. Jeg har alltid hatt et fantastisk forhold til min far. Jeg elsker han og respekterer han. Men etter at han ble kjæreste med denne nye dama har han kjølnet helt. Han har mistet all sans for humor, og har ikke det samme glimtet i øynene lenger. Jeg har hele tiden trodd at min "stemors" agenda har vært å skvise ut oss ungene for så å ha pappa for seg selv. Det tror jeg hun har begynt med nå. For verken jeg eller mine søstre trenger jo å være der hvis vi ikke vil (drittkjærring).

 

Jeg er helt utafor nå, for sammtidig som jeg ikke ønsker å ha et forhold til min far når han behandler meg på den måten han gjør, så vet jeg ikke om jeg noensinne vil overleve uten å ha han å snakke med. Han har jo alltid stilt opp for meg før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Han skal jo bli bestefar...

 

Noen råd å få her inne???

 

snufs.....

[Lille jente]

Å kjære deg, dette høres trist ut.

 

For meg høres det ut som DU er den mest voksne her. Du tar ansvar og stiller spørsmål ved drikkingen hennes. At de blir sint på deg og vil kaste deg ut er vel i grunn et stort bevis på at de ikke vil innse problemet, men de vet det er der og derfor reagerer med å bli sint. Angrep er det beste forsvar vet du...

 

Du har sikkert prøvd å snakke med din far opp til flere ganger, men hva med å vise ham dette du har skrevet her?? Kanskje han innser problemet da?

Er ikke lett når barna plutselig blir de "voksne" og må være barnevakter.

 

Hva med resten av familien? Ser ikke de problemet?

 

Håper det ordner seg for deg.

 

Trøste-klem fra meg