Gjest Skrevet 11. januar 2007 #1 Skrevet 11. januar 2007 han ønsker ingenting med barnet å gjør..har to fra før og er vel fornøyd med det da...Har/hadde dere tatt kontakt med dem to andre han har barn med?Dem er jo faktisk søsken...Og hadde dere sendt bilde av barnet til han i håp om å varme hjertet hans litt?Eller bare la han vær?? Noen tanker og meninger?:-) Noen som er i samme situasjon?
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2007 #2 Skrevet 11. januar 2007 Jeg har et særdeles anstrengt forhold til x, som følge av rus og vold. Han har en sønn fra før, som jeg holder kontakten med. Syns at det er viktig for vesla mi ettersom sansynligheten er stor for at det blir lite samvær med far:-/. Så om det skal bli noe må jeg sørge for det, og de er jo som du sier søsken. Det med bilde, hadde kanskje sendt, men vet ikke om det egentlig er lurt. Tror kanskje det er lurt, for da har du forsøkt i alle fall.
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2007 #3 Skrevet 12. januar 2007 ja eg ville kanskje sent ett bilde om en håp at de skjønner hva han går glipp av.. eg har absolutt ingen kontakt med barnefar. har ikke snakket med han siden eg ble gravid. like greit. han kommer aldri til å få se sønnen sin..eneste eg har snakket med er bestefaren og at han fikk en julegave fra han...og ville egentlig ikke det heller.. mye som har skjedd.. men uansett så er det ikke hans feil at sønnen er stokk dum:)
Singelmamma og banden Skrevet 12. januar 2007 #4 Skrevet 12. januar 2007 Om han ikke ønsker kontakt går det jo an å ta kontakt med mora til de to andre da, slik at ungen får se sine to søsken, men spørs hvordan det vil påvirke forholdet dem i mellom at faren ser de to andre og ikke ditt barn... Ikke lett slikt....
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #5 Skrevet 12. januar 2007 dem har forskjellig mor dem andre to..og han bor sammen med hu siste han fikk barn med bare mnd før jeg fikk....Uff-litt av en situasjon her.... Men hvis jeg kontakter dem vil nok han bli skikkelig sinna...har ikke lyst til å lage bråk heller...Dem vet ikke om meg og mitt barn engang...
Lille My på nye eventyr Skrevet 12. januar 2007 #6 Skrevet 12. januar 2007 skulle ønske jeg kunne tatt kontakt med mora til søskjene til min sønn, men hun kan ikke fordra meg. Har heller ikke noe god kontakt med barnefar pga han ruser seg og lyver så det renner av han. Han har nok løyet eksen som han har to barn sammen med huden full. For til meg sier han at hun er den som nekter osv.... Tror ikke en dritt på han. Han gjør alt for at hans ekser ikke skal snakkes og møtes. ...mitt poeng er at det er egentlig ikke ikke din oppgave å kontakte dem, det er opp til barnefar og den mora og bestemmme om dem skal få vite... (skulle vært en lov som påla foreldre å la barna få være søsken) Du kan jo alltids sende damen en mld.... og vil hun ikke så vil hun ikke. Da har du prøvd. lyke til:D
mamman&andrea Skrevet 12. januar 2007 #7 Skrevet 12. januar 2007 Jeg tror jeg ville gjort det jeg kunne, for å ha mitt på det rene ovenfor barnet ditt, den dagen hun/han spør om pappa og blir gammel nok til å forstå hva som har skjedd. Kan vell ikke skade å sende bilde, og det med de andre to barna må du nesten ta kontakt med mora dems å høre hva hun sier.... Lykke til
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #8 Skrevet 12. januar 2007 Hei! Jeg har et barn med barnefar i thailand. Og jeg har fra jeg fikk henne kontaktet han for å sende bilder og oppdateringer. han har fått et bilde da hun var nyfødt men etter det var det nullrespons et par mnd gav jeg opp. men for en uke siden tikket det inn en sms om at han ønsket bilder.. og hun er nå nesten 15 mnd jeg er veldig usikker på hva jeg synes om hele greia, men tenker som så at selv om jeg ikke liker han så kan det jo hende hun vil møte han og han vil møte henne en dag.. så prøver å være "flink" mor og gi han oppdateringer.. poenget er vel bare at man ikke bør gi opp, for plutselig snur den andre parten på det og vil allikevel. men jeg ser også at det kan bli vanskelig i din situasjon. men den dagen liten spør hvorfor mamma så kan du ivertfall si at du har gjort ditt ytterste. det er iverfall min trøst... Lykke til masse!!!!
Mamsen86 Skrevet 12. januar 2007 #9 Skrevet 12. januar 2007 Barnefaren her viste seg å være et stort rasshøl på et tidspunkt - en blanding av "vil fortsatt være ung uten forpliktelser" og "jeg fikk visst ballene opp i halsen".. Men jeg ga meg ikke serru, sendte bilder og oppdateringer og sto i! Nå er jo vesla bare tre mnd da, men... Det har iallefall snudd helt om her! Han vil treffe henne så ofte som det lar seg gjøre, han vil at vi to skal se om det finnes noen sjanse for oss og ja - det har som sagt snudd helt om! Ikke det at jeg er så naiv og godtroende at jeg tenker "yes", liksom.. Men det er et skritt i riktig rettning! Og hadde jeg vært deg så ville jeg nok ha gjort det jeg kunne gjøre, for som de andre sier her - ha alt mitt på det rene!
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #10 Skrevet 12. januar 2007 han lever sammen med hun ene han har barn med,hun vet ikke om meg og barnet mitt..Hennes og mitt barn er bare 4-5 mnd forskjell på..Men han var ikke sammen med henne når jeg var sammen med han for en kort periode-så jeg har mitt på det rene der:-)Men jeg tror vel egentlig det vil skade mest...siden hun ikke vet noe!Kommer vel til å ødelegge det forholdet,og han blir enda mer forbanna på meg..Og hun andre lagde problemer med samvær tidligere,kanskje hun kommer til å gjøre det igjen...Jeg gjør vel alt bare mye verre med å fortelle dem det ja... Hmm...vanskelige greier det her ja!!!Skal ikke være lett nei...
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #11 Skrevet 12. januar 2007 uff ja det høres vanskelig ut. men synes kanskje ikke du skal tenke så mye på hans sine forhold, men heller på det beste for barnet ditt. høres kanskje ikke lett ut, men alt må vel ikke ordnes over natta? tror kanskje det er lurt med "baby step" og barnet ditt er vel så pass lite at det ikke kommer de store spm ennå... men jeg er ingne stor viter på dette området, prøver bare å gi deg noen synspunkter og innspill
~¤PierC&Prinsessa¤~ Skrevet 12. januar 2007 #12 Skrevet 12. januar 2007 Syns du bare skal sende han en sms evnt, fortelle at dere har et barn sammen...Også får du se ann responsen...Ikke mas... Syns det er veldig mye ''kjør på for alt du kan'' svar her, og for en gangs skyld skal jeg forsvare pappane', nå sier jeg ikke at ALLE her er i den type situasjon, men dog, si du kun har vært sammen med denne karen en kort tid, bare en flørt, du ble gravid, har _fortsatt_ ikke fortalt han det?burde kanskje vært gjort med en gang om du sier du har ditt på det rene... Nå er karen etablert med ny familie, også skal du komme busende inn i livet der med masse bilder av et barn han overhodet ikke har noe forhold til ,bortsett fra biologisk?....La overgangen være myk mener jeg, Og med å presse på er det fort gjort at pappane trekker seg helt vekk.. Jada jada, ''barnet har rett til å kjenne pappaen sin'' , selvølgelig, men det er for _mange_ damer der ute som kun har vært ute etter å få et barn,også pese på far i ettertid.. Håper dere skjønte poenget mitt...Ta et skritt av gangen... Og jeg undres fortsatt over hvorfor han ikke vet om dette barnet..
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #13 Skrevet 12. januar 2007 har misforstått meg litt her ja:-)Han vet om barnet,og vil ikke ha kontakt!Men han har barn med to andre som ikke vet det!Hun ene bor han sammen med,og skjuler det for henne! Han har visst det hele tiden han:-)
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #14 Skrevet 12. januar 2007 har du prøvd og la det ligge litt? bare si at ballen ligger hos han og at du vil være der hvis han vil ha kontakt med barnet sitt. og kanskje la ha få litt tid til å tenke over ting? kan hende du har gjort dette og at det ikke hjelper.. men det hjalp for meg og idag viser min barnefar bittelitt mere interesse enn for ett år siden. og jeg håper det vil bli mere og mere. min jente er bare 14 mnd så tenker at det ikke har noe hast og heller ikke noe vits i å press han, men heller ta tiden til hjelp..
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #15 Skrevet 12. januar 2007 ballen ligger på en måte hos han,det siste jeg sa var at han vet hvor vi er,og vil han se barnet-får han se barnet...og hun er bare 3 mnd enda da...men det er så frustrerende å ikke vite liksom...lurer sånn på om noe kommer til å skje...Nå går jeg egentlig bare å venter på at krav om dna skal komme...men jeg vet ikke det engang-om det kommer...Siste brevet jeg fikk fra tk var at hvis han ikke møter opp innen en mnd blir farskap fastsatt ved dom...og det er en mnd siden..Noen som vet hva det betyr egentlig??hva som skjer når det blir fastsatt ved dom...
~¤PierC&Prinsessa¤~ Skrevet 12. januar 2007 #16 Skrevet 12. januar 2007 Åja!....Tolket det slik at han ikke visste om barnet ditt... Nei men uansett, ta det et skritt av gangen... Har også en pappa til jenta mi som ikke vil ha noe kontakt...Var veldig flink en stund,men brått snudde han helt om... Jeg kommer ikke til å ''løpe'' etter han med jenta,syns selvfølgelig det er veldig trist at han ikke vil lære hun å kjenne ordentlig,oppleve alle de gode tingene med henne slik jeg gjør...Men tror at hvis man ''løper'' etter de med barna trekker de seg unna..:/, Jeg for min del lar ballen ligge hos ham, den dagen han tar kontakt javel, skal ikke nekte han det,men om det så blir den dagen hun er stor nok til å velge selv så er det fullt og holdent hennes avgjørelse..
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #17 Skrevet 12. januar 2007 jeg vet det kan være frustrerende å vente på utspill fra han. og det er ikke store trøsten, men jeg ventet ett år.. men det kom og det var det viktigste for meg. og det er ikke noe stor respons fra han men det er en liten og det er et halmstrå for meg. nå er ikke jeg interessert i noen personlig forhold til han annet enn for datteren min. men vet ikke helt hvordan det er for deg.. du virker kanskje veldig såret og bitter...ikke for å dømme men det med dna vet jeg desverre ikke noe om, for det har ikke vært en sak for meg da jeg ikke har oppgitt far på fødselsattesten. men jeg vet at jeg bare hadde sex med en thai mann da jeg var der og det vet han også pluss at min datter er absolut halvt thai
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #18 Skrevet 12. januar 2007 virker kanskje sånn,men jeg er ikke bitter på noen som helst måte:-)Vi var ikke så involvert at jeg savner han eller noe sånt!Bor langt unna og-så jeg slipper å se han med den familien han har der!Vil bare det beste for lille frø jeg,og det mener jeg er at hun får kjenne sin far og sine søsken.. Men bitter-nei:-)
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #19 Skrevet 12. januar 2007 så bra jeg håper du klarer å få orden på det og få det sånn som du føler er best for liten. og det er jo lenge til du må ta stilling til hva du skal si når de stor spm kommer da liten er bare 3 mnd og etterhvert kanskje du også vil få kontakt med søskene, kanskje alt er bare litt nært og nytt for alle parter lykke til masse! og rop ut om du vil snakke!
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #20 Skrevet 12. januar 2007 vet det er lenge til ja,og mye kan jo skje:-)Men jeg skulle så veldig gjerne bare hatt en pitteliten titt inn i fremtiden:-) Men det ordner seg for snille jenter har jeg hørt;-)
Gjest Skrevet 12. januar 2007 #21 Skrevet 12. januar 2007 snille jenter får det som man vil til slutt, karma baby
ukjent Skrevet 12. januar 2007 #22 Skrevet 12. januar 2007 Jeg hadde venta til barnet mitt spurte etter evt far/søsken og vurdert det da. Det er ikke nødvendigvis det beste for barnet ditt og ha kontakt med søsken/far når forholdene er såpass vanskelige,mener jeg. Barnet mitt har ikke samvær med faren sin( av litt andre grunner). Jeg skal fortelle ham om faren hans og når han selv er gammel nok til det får han bestemme om han vil oppsøke faren sin. Ta en prat med familiekontoret, jeg har fått mange gode råd der. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå