GI meg noen tips for å få mental balanse!

[Anonym bruker]

13-åringen ska ha, ska ha - ja det høres nesten ut som en kråke (Børretsen). Ska ha kjole til ball (selvom hun har fått 2 nye penantrekk ila 3 mnd), ska ha nye pensko, ska ha tur til frisøren for å sette opp håret.... ska ha ska ha.

 

Jeg vet jo at en 13-åring ikke kan forventes å se stort lenger enn sin egen navle - men jeg er så sliten om dagen og orker ikke noe av maset hennes.

 

Det er snart dødsdagen til broren hennes, morfar ligger for døden, lillesøstern hennes har en utviklingshemning, men har ikke fått noe diagnose - så vi aner ikke hvordan hun vil utvikle seg og hvilket "nivå" hun havner på...

 

Livet er ikke for nybegynnere!

[Anonym bruker]

Du trenger hjelp til å sette bena godt ned, finne deg selv igjen og få anledning til å få krefter, sørge og til å finne overskudd til deg selv, barna og livet.Dette greier du ikke alene!!

 

mannen din kan ta et tak med de som trenger mest hjelp, og dere kan sette dere ned og snakke ordentlig med 13-åringen. For jo - de KAN se lenger enn sin egen navle!! Og det er i dette livets stadium de kanskje bør lære dette.

 

Si at dere må prioritere sånn og sånn, og at hun må velge sånn eller sånn. Gi henne ansvar, informasjon og si det som det er - sorgen er der fortsatt over barnet som døde, og kanskje over det som har en funksjonshemming? Det tar tid det der:) Hodet blir fullt, og når hun maser blir det sånn at det renner over. Hun vil forhåpentligvis skjønne...

 

Aner ikke om dette hjelper dere, men en god klem sendes uansett!!

 

 

[høne- mor]

Kanskje alt maset fra 13-åringen bare er hennes måte å hyle se-meg-se-meg-også-se-meg-nå når hun kjenner på at dere har mye annet og mange andre å tenke på...

 

Kanskje det blir litt lettere å tåle og håndtere den uspiselige (?) måten hun håndterer situasjonen på om man ser det som en litt hjelpesløs måte å kreve oppmerksomhet og kjærlighet (i form av kjøp av varer og tjenester til henne) på?

 

Hun har det sikkert ikke så lett hun heller (selv uten den type traumer dere har fått å slite med for tiden er det ikke spøk å være 13 år i dag..)

 

Kanskje det hjelper å bruke litt tid, du og mannen din, på å snakke alvorlig og ordentlig med henne (ikke alvorlig som reprimande, men alvorlig som til en ganske voksen og fornuftig medlem av familen som også er et barn) - å fortelle henne at alt dette er vanskelig for dere og at dere skjønner at det er vanskelig og trist for henne, og at dere ikke bare er lei dere for det som skjer og har skjedd med de andre (broren, morfaren, lillesøsteren), men at dere også er lei dere for at dere ikke har mer tid og overskudd til å gjøre mer hyggelige ting sammen med henne for tiden.. (for om alle hadde vært friske hadde dere selvfølgelig hatt mer overskudd og lyst til det) men at det bare er sånn akkurat nå,og at både dere og hun sammen bare gjøre det beste ut av det.. og kanskje også spørre henne (som en litt voksen og klok og ansvarlig familiemedlem) om hun har noe forslag til hvordan dere (og hun) kan håndtere dette (noe dere kan gjøre) så det blir litt hyggeligere for dere alle sammen..?

 

Skjønner veldig godt at det er stritt og at det blir mye for deg og dere.. og føler veldig med deg. Ser at forslagene mine kanskje kan leses som en oppfordring til å ta på deg og ta deg av enda mer når det allerede er nok, men de var egentlig bare ment som et forsøk på å komme med et tips om noe som kanskje kan snu den vonde sirkelen i forhold til 13-åringen litt, så det blir en bekymring mindre!

 

alt godt,

[Anonym bruker]

jeg antar hun ikke er ditt barn. min anbefaling er å ha litt mindre samvær enn hva normalt, og rett og slett få en pause fra henne mens det stormer som værst i følelsene dine.

en skulle tro at hun selv også ville få det mye bedre med litt pasue fra dere, deg og din mann, hennes far, siden dere har veldig nok akkurat nå. det er sikkert tryggere og bedre forhenne å være med sin mor som kan gi henne den oppmerksomheten som hun trenger.

ikke se på det som å sende henne bort, men som å se på det som det som er best for henne.

jeg vet av egen erfaring at når ting røyner på hos en, eller begge foreldre, så er det veldig fint å ha flere omsorgspersoner, og det er jo heller ingen hvem som helst som skal ha henne litt mer, det er jo hennes mor.

stor klem i sorgen xx

[Anonym bruker]

si i fra at det er nok. en 13 åring bør lære så pass med empati og respekt for andre. gi beskjed om at hun må slutte å mase, det er det en pleier å gjøre når barn tyter. det er slik de lærer.