Finnes det noen alenemødre her?

[Mamma til tre :o)]

Spes. med flere barn?

Er selv 22 år, og nettopp blitt alene med 2 barn, etter 6 års langt forhold..

Ser litt mørkt på livet om dagen, trenger kanskje en oppmuntring fra noen som er eller har vært i samme situasjon.??

[Plutselig_gravid]

Heisann.

 

Jeg er 22 år og ble alene for snart et år siden etter 6 års langt forhold. Har en gutt på 3 år.

 

Det var riktignok jeg som gjorde det slutt, men har det fremdeles tøft. Er forvirret på mange måter og vet over hodet ikke hva jeg vil lenger. Vi var jo sammen hele ungdomstiden og mer til, og har vært gjennom mye i lag. Min første store kjærlighet, tryggheten min )

Må innrømme at jeg elsker han ennå, men det er ikke alltid det er helt nok. Blir kanskje oss to igjen, men det vil tiden vise. Har ikke så veldig lyst å legge ut detaljer her inne.... Men, akkurat på nåværende tidspunkt tror jeg ikke at det kan bli som før....

 

Det var en stor omveltning å plutselig gå alene til sengs og ikke ha en å våkne opp med siden av. Å ikke ha en å komme hjem til etter skolen. Å ikke kunne dele øyeblikkene med lillegutt på samme måte som vi gjorde før. Og ikke minst, drømmen om å leve lykkelig som familie resten av livet sprakk.

 

Alt dette var veldig tøft de første månedene, men man blir sakte, men sikkert vant til å være alene. I hvertfall har jeg blitt det.

Jeg har på en måte blitt sterkere og jeg er stolt over alt jeg klarer alene - skjønt jeg får mye støtte fra familie - og pappen stiller opp så godt som han kan.

 

Jeg er kanskje ikke særlig oppmuntrende, men jeg har jo heller ikke kommet over han enda. MEN livet mitt er ganske greit nå. Det er de første månedene som er værst og så blir det gradvis bedre. Men, med litt deppeperioder innimellom selvfølgelig.

 

Håper det ordner seg for deg i hvertfall.

Klem