Mamma og student?

[Anonym bruker]

vil bare høre hva slags erfaringer dere har med å kombinere de rollene. Fungerer det greit? Rekker dere å lese nok, og har dere mye dårlig samvittighet pga av barna? Hva med dere som har små barn?

Jeg har egentlig veldig lyst til å videreutdanne meg. Det hadde passet bra til høsten, når jeg er ferdig med svangerskapspermisjon nr to i juli. Da har jeg to barn på ett og tre år. Jeg er bare redd jeg tar med vann over hodet med studier i tillegg.... Så er det det økonomiske også da..

 

Vil noen dele erfaringer?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det er nok bare du som kan det valget, men jeg kan jo fortelle om mine erfaringer.

 

I begynnelsen syntes jeg det var tøft med studier, men da hadde jeg gutten min hjemme. Da følte jeg at jeg ikke fikk være 100% mamma og heller ikke 100% student. Helst ville jeg jo klare begge roller fult ut. Ente med at jeg måtte fire på kravene til skoleprestasjonene. Når det er sagt så gikk det jo egentlig greit. Middels karakterer på masternivå. Bare vær forberedt på at en ikke får tid til å gjøre så mye annet enn å være mamma og student.

 

Idag så går gutten min i barnehage. Jeg føler igjen en stor frihet. Jeg kan være 100% student når jeg er på skolen og han er i barnehagen. Så er jeg 100% mamma i den tiden han er hjemme og til han legger seg. Så er jeg kvinne/venninne om kvelden hvor jeg dyrker mine interesser. Dette fungerer helt supert for meg. Nå er ikke jeg aleinemamma, men mannen min har jobbet mye ettermiddag så i bunn og grunn så har jeg jo vært mye aleine med barnet om ettermiddagene.

 

Vær forberedt på at en ikke kan regne med overskudd/tid til lekser utenom den tiden en er på skolen. Uansett så vil jeg si at det er helt supert for meg å være mamma og student. Jeg har ikke dårlig samvittighet overfor mitt barn, mye fordi jeg vier min fulle oppmerksomhet til han den tiden vi har sammen om ettermiddagene. Vet også at han trives i barnehagen og det hjelper jo masse på samvittigheten! Jeg tenker nå som det at det at jeg tar utdannelse nå vil hjelpe mitt barn på sikt. Barnet vil trenge mer og mer av div, og da er det greit å vite at en har et sikkerhetsnett i utdannelsen sin.

 

Jeg ville satset på studier hvis du har mulighet:) Det går fint!

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hei hei!

Det er veldig individuelt hvordan det er å studere med barn... Jeg synes helt klart det er tyngere nå... Men samtidig er man jo mer fleksibel mht til tid osv. Jeg har klart skolen ved siden av barn, men kan kanskje ikke ha helt samme krav til karakterer lenger....

Men ville heller prøvd, enn å angre på at jeg ikke gjorde det! Økonomisk får du jo støtte av Lånekassa. De har forsørgerstipend en kan søke om og, men der spiller inntekten til mann/far inn, så det kommer an på hvor bra han tjener...

[Elvis_79]

Begynte studere når min eldste dotter begynte i barnehage (hun var 1 år da). Det gikk kjempefint, hun må ikke ha så lange dager i barnehage fordi jeg kan velge å studere når hun lagt seg kl 19.30. I regel så leverte jeg henne runt 9.30 og hentet igjen 14.30 el 16.00, og i stedet for tv om kbvelden leste jeg i 3-4 timer. Nu har jeg fått et til barn og er hjemme i permisjon men regner med at det går greit å ha 2 barn og være student. Jobber ekatra 1-2 dager i uken før å få råd til litt mer en kun mat og regninger. Du må ju også tenke på at du kommer kun være student i noen få år, men skal arbeide i resten av livet ditt, så det er i regel smart å ta en utanning så du får jobbe med noe du liker. Jeg var hovmester innen jeg begynte studere, funket da, men gidder ikke jobbe natt/kveld i resten av livet. Har forresten fått gode karakterer så det ene utesluter ikke det andre! Lykke til!

[kreps-76]

Takk for svar!

Jeg er sykepleier, og ønsker en videreutdanning for å slippe kveldsvakter og å jobbe i høytider osv. Dessuten kunne jeg tenke å spesialisere meg innen et felt så jeg kan få andre arbeidsoppgaver enn det jeg har nå. Jeg bor på et lite sted, og utover primærhelsetjenesten er det ikke så "spennende" jobber å få for en sykepleier. Så motivasjonen er i utgangspunktet stor for å videreutdanning. Men det er klart det vil bli tøft, med to små i tillegg- og noe helt annet enn den gang jeg tok grunnutdanningen og hadde bare meg selv å ta hensyn til. Jeg har bestemt meg for å søke i allefall, og så får jeg se om jeg i det hele tatt kommer inn i første omgang. Har veldig lyst til å studere, kjenner at motivasjonen til komme tilbake til sykehjemmet ikke er den helt store....

 

hovedinnlegger

[Anonym bruker]

jeg er selv student, i 1året av 3 år.... jeg vurderer å bli gravid neste år.. Forloveden min går også på skole, og har 2 og et halvt år igjen, samme som meg. Vi bor i en annen by enn familien våres.

Jeg lurer på noe:

Hadde du det trangt økonomisk? hadde du far til barnet der hos deg, eller alenemamma?

 

Foresten, kjempe fint at det ordet seg slik med deg:D ser sånn opp til folk som har klart det