Er jeg for storkrevende?

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en mann som nettopp har startet nytt firma. Han har mye å gjøre om dagene, og tjener om lag 60000 etter skatt i mnd. Vi har en felles datter sammen, og to barn som bor her annenhver uke og som er mine. I tillegg har vi to vil jeg si uoppdragne hunder, men de er ikke aggresive eller sånne ting. Siden de største barna er mine føler jeg at jeg må ta meg mer av dem enn stefaren må. I tillegg har jeg den lille dattern min som ennå er beby. Jeg har dårlig sammvittighet fordi den lille bebyen tar så mye tid fra de andre to, de ukene de er hos oss.

 

Siden babyen ble født har jeg tatt alt nattstell, de første mnd sov samboer på et eget rom om natta. Han avlastet meg ikke om helgene. Så jeg var utrolig trøtt og sliten den tiden bebyen hadde kolikk. Det gikk så langt at jeg mistet melken min. Heldigvis tok svigermor henne en hel natt for meg, så jeg greide å komme meg inn i gjen. De ukene vi hadde mine unger, måtte jeg bringe dem hver morgen siden min samboer begynte på jobb kvart over seks og barnehagen åpnet syv. Det kunne til tider være rimelig tøft om bebyen hadde holdt seg våken nesten hele natta på forhånd. Jeg brukte å dra rett hjem å sove etter å ha levert dem. Om ettermiddagen måtte jeg også hente dem. Tre kvelder i uka trente han, og i helgene måtte han ofte spille kamp. jeg gråt ofte den tiden fordi jeg var så innmari sliten og nesten aldri fikk fri.

 

Hovedargumentet til min samboer er at han tjener alle pengene i huset, og at jeg må forstå at det tar mye tid. Han kommer hjem på i to tiden om dagen og setter seg ned og gjør kontorarbeid, og vil helst ikke bli forstyrret. Det gjør han gjerne til fire. Noen dager legger han seg ned og sover fordi han ikke kom seg i seng tidsnok kvelden før jobb. Jeg har latt ham få gjøre det fordi jeg føler sånt ansvar fordi han tjener mest. Jeg får inn litt over ellve tusen i mnd og betaler nesten all mat vi spiser.

 

Mange ganger når han kommer hjem fra jobb har jeg lyst til å gi ham bebyen og bare stikke ut. Ha FRI! Jeg er til tider lei av å ha ansvaret for bebyen hele tiden.

 

Vi kranglet sist om dette idag. Jeg var så sint at jeg hylte og slang ei bok i veggen. Jeg føler at jeg blir fullstendig overkjørt, og at mine behov som voksen kvinne ikke blir imøtekommet. jeg skal helst være hjemme hjemme hjemme med ungene. Mens han har ofte fri til å dyrke hobbyene sine. Jeg har en frikveld i uka. Og det skal jeg være fornøyd med. Noe er riv ruskende galt her? Er jeg for storforlangende? Eller er jeg rett og slett dum som gir meg på så myee?

 

Jeg har venninner som sier til meg at jeg er altfor snill. De hadde aldri tillatt og bla bla..Saken er at jeg elsker ham sånn, og vil han skal ha det bra. Men nå føler jeg at det går på bekostning av humør og alt med meg? Jeg trives ikke i huset lenger føler meg innestengt.

 

Er det ikke slik at selv om den ene tjener mer, så skal ikke den personen ha særfordeler fremfor den andre? Det føles som de tingene jeg gjør ikke betyr en tøddel for ham, det er bare sånn det er. Selv om jeg føler at jeg ofrer veldig mye. Hver gang jeg krever tid for meg selv eller pass, kommer han med det om pengene, at uten han ville vi gått konkurs og bla bla..

 

Jeg må ha med at han er utrolig flink med ungene mine, og at de er veldig glad i ham. At han ga meg tyve røde roser igår, at jeg fikk en dyr diamantring når bebyen ble født... Og mange sånne ting..Han er romantisk, og fantastisk i senga..Jeg får ham bare ikke til å forstå at jeg også trenger mer tid for meg selv, for å bli i godt humør og få overskudd til beby og unger..

 

Hva sier dere? Hva hadde dere gjort om dere var meg? Er det jeg som ikke skjønner noenting her?

 

Ha en god kveld...

 

 

[Anonym bruker]

Planlegg en helg for deg selv, eller med noen venninner. Gi beskjed i god tid, og reis vekk. La pappan ha alt ansvaret en helg helg, så tror jeg nok pipa får en annen lyd.

Typisk oss damer å ha dårlig samvittighet for alt og alle. Skjønner du elsker han og vil han skal ha det bra. Men skal ikke begge ha det bra i ett forhold??

[campingpong]

Jeg har også en mann som har lange dager. Fra 7-17 og ofte noen timer til. At han tjener mest er en ikke-sak her i huset. Rett og slett fordi jeg gir han muligheten til disse lange dagene ved at _jeg_ tar meg av ungene. Så vi bidrar begge.

 

Det jeg reagerer på er det tiden _etter_ jobb blir brukt på. Hvilken småbarnsfar kan bruke flere kvelder i uken på hobbyer og venner? I min bok er det helt feil og ufattelig egoisitisk.

Er du liksom født med et gen som gjør deg disponibelt til å like det å gå på veggene hjemme, hver dag, uten sosial stimuli?? Fortjener du ikke et liv utenom?

 

Nei, småbarnsperioden er ofte en unntakstilstand hvor begge foreldre setter sine behov til side. Han skal ta vare på dine behov og du skal ta vare på hans. Det er ikke meningen at han med den største selvfølgelighet kan valse glad og lykkelig ut døren når det måtte passe han fordi du tar deg av barnet. Egoistisk tankegang.

 

Hør med han hvordan han hadde likt det å være mye alene, dag etter dag, uten mye voksenkontakt, stimuli utenfra, det å få bekreftelse fra andre,-selv om det bare er et lite smil. Spør han om han hadde vært fornøyd med å tilbringe kveldene i det samme huset 6 dager i uken, hver uke i de nærmeste årene mens du fartet rundt....Og hvordan skal det bli om du skal være like mye borte som han,-tre kvelder i uken. Da får dere en kveld sammen, Det er feil prioritering.

 

Still litt krav til fyren. Ikke finn deg i slik egoisme

 

Min mann har dårlig samvtittighet for den ene kvelden i mns han er med venner. Det behøver han selvfølgelig ikke ha. Men han vet hvor stritt det er her hjemme så han setter familielivet før egeninteresse og sosialt liv med venner. Kveldene er stort sett våre,-sammen.

[Anonym bruker]

Her er det jeg som tjener mest , 100 000 mer i årslønn.

 

Men det er jeg som gjør mest i huset allikevel.All matlaging, alt ansvar for klær ol.

 

Så det er ikke lønninga som bestemmer hvem som har mest fordeler, det er det den som har mest "makt" som bestemmer.

 

Så vil du ha noen forandringer så må du skape dem selv.

 

 

[Anonym bruker]

Gå på familievern kontoret, eller annen samlivsrådgivning. Du trenger hjelp til ¨å trenge gjennom, med litt hjelp går det nok.

Få deg også litt hjelp i hjemmet og hjelp med barna, da stiger energi nivået betraktelig.

[Anonym bruker]

Kjenner meg lii igjen, bare at hos oss er det mannen min som har særkulls annenhver uke, og derfor blir arbeidet med fellesen mest på meg, siden han har de to andre.

 

Jeg har tenkt å begynne på et kurs en kveld i uka, bare for å "ha en grunn" til å komme ut litt. Ellers er jeg hjemme alle kvelder, tar alt stellet med den minste. Barna hans orker jeg ikke gjøre så mye med, iom at jeg har minsten "alene."

 

Han "har makten," vi har det fint sammen som kjærester, menhan har alltid siste ordet og jeg føler meg innimellom overkjørt og tenker vel stadig på å bryte ut. Men han henter meg alltid inn igjen med kjærlighet og nærhet, og så går det en tid, til neste gang jeg kjenner meg innesperret og flatklemt...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver. Bare at jeg har alle tre når mine unger er her. Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste det. Godt å få støtte...Jeg har bare den feilen at jeg tror alle feil går på meg, og har vanskelig for å stå opp for meg selv. Jeg er irriterende føyelig og vil at alle andre enn meg selv skal ha det bra!

 

JEG FÅR STÅ PÅ KRAVA...

 

Klem

[Anonym bruker]

du kan ikke kreve at han skal hjelpe til med de barna som kun er dine, du kan heller ikke forevente at han skal ta mer jobb med fellesbarnet fordi du skal bruke tiden på de andre barna, men han bør ta sin del av jobben med fellesbarnet.

trening og turer med gutta kan en ikke tillate seg i så veldig stor grad når en har små, samme hvor mye en tjener, han bør i alle fall begrense det til så mye som han er villig til å betale en praktikant for å gjøre jobben han skulle ha gjort når han er borte.

barna trenger å se mor og far stå sammen som et team.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det du sitter og sier her er hårreisende! Så du mener at vi skal leve som en splittet familie med mye forkjellsbehandling. Skal ikke mine barn føle at stefar er glad dem , og tar seg av dem? Ynnskyld meg men jeg lurer på hvordan dine stebarn har det da i ditt hjem! Jo jeg mener bestemt at pappa kan bruke mer tid på fellesbarnet så jeg får tid med mine unger ja! Skal de bare gå rundt uten oppmerksomhet de da? Og bare oppleve at mamma ikke har tid til dem, men bare den nye bebyen? Om du har barn fra før og tenker sånn, lykke til sier jeg bare!

Da får du trygge selvstendige barn. Selvfølgelig må jeg fordele like mye tid på alle tre. Selv om jeg har sistemann med stefar.Og vi er to til å fordele den biten.

 

Og så skal stefar betale en praktikant for å gjøre jobben hans med stebarna når han er borte? Hvilket famileieliv blir det da? Hva slags forhold får han til stebarn og ikke minst meg på lengre sikt da?????

 

Nei tankegangen din er overhodet ikke bra. Du bør få noen til å slå deg hodet, så du kan åpne øya dine, og se hva du selv skriver her.

 

Ha en videre fin dag!!!

 

 

[Stratos med 3 barn]

Jeg har ikke en frikveld i uka som bare er min.... Men hvis det er sånn dere begge føler det, kan dere ikke bare kjøpe dere en barnevakt? Dere burde jo ha råd til det! Så kan dere har flere frikvelder hver for dere og også kanskje sammen.

[Gjest Antarctica]

Du hadde hatt et bedre liv som enslig mor...sorry, men mannen din er en egoist. OK at han tjener penger, men du går da ikke tre ggr i uka på trening, eller tar deg fri som han gjør, i noe som kunne være en glede for deg?

 

Finn en aktivitet du vil drive med, og si at fritiden er din likså vel som hans. Han har også ansvar for å bli kjent m den lille nye. Ellers spår jeg at dere har max 5 år som samboere foran dere...beklager, men dette veit jeg, for det har jeg prøvd, og enda hadde jeg færre barn enn du...!

[Gjest Antarctica]

Og PS: slutt å bruke penga dine på mat og andre forgjengelige ting. Pløy dem inn i huset, med kvitteringer for hvert betalt avdrag, og be om penger fra han til mat og forbruksvarer. Si at du vil investere i noe varig. Den dagen du går er sjansene dine dermed bedre...