Kastet ut midt på natta... For andre gang...

[Anonym bruker]

Forholdet mitt er et helvete. Kjærsten min drikker og dikter opp historier inni hodet sitt som han tror på selv, om at jeg lyver og er utro. Hvis jeg prøver å prate med ham om dette når han er "normal" så skal han alltid vri det til at det egentlig er jeg som skal si unnskyld. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke ha det sånn at jeg er redd for at det skal klikke for ham, og redd for hva han skal gjøre mot meg. Siste nå var at han prøvde å kaste meg ut av vinduet i andre etg. midt på natta. Jeg lå og sov, og han kom hjem full og begynte å hyle og skrike og tok helt av. Det endte med at han kastet alle klærne mine ut av vinduet istedet. Jeg låste meg inn på badet hvor jeg hadde en joggebukse og en t-skjorte liggende, fikk på meg dette og så kastet han meg ut. Og tok tlf min. Stod ute og prøvde å få haik inn til byen i to timer, og holdt på å fryse ihjel.

 

Nå har jeg "rømt" til foreldrene mine, og han bombanderer tlf min med tekstmeldinger om at det kommer til å bli så fint for meg å bli alenemor, og at det er det jeg har planlagt hele tiden, og bare brukt ham til å bli gravid. Han er helt gal. Ja, for jeg er jo gravid. Det hadde vi planlagt sammen, og han sa han ønsket seg barn mer enn noe annet. Men når jeg faktisk ble gravid, så forandret han seg. Denne perioden som jeg mener burde vært sånn at vi gledet oss sammen og pratet om navn og så på babyklær osv, er isteden sånn at jeg ikke kan nevne ordet barn for da blir han kvalm og svimmel og får vondt i magen. Stakkars han lissom... Det er jeg som er gravid da! Som er svimmel og kvalm og faktisk ikke orker så mye. Men det eneste han sier til det, er at jeg ikke kan bruke graviditeten som unnskyldning for å være lat. Han kaller meg faktisk lat. Enda jeg jobber, vasker, rydder, lager middag, vasker klær og gud veit hva jeg ikke gjør.

 

Barnet mitt kommer til å få en pappa som er en drittsekk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg lurt. Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke være sammen med ham, selv om jeg alltid hadde lovet meg selv at når jeg fikk barn, så skulle barnet ha en mamma og en pappa som bodde sammen og elsket hverandre. Hva skal jeg gjøre...

[Anonym bruker]

Flytt fra han!

 

Beklager, men når noen er så gal, kan jeg ikke se noe annet fornuftig å gjøre. Slike menn går ikke an å snakke til fornuft (tror nå jeg da). Ser at egne problemer i mitt forhold blir små i forhold, og jeg skal ikke fortsette i mitt forhold. (Men vi har ikke flyttet fra hverandre ennå. LIkevel har jeg det mye bedre bare ved å vite at jeg ikke kommer til å bli i forholdet. Jeg skal heller være alenemor!)

[jubaloooo med to stk]

For å kunne endre seg til det bedre må han selv se at dere har et problem. Så lenge han vrir og vender dette mot deg har han ingen sjanse til å endre seg til den kjæresten du ønsker deg. Når han heller ikke klarer å ta seg sammen og oppføre seg modent når du er gravid...vel da må du ta beslutningen om du vil ha et liv som du beskriver ovenfor eller om dette forholdet rett og slett ikke er liv laga. Du har ikke bare ansvar for deg selv lenger men også at barnet ditt skal vokse opp i trygge omgivelser!

 

Ta kontakt med familievernkontoret ved hjemstedet ditt så kan du få vite mer om dine rettigheter.

 

[Anonym bruker]

Heh..du er ikke tilfeldigvis sammen med min x??

Du har d i allefall akkurat likedan som jeg hadde det med faren til sønnen min. Vi var sammen i 3 år og han oppførte seg akkurat likedan. Her var ikke graviditeten planlagt og det gjorde det til at han ble 1000 ganger verre,for da hadde jeg nemlig gjort det med vilje!?yeah right,akkurat som om det var han jeg ønsket skulle bli far til mine barn!

Jeg skulle faktisk gjøre det slutt den dagen jeg fant ut at jeg var gravid,men tenkte som deg at barnet bør jo ha begge foreldrene...

det gikk dårlig..ungen ble født og jeg har vel aldri sett noen gi så blanke faen i sitt eget kjøtt og blod!Jeg tok omsider til vettet,for gutten sin skyld!Han skulle slippe å vokse opp i dette helvetet!!

Fikk kastet helvetesmakta på dør og har aldri hatt det så bra som jeg har det nå!Dette var 2 år siden,det har nå gått opp for ham at han er far og han har gutten annenhver helg.Jeg vil bare si at dette er ikke godt for noen,og kanskje er det best å komme seg unna før barnet blir født??Jeg skulle i allefall ønske at jeg hadde gjort det. Hadde spart meg mange tårer hvertfall. Nå er jeg sammen med verdens beste mann og vi har termin om 3 uker!!Ting ordner seg vet du;o)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. baderomsdøra vår henger knapt sammen. Helt jævlig! Vi har et barn på snart 2år og jeg vurderer å flytte. Er dritt lei.

[Anonym bruker]

VURDERER å flytte??

Jenter,man må tenke på sin egen sikkerhet(ikke minst barne ditt) uansett hvor forelska man er....for det må jo være det som gjør at man ikke har kasta fyren på dør for lenge siden!

høre kansje krass ut ,men det er viktigere ting i gjære nå!!du skal ha et barn!! kom deg i sikkerhet og bort fra psyco så fort som mulig!!!

og du som har barn...er du ikke redd for at han kan skade deg elller barnet ditt alvorlig??

 

 

[Anonym bruker]

Dette er en sånn typisk sak som vi jenter ser fra to sider...

 

Vi VURDERER å flytte fordi det KAN jo ikke bli så mye verre og blablabla.. Vi VURDERER å bli fordi vi er vokst opp med selv at barnet skal ha foreldrene sine hos seg og det er det beste for alle parter osv..

 

For nøyaktig 6 år siden tok jeg det valget selv. Første mann var ikke planlagt i 95, og han beskyldte meg for å ha lurt han når han drakk osv.. Så ble han da glad i det lille nurket, og alle oppfattet han som verdens mest idylliske far. Ingen utenfor som hørte alle beskyldningnene jeg fikk på tomannshånd.. Forholdet fikk et lite løft en periode og vi planla nr 2. Det tok sin tid før den satt.. Når nr 2 var ett år tok jeg et valg. Jeg MÅTTE vekk. Det var fremdeles bare krangling og beskyldnininger på alle hold. Han ble verre og verre i kjeften når han drakk, og han drakk hver helg. Jobbet masse overtid i ukedagene og hadde aldri kjørt en unge i barnehage eller vasket et plagg til de.. 31 januar 01 sa jeg at jeg hadde fått leilighet og at jeg flyttet dagen etter. Og det gjorde jeg. Han bedret seg jo ikke...

 

Det har vært masse dritt frahan oppigjennom årene, men når han i januar i fjor fikk greie på at jeg og samboeren min skal gifte oss nå i juli så begynte han å gråte og var helt fra seg. Ringte og spurte om vi skulle gifte oss, og sa han elsket meg. Da måtte jeg svare som sant var, at det kunne han tenkt på tidligere, og at jeg elsker en annen og har funnet mannen i mitt liv.

 

Jeg venter barn nr 3, min sambo's første nå om fem uker- min eks setter barna våre opp mot meg fremdeles. De gleder seg til å få en lillesøster. Men pappaen deres gjør livet surt for alle, vil ikke kjøre de hit eller bidra noe som helst, enda de bor annenhver uke hvor HAN får alle bidragene.

 

Jeg anbefaler på det dypeste: Ta barna med dere. IKKE gå med på delt omsorg- dette klarer du selv, og da er det enklere for deg å holde i tøylene...Ikke la deg lure av tårer og lovnader, det er bare en del av en psykotisk eks sitt spill.. Dess mer du styrer selv, dess lettere er det å ha faste grenser på barna, og klare å holde stabilitet rundt de..

 

Jeg var så nedkjørt at jeg ga etter for dette, for jeg orket ikke en dag til med spetakkel. Jeg hadde gått ned 10 kilo og det var bare skinn og ben.. Så at det å være en del av et dårlig forhold påvirker en negativt er helt klart.. Men nå som jeg endelig har et forhold som FUNGERER, setter jeg ekstra pris på det. For nå vet jeg hva jeg har gått glipp av!!

 

Lykke til!

[ingrid♥]

Kom deg så langt bort fra ham som overhode mulig omgående!

 

Om en liten stund har du kommet så langt at du ikke engang våger å tenke tanken og da er det for sent.

 

Litt selvrespekt er alle nødt for å ha for å ha mulighet for å bli noenlunde lykkelige, og du har jo bare et liv. Kos deg heller med ungen din, ALENE, og gi ham/hun masse kjærlighet og tryggehet. Det vil ungen ikke få sammen med en slik far - uansett!

 

[J.A.G]

Jeg har selv opplevd det som du gjennomgår. Og må bare si at jeg føler med deg.

Det er så lett for andre å si at du må komme deg unna og kaste denne idioten på dør..men det er faktisk ikke så lett.......Det er så altfor lett å elske en drittsekk.. Men du må innse det at jo lengere tiden går, jo mer aksepterer du. Du må for din egendel og barnets skyld slutte å finne deg i at han behandler deg som søppel. Jo mer du lar han holde på, jo verre blir det.

Så det er klart at du må gjøre forholdet slutt, det er vondt når det står på og stormer som værst. Men du kommer aldri til å angre.

Lykke til

[Anonym bruker]

Det var jeg som skreiv det første innlegget. Ja, nå er jeg tilbake igjen, og han har lovet å skjerpe seg. Foreløpig går det bra. Jeg håper det går, og jeg håper jeg er sterk nok til å faktisk stikke hvis han finner på å drikke igjen. For det er det jeg har lovet meg selv at jeg skal gjøre.

 

Det trøster faktisk litt å lese at andre har opplevd lignende, og at de klarer seg på egenhånd. Jeg håper jeg slipper å være alenemor, men det er faktisk opp til ham. Hvis han oppfører seg så blir jeg, men han får ikke flere sjanser nå.

[Prexide - 19 februar:D]

synd på deg gitt, tror nesten jeg hadde pælma ut meg selv om jeg var sånn, men alenemor? gjør det noe da? du forblir jo ikke alene for altid og uansett blir det jo bra:D tror jeg da.... men hadde jeg kasta ut dama mitt på natta så tror jeg kanskje bare senga hadde stått igjen mårran etter:P huff, teit mann du har gitt, finn deg ny;D

[Prexide - 19 februar:D]

ehh... sorry.. leste ikke siste innlegget at alt var bra igjen:p hehe... my bad,.

 

bra det ordnet seg ihvertfall da:)

[Anonym bruker]

da får du forklare situasjonen til jordmoren din, så kan du få proffesjonell støtte og hjelp til å komme deg vekk!

Det er mer enn nok barn som vokser opp i utrygge hjem!

kom deg vekk!!

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er!

Har nå vært alene i 7mnd. Er så deilig å være alene!!

Samtidig savner jeg de gode tidene, drømmene og planene. Må på en måte bygge opp min egen identitet på nytt.

Mitt råd er at dette må være hans siste sjanse. Har du sagt det er siste sjanse må det være det, ellers betyr det til slutt ingenting det du sier. Det blir ikke bedre av å vente! Har han vært så respektløs mot deg, må ikke du behandle deg selv med lite lite respekt. Sørg for at livet ditt blir bedre! Og la ikke barnet ditt vokse opp i et utrygt hjem, da er du like mye skyldig som en ustabil far!

[Anonym bruker]

uff stakkars deg, kan ikke være lett. Men noe du bør tenke på aller først er deg selv og barnets sikkerhet.. Hva når barnet kommer? Du sier at han i beruset tilstand flere ganger har holdt på å hive deg ut av vinduet i andre etasje.. hva om han finner på det samme med babyen? Tror nok han trenger psykiatrisk hjelp, og du trenger et trygt hjem, uten ham. Greit han sier han skal skjerpe seg, forandre seg, men jeg har litt vanskelig for å tro at man kan forandre seg slik over "natten"?

Håper det går bra med deg, og at du finner ut hva som er best for deg selv og barnet, ikke minst tryggest:)

[Anonym bruker]

Gjør som meg.

Ha eget hus og ha særeie på det! Jeg har selvsakt flere utgifter en han hver måned men du skal vite "det er verd hver ei krone".

 

Ta tak i livet deres jenter!!!

[Anonym bruker]

Hei hei

Æ vil råde dæ på det sterkeste å flytte. Og alle de andre som e i samme situasjon. Har sjøl vokst opp i et sånt hjem. Tru mæ selv om man ikke e gammel får man med sæ myyyye. Viste aldri når pappa skulle "klikke" neste gang. Han va alkoholiker. Så det va noen gang i uka. Eller når æ måtte rydde opp etter dem hadde krangla. Eller for den saks skyld trøste en av dem. Dettan e nokka et lite barn burde få slippe.

Velge å signere med