Gå til innhold

litt lei meg og oppgitt nå


silhah og emilie

Anbefalte innlegg

forrige helg snakket vi om at vi skulle gifte oss sommeren 2008...

i dag begynte jeg å hinte om at vi kanskje skulle sette en dato fordi kirker og lokaler blir booket tidlig.

da begynte han å snakke om august 2009 og jeg sa at det var det jo lenge til...

da svarte han at da hadde vi vært sammen i 6 år og da visste vi hvor forholdet var på vei

jeg ble lei meg og begynte å gråte...

da sa han at det ikke var sånn han mente det men han ville ikke forhaste seg med noen ting...men gifte oss det skulle vi

jeg sa at det var ikke det jeg gråt for men det at det virket som om han var usikker på forholdet vårt..

men det va han ikke...an ville dele resten av livet sitt med meg og slikt men å gifte seg var så alvorlig

hallo..hva med å få barn? det har vi jo...

og vi har vært forlovet i snart 2 år...

skjønner ikke hva han mener jeg altså...

måtte bare få ut litt frustrasjon her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Omtrent akkurat slik har jeg det også!!! Min samboer bare driver og utsetter og utsetter. Jeg hadde faktisk en dato i kirken og, 26 august 2006, men det ble ikke noe av det nei. Og nå trodde jeg han skulle fri på julaften, men da han ikke gjorde det trodde jeg han skulle fri på bursdagen min som var igår. Men ingen som har fridd til meg enda. Og samme situasjon er det når jeg tar opp temaet "en baby til". Hva er det med menn for tiden? Jeg har dessverre ikke noe råd til deg, for jeg får det jo ikke til selv. Men om det er noen andre som har råd, så vil jeg gjerne høre dem!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har en liten teori på det der.

Når gutter tenker på bryllup får de ofte litt angst. Vi skal gifte oss til sommeren, og min kjære har til tider oppført seg litt rart. Det kalles bryllupsnærver.

Han fikk rett og slett panikk. Vi jenter ser for oss at vi gifter oss og at det er veldig romantisk, og vi kan si "min mann" o.l.

Gutter tenker mer; Giftemål betyr ingen turer på byn, ingen sex, ingen kvelder med guttene...osv..

 

Mitt råd er å la de få litt tid på seg. Det var det min sambo trengte. For all del ikke press de, da blir de sint, frustrert og redd. Og dermed trekker de seg mer unna.

 

Tror rett og slett dere bare må ha litt is i magen og glede dere til dagen endelig kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...