Trenger hjelp jenter.... *snufs*

[Anonym bruker]

Har en flott kjæreste. Vi har vært sammen i snart 8 mnd. Han har en fin gutt på samme alder som mine 50%.

 

Vi har lyst til å flytte sammen nå

Sønnen hans liker å være her i mitt hus, kontra deres leilighet. Her har de større plass, og mulighet til å gå ut i hagen etc. De tilbringer hver dag sammen med oss, og har overnattet noen få ganger.

 

Nå har kjæresten min begynt å lufte dette om å flytte sammen for sønnen sin, og møter motbør :-(

Han sier han ikke vil, men har ingen god forklaring. Uansett hvordan faren snur og vender på spørsmålene sier han:

"jeg vil ikke".

 

Faren og sønnen har en utrolig god kontakt. Det har alltid vært de to, som erteris. Faren er vel det store forbildet

 

I dag har vi vært sammen hele dagen, og hatt det rett så kjekt. Det samme i går.

 

Når kvelden kommer.... da vil han hjem. Faren ønsker at de skal overnatte her, og det gjør jo jeg og mine barn også. Han vet ikke hvorfor og sier bare: "jeg vil hjem"......

I dag hadde han først sagt han ville overnatte, men ombestemte seg.

Faren prøver å finne ut hvorfor, men får samme svar.

Så drar de hjem....... Og sønnen får viljen sin. Han uttrykte "Jippi" når han skjønte det bar hjem i steden for å overnatte her.

 

Hjemme i leil deler de to rom. De har hvert sitt, men sønnen liker best å sove sammen med faren. Sånn har det alltid vært.

Er det derfor han hverken vil flytte hit eller overnatte her?

Vil han ikke dele faren sin med meg?

 

Begynner å tro det er der det henger sammen.., men kan jo være helt andre årsaker også!?!

 

Utrolig vanskelig å få noe ut av gutten når det kommer til dette med å overnatte eller flytte sammen. "Jeg vet/vil ikke" er det eneste vi får høre...

 

I morgen er en ny dag, og det samme kommer til å skje da. Dette skuffer barna mine, faren og meg veldig. Tror det skuffer meg mest faktisk.. Liker så godt å ha de her begge to!

Har glede meg til det ble barneuke denne gang... Nå blir den bare kjip og jeg begynner å lure på hvilken vei forholdet går. Kanskje det er for tidlig for sønnen hans? Han har kjent oss siden starten av forholdet, før den tid også.. Vært i samme bhg og idrettsmiljø lenge.

 

Mine barn er vant med at mor bestemmer og at jeg krever svar av dem dersom det er noe de ikke er enige i.. Ekstra vondt derfor å se at han kan etterkomme sønnen sin ønsker til enhver tid, når jeg vet jeg ikke kan det samme...

 

Ble langt dette, men er litt frustert og lei meg nå. Er utrolig glad i denne mannen....

 

Så............ noen her som har flyttet sammen og som har hatt barn på begge sider som har noen erfaring å komme med?

Eller andre som kan gi noen tips til hva vi som foreldre kan si/gjøre for at dette skal gå?

[Anonym bruker]

Ser jo at det er folk innom her... ingen som kan hjelpe?

[Gjest]

Har ikke noen tilsvarende erfaring da jeg ikke har vært stemor og mine barn aldri har oppført seg slik.

Det jeg lurer på er hvor gammel denne gutten er. Er litt lettere å komme med råd når en vet det. Men jeg er enig med deg at det høres ut som det ligger i det at han er vant med å dele rom med faren. Der har vel faren gjort både seg selv og sønnen en bjørnetjeneste. Så da er det vel faren som rett og slett må snakke med sønnen og starte med en slags "løsrivelsesprossess" der.

[Anonym bruker]

Sønnen er straks 7 år..

 

Virker som de fleste mener det har noe med å løsrive seg fra faren og det at han får bestemme alltid.

 

Lett er det ikke uansett...

[Anonym bruker]

Nå kan vel fedre være litt mer ettergivne enn mange mødre. Hva om du får faren til å forsøke å si en gang: "I dag skal vi overnattte her! Og vet du, jeg gleder meg og tror dette blir spennende....osv."

Og det første gangene kan dere kanskje lage det litt spesielt, som dra en spennende plass, badeland, kino eller være hjemme og spille spill, lage skattekart eller lignende.

Jeg synes det er feil at en 7-åring skal få bestemme dette, hvertfall når han ikke kan si hvorfor han føler det slik, mest sannsynlig så er han nok bare redd for å "dele" på pappa sin....har faren snakket med han om dette? At faren selv har tatt om ting som kan plage han?

[Anonym bruker]

Problemet er jo at vi gjør alle disse tingene allerede.

Vi oppfører oss som en liten familie hver eneste dag i barneuka.

Vi spiser middag og kvelds sammen, vi drar o badeland, bowler, går på kino, spiller spill og kort etc.. Når kvelden kommer vil han hjem..

 

Ja, han vil ikke dele pappaen med noen. Ser jo det. Han har visst sagt til pappa nå i kveld at hverken mammaen eller pappaen trengte å få kjærester.... Betyr jo at han ikke vil dele pappa med noen....

 

Pappaen forklarer som best han kan at de to alltid vil være de to, at pappa er veldig glad i han osv. Han skjønner det.

 

Sønnen sa også at det ikke var noe kult å bo hos kompisen sin... Min sønn og han er skikkelige gode busser, men å bo sammen var visst ikke kult.. Hva er tankegangen i dette da?

De MÅ ikke leke sammen, kan leke sammen med andre barn prøvde faren seg på, men da var det urettferdig...

 

Nei, blir ikke klok på dette... Redd det går den gærne veien.

Er så innamri gla i denne mannen, men frykter at sønnen vinner til slutt... :-(

[Anonym bruker]

Men kan dere ikke gi han litt tid da? Hva med å sette seg ned med han,og forklare at dere faktisk SKAL flytte sammen,men at dere er villige til å ta dette gradvist? Kanskje han er redd for at hvis han går med på å sove over hos dere èn gang,så flytter de inn med det samme? Han føler vel at han mister kontrollen over situasjonen og over pappaen sin- selvsagt kan barn-voksen forholdet bli litt mer utvisket når det bare en èn forelder og ett barn i huset,han er vel kanskje redd for å miste faren sin mer og mer til deg? Det er jo forståelig det. Men hvis dere to lager en plan over hvordan dere kan trappe opp,og så legger dette frem for hans sønn-feks at de sover der to dager i løpet av første uken,og så trapper opp derifra,og sørger for at han føler seg ekstra ivaretatt i den perioden,så kanskje det kan gå greit allikevel. Mannen din handler sikkert ut ifra dårlig samvittighet når han gir etter for sønnen,han vil jo ikke at han skal føle seg uelsket eller forbigått,men det må jo komme til et punkt hvor han setter foten ned. Ellers vil dere vel komme dithen at du en dag må be han skjære igjennom overfor sønnen og velge å flytte inn,eller å bryte forholdet...?

[Winterlady]

Veldig mange barn i denne alderen har jo et lite håp om at mamma og pappa skal bli sammen igjen...Hvordan er situasjonen med moren hans, har hun kjæreste eller samboer?

Ville nok også gjort det slik som flere andre sier, å fortelle at til sommeren flytter dere sammen- og la ham være uenig og sint/sur, men få tid til å venne seg til tanken.

Du kan jo også spørre forsiktig om grunnen til at han ikke vil er at han håper at mamma og pappa skal bli sammen, om han er redd for at pappa skal bli mindre glad i ham osv..og forklare at når dere flytter sammen blir det bare enda flere i samme hus som bryr seg om ham. Kjæresten din burde uansett allerede nå begynne å venne ham av med å sove i hans seng...

[Singelmamma og banden]

Siden gutten din og hans er gode kompiser, hva med å foreslå at bare gutten overnatter et par ganger? Hos sin kompis, og pappa får ikke lov... ;-) Mulig han er redd for å "miste" faren sin? Det er heller ikke så kult å plutselig skulle få sin kompis til stebror. Og hvor lenge har dere vært sammen?

 

Jeg ville nok fortalt gutten at dere kommer til å flytte sammen, men at det ikke skjer NÅ. Eller, hva med å dra på ferie sammen? Da må dere jo nødvendigvis overnatte med hverandre :-)

[Anonym bruker]

Her har nok far kommet litt skeivt ut fra starten av:) Å venne ungen til å sove sammen med han er en uting, uansett alder synes jeg. Dessuten har han kanskje en slags separasjonsangst? Han vil ikke dele - og vil kanskje helst at mamma og pappa skal bli sammen igjen.

 

Jeg ville tatt det fra å venne ungen til å sove i egen seng. Deretter, når det fungerte, sagt at "nå skal vi overnatte hos xx, og det blir vel koselig". Lag litt stas utav overnattingen, og vær åpen om at dere ikke skal flytte sammen enda, alle skal få tid til å venne seg til dette her, han også.

 

Si at han ikke blir mindre pappa om han har en kjæreste, og at de flytter inn hos dere.

 

Få evt hjelp på familivernkontoret dersom dere trenger flere råd. men vil anta at struktur, åpenhet og tilvenning er stikkord det er greit å ta med seg.

 

Lykke til!! Dette går nok helt fint til slutt:)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for alle råd og synspunkt.

Vi er nok enig med flere av dere :

 

Han vil ikke dele pappaen sin på natta med meg

Han har litt for mye makt over sin pappa

Han er redd for å komme i andre rekke

Han er redd han ikke får tid for seg selv

++

 

Vel.. de overnattet her natt til i dag, og det var jo sååå supert :-))

 

I kveld derimot... nope.. hehe. Han og pappaen ble enige om annenhver natt i starten :-)

Samtidig hadde jeg med meg han og barna mine på en håndballkamp i kveld, uten at pappa ble med. Han var litt usikker på om han ville bli med uten pappaen sin, men gjorde det likevel :-)

 

Er jo en start!