Hva gjør jeg nå?

[Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06]

Slo opp med sambo i går...orka ikke flere skuffelser!:-(

 

Snulla er bare 12 uker, jeg ammer ikke, og sliter psykisk, men skal nå endelig få hjelp! Han er en fantastisk pappa, og han vil helst ha jenta hele tida, men det kommer nok til å bli 50/50...men snulla er jo altfor liten til det nå. Så det jeg har mest lyst til er at vi bor sammen...han på soverommet, og jeg i stua f.eks. slik at snulla får det enkelst mulig. For jeg greier å være venn med han...men problemet er at han ikke greier å være venn med meg!:-(

 

Skal prate litt mer med ham...om han ikke er sur da. Så må vi vel på mekling pga de nye reglene, og så går vi til familieterapeut allerede. Samvittigheten tar over nå...har jo slått opp før, men alltid synes så synd på ham, og tatt det tilbake. Men nå er det nok! Han tok sitt valg, jeg tok mitt valg. Hadde det ikke vært for snulla så hadde vi jo slått opp for lenge siden!

 

Åssen blir det praktiske nå...noen som vet. Noen som er eller har vært i en lignende situasjon?

[SK&Maylen]

Visst dere blir boende i samme hus, så vil du jo ikkje få den støtten du har krav på som aleneforelder..

 

Men er det så bra at dere bor sammen om han ikkje klare vere venn med deg? Det kommer bare å slite på deg, og da vil det kanskje gå utover jenta, de er var på følelser de små!

 

Men synes det er kjempeflott at du vil at ho skal ha dere begge så nær som mulig, men no når ho er så lita, så er det kanskje bedre å flytte kver for seg med en gang, istedenfor at ho blir skikkelig vant til å ha dere begge der, så plutselig er det bare en?

Han kan jo komme til dere ofte, selv om dere ikkje er ilag!

 

Og siden du sliter psykisk fra før, så hjelper det kanskje ikkje på at dere bor sammen lenger?

Uansett, med den innstillinga du har, så tror eg det her kommer å ordne seg til det beste for dere alle sammen!

Håper dere klare å kommunisere skikkelig å finne en ordning som passer for dere alle tre, og som er best mulig for lille jenta!

 

Klem til deg!

[lab79]

Dersom det er så at du sliter psykisk, så hvorfor ikke la pappaen få ta seg av jenta nå, og så kan dere gå over til 50-50 senere? Babyer trenger å bo et sted og knytte bånd, men det er ikke nødvendigvis at det er best med mor... (bare ment som noe å tygge på!!)

[Gjest]

jeg er 100 % alene og jeg nyter det.. jeg prøver å se det positive. ingen fler enn meg og snuppa å forholde meg til. ingen som kommer sure hjem fra jobb, ingen å krangle med. en baby som liker å kose med meg hele tiden. ingen som klager på bleiene. når hun gråter trøster jeg må hun skiftes på , skifter jeg. når hun skal bades, bader jeg. eg har ingen å klage på for at han ikke gjør noe. jeg gjør alt. og jeg gjør det med smil om munnen. for jeg vet også at all kosen, smilene, latteren den får også jeg. håper du ser mer positivt å være alene nå.. for det er det. det er FANTASTISK:

[Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06]

Har tenkt på det faktisk, men han må gjøre ferdig masteroppgava si i vår, så han kommer til å være opptatt hele dagen, samt han har ting å gjøre om kvelden også. Altså må noen andre passe på snulla, og da blir det jo meg. Og han kan ikke ha henne om natta, for han våkner ikke av at hun gråter!

 

Altså blir det vanskelig å finne en god ordning.