Menn og husarbeid..

[Anonym bruker]

Jeg er så drittlei av og gå rundt og være hushjelp at jeg tror jeg spyr!!!

Sambo er så utrolig dårlig til å hjelpe til hjemme!!! Føler at det bestandig er meg som må rydde og vaske! Og om jeg ber han om å gjøre noe sier han at han skal, men tror du han gjør det?? Neida.. Så må jeg "mase"og da ender det bare med at han blir sur..

Skal man lissom finne seg i dette??

Samtidig synes jeg han blir mer og mer egoistisk.. Han kan fint drikke\spise opp alt vi har i hus uten og spørre om jeg vil ha eller noe!! Dette begynner å ri nervene mine mer og mer..

Pluss at det så og si ALLTID er meg som handler, men tror du jeg ser så mye av det?? Nei..

Her for litt siden var vi sinnsykt blakke (begge klarte og få sperret)kortene sine midt i alle helligdagene) og måtte overleve tre dager på 200,- Tror du jeg så noe av de pengene?? Nei.. ÅÅÅåå.. jeg blir så SINNA!!! Og han går så sinnsykt i forsvar om jeg prøver å ta det opp! Trøster meg litt med at jeg ikke er alene, m en det hjelper så lite..

 

Jeg jobbet hele jula\nyttår, og han satt bare hjemme.. Alikevel klarte han ikke rydde eller vaske! (Bare det og ta ut klærne av vaskemaskinen blir for tøft...) Så endte det med at jeg skamvasket hele huset, dagen etter dro han vekk i tre dager!! Var så utrolig deilig og ha det rent og ryddig hjemme!! Men samme dagen han kom hjem var det bomba igjen.. Da holdt jeg faktisk ¨på å flytte ut..

 

Uff!! Dette ble langt.. Håper noen har noen tips til hvordan å få det bedre..

 

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne gi deg råd, men kan dessverre ikke det. Kjenenr meg bare så altfor godt igjen. Har det liknende selv (+ andre problemer). Jeg har kommet til den konklusjonen at dette ikke kan løses, og jeg har det bedre alene enn i forholdet. Gleder meg til vi har skilt lag!!!

 

Før jeg kom til min konklusjon har jeg bl.a. vært innom familievernkontoret. Her fikk jeg ingen oppfordring til å bli i forholdet, heller motsatt.

 

Tenkte jeg kunne skrive ned en av de tingene som de sa til meg på FVK. Det hjelper sjelden å snakke med menn. Menn forstår handling. Eks. hvis han ikke fikser ovnen innen to dager leier jeg inn elektriker til å gjøre det. Jfr. til husarbeid: hvis han ikke tar del i arbeidet, får han være med å betale for hushjelp (men jeg er klar over at det er vanskelig å gjennomføre hvis økonomien ikke er til stede.)

[Love my kidz]

Stilig! Dette var nyttig tips - tusen takk =)

[Nøtte]

Høres grusomt ut. Har sett det går an å snu de i en TV serie fra England. Bruk hundetrening på menn. Hver gang de gjør litt rydding - ros de opp i skyende. Flink bisk. Se kun det lille de gidder å gjøre en periode og aldri kjeft. Dette handler om respekt. Du har ikke hans respekt desverre. Og hvordan få det? Gå til noen som kan gi deg råd om dette på et familiesenter.

[niño74]

Jeg var også så drittlei av å gjøre alt husarbeidet (vet at han gjør mye annet, men det gjør jo jeg også...) Så her er det blitt vaskehjelp. Mer tid til hverandre og fantastisk og komme hjem til grønnsåpelukt etter jobb fredager Det har virkelig vært fint for forholdet vårt, og begge var enige om at dette måtte være løsningen

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg skryte,rose og takke for at han en sjelden gang gidder å ta oppvasken? han takker da aldri meg for det? Skjønner prinsippet, men synes det blir for dumt.

[Emma21Oslo]

 

Jeg har det akkurat sånn jeg også. Mannen min jobber 12 timer i døgnet kommer hjem dødssliten slenger av seg sokkene og legger seg på sofaen og venter til jeg kommer med maten. Han forventer at huset skal være ryddig og rent og maten skal være klar når han kommer hjem fra jobb.

Såklart er det irriterende at han ikke gjør noe som helst husarbeid men sånn jeg ser det er min jobb hjemme i huset med å passe unger og stelle huset mens han jobber ute..eller hva?

[Anonym bruker]

Det var så sinnsykt likt som det er her...

 

så jeg har streiket i litt over 1uke(eneste jeg har gjort er å rydde opp etter meg selv!), og i dag har han faktisk ryddet og vasket litt her.

helt 100% er det ikke, men det ser ok ut... og det gjorde det ikke før han gjorde noe, men nå hadde jeg bestemt meg for at NEI, nå skal jaggu han få ordne her for en gangs skyld.

 

og jaggu har han gjort litt, og passet da på å gi han litt ros, så kanskje han forsetter med det... han kom hvertfall med en innrømmelse om at han syntes han hadde gjort kjempe mye, og ble sliten og alikevel ble det ikke sånn som det pleier når jeg er ferdig her...

 

så han sa at kanskje vi skulle begyne med å gjøre litt begge to

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Har dere prata om det da? Mannen min og meg har snakka en del om dette med husarbeid. Jeg var arbeidsledig, og sa at da er det greit at jeg tar meg av husarbeid, siden han jobber, men at med en gang jeg fikk jobb, sa skulle vi dele arbeidet.Det var greit sa han. Nar jeg da starte jobb (nesten 12 timer hver dag) sa gjorde han litt da, men det var mest ha middagen klar til jeg kom hjem, sa matte jeg vaske og rydde i helgene nar jeg hadde fri. Da minna jeg ham om var lille samtalte om at han godt kunne bidra litt mer, siden han gikk pa jobb etter meg og var hjem foer meg. Og jammen har det blitt suverent. Han setter pa klesvask, tommer oppvaskmaskina, stryker alle arbeidsklaerne mine, vasker badet og det som er!! Han er ikke sa glad i a torke stov da, sa det tar jeg meg av.hehehe, men na er fordelinge lik hvertfall. Som regel den som er hjem forst lager middag, den som laga middag slipper aa rydde vekk etter middag..Et fint kompromiss, og rettferdig deling mener na jeg..

[<3 Adrian Leander <3]

Jeg er så glad for at min sambo er den som er husmor i huset, spesielt nå når jeg går med den lille og er mye sliten og er mye på skole og jobb om dagene..

 

Men har vært i dine sko før...

Jeg levnet alt og nektet å gjøre husarbeid. Det ble så ille tilslutt at han tok det selv.

[Anonym bruker]

Menn skal ikke rydde og vaske, det er kjerringa sin jobb. Barnepass og bleieskiftet er og en jobb for kjerringa.

Dere har fått for lang løpestreng!

[Anonym bruker]

dette er for PAR, eg er en del av et PAR. Hva gjør du her da?

[Anonym bruker]

Min mening er at i et parforhold må en kunne kommunisere. I hvertfall være enig i at det på dene måten er mulig å finne løsninger på det meste som skulle vise seg å være vanskelig i et parforhold. Denne egenskapen bør en sjekke ut at den andre står for FØR man går inn i et forhold i det hele tatt. Det er ingen vei utenom, man må kunne prate,og finne løsninger. Hvis e høres ekstremt ut ikke må en regne med å leve med å svelge en kamel hver dag. Dette er nå min mening. Det har nok ikke vært bare en enkel vei for oss heller, men en må jobbe for løsninger en tror på. Vi deler på husarbeid 50/50. Har satt oss ned sammen for å få oversikt over de oppgavene i huset som vi mener må gjøres. Det gjelder alt i fra vasking,handling,klesvask, se over ungenes klær til neste dag, matpakkesmøring osv. Fordelingen er nedskrevet, og det er enighet om hvem gjør hva og ca.når. Det har vært perioder hvor den ene har vært mindre i jobb enn den andre, men det som fungerer best er likevel å ha en arb.fordeling slik som nå. Kan kanskje høres ekstremt ut,men vi slipper å diskutere hvem som evt. har gjort mer enn den andre osv.når begge er slitne etter endt arb.dag.

[Anonym bruker]

Og hvilket årtusen lever du i?

[Anonym bruker]

Må si jeg kjenner meg igjen. Er drittlei, egentlig. Her går jeg og er høygravid og sykemeldt pga bekkenløsning, men tar han mer av husarbeidet for det?? NEI! Han tar faktisk mindre og mindre og det går lenger tid mellom hver gang han sier han skal gjøre noe til han gjør det (hvis han faktisk gjør det i det hele tatt.) Ja, greit - han jobber og jeg er hjemme, men det er da for helvete ikke noe hotell dette her. Da jeg jobbet, tok jeg likevel mer av husarbeidet.

 

Jeg skal prøve å snakke med gubben om dette og sette opp en husarbeidsplan som sier hva som skal gjøres når og av hvem. Da vi ble sammen, var han sterk motstander av noe slikt - for det hadde alltid funka bra før uten at man trengte noe "nazisystem"?? Føler meg litt lurt, jeg.

 

Dersom ikke arbeidsfordelingen fungerer bedre fremover, så streiker jeg. Gidder ikke vaske klærne hans, lage middag til han er hjemme eller plukke opp etter ham (hva er forresten greia med å sette fra seg kopper og fat absolutt over alt - er det så jævla langt å gå de tre meterne til oppvaskmaskinen?? Og slenge klær rett ned på gulvet når han tar dem av??).

 

GRRRR *sinna nå*. Innsett at jeg har skjemt ham bort med å gjøre det meste og håpe på at han skal innse hvordan ting er av seg selv. Men nå er det nok, jeg orker ikke mer. Har til og med vurdert å be ham flytte ut en stund, bare for å få litt perspektiv på dette her.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Skjønner hva du mener. Selv har jeg streiket i en mnd's tid nå - løfter ikke en finger (nesten). Vasker bare mine egne og sønnen vår sine klær, rydder bare i våre ting - samboeren får ta sitt eget, siden han er den som roter mest. Nå har han begynt å ta hintet (etter han måtte bruke badeshorts som underbukser i mangel på rent undertøy hehe), og i går satte han på sin første vaskemaskin på lenge lenge.

Han har tidligere vært frekk nok til å påstå ovenfor venner at det er han som gjør alt hjemme hos oss, derfor tenkte jeg det kunne være en passende lærepenge at han faktisk fikk gjøre alt - ihvertfall i en periode.

Vi har planer om å flytte snart, og når vi gjør det skal vi ha vaskehjelp. Han påstår vi ikke trenger det (det er vel flaut hvis foreldrene hans får vite det siden de har støv på hjernen), men hvis forholdet vårt skal overleve så må vi ha det.