Biomor skjemmer bort barna

[Anonym bruker]

Biomor skjemmer bort stebarna mine på en måte jeg er imot. Men det er i og for seg hennes problem som oftest. Bare at det kommer til helt merkelige kræsj: Bl a tjener hun veldig godt, og har noen gode kontakter i familien som skaffer henne en del varer gunstig. Mobiltelefon til 7-årsdagen for eksempel, og ny PlayStation like etterpå... Ungene drukner i leker, neo som er fint for dem der og da, og de må for all del bare kose seg med det. Men tingene tas med til oss, og det fører til konflikter her hjemme, for jeg verken har råd til eller ønsker at mitt barn eller fellesbarnet skal få mobiltelefoner o.l. Og da blir de jo misunnelige. Mannen min tar ingen stilling til det, han er helt tankeløs og fjern når det gjelder sånt - men det er vel også fordi 7-åringen slår seg helt vrang og hyler seg hes dersom h*n har glemt en viktig leke hjemme hos mor. Da må den hentes, og alle nyervervelser er med på alle samværsdager her.

Synspunkter på dette?

[Anonym bruker]

Barn inretter seg fort etter hvordan reglene er på de forskjelige stedene.

Dere har deres regler og mor har sine regler.

 

Dere har regler for hvordan det skal være for deres barn. Det må dere få deres barn til å forstå.

 

Sett regler for hvordan det skal være hos dere. For eks; er en ting glemt hjemme hos mor, blir den ikke hentet. Blir det krangel om en ting, blir den i deres forvaring til barnet skal hjem til mor.

Lag regler for telefon bruken. Ingen kan nekte dere å sette grenser ang det.

 

Dere kan ikke gjøre noe med hva mor gjør eller gir barna og hun kan ikke gjøre noe med hva dere gjøre eller gir.

 

Barn trenger faste regler de kan forholde seg til. Hvis ikke blir de forvirret.

 

Men det viktigste er at du og din mann må bli enige.

[ana baroma]

Først av alt må du og mannen din bli enige om felles regler. Dersom dere ikke greier det blir det jo litt problematisk:(

 

Jeg hadde ikke orka å hatt en 7-åring med mobil her (ler litt, for hva skal h*n med den egentlig?). Andre dyre saker trenger heller ikke å komme hit. Men vi har fokus på andre ting enn akkurat det nyeste av leketøy og spill. Jr fikk PS2 hos mamman sin til jul, og har nesten 2 ukers samvær her nå pga mors ferie. Hører ikke et knyst om at han savner den. Men han har da masse annet å gjøre!

 

Det eneste som hentes om noe blir glemt er type sykkel og ski - men det er jo naturlig.

 

Sett regler i deres hjem, forklar barna at sånn er det, og aktiviser dem med noe annet enn dyre leker. En tur i skogen eller saging av ved kan være gode alternativer...

Lykke til!!

[-Hengebuksvinet-]

Menn har lett for å stikke hodet litt i sanden, og håpe på at problemer eller utfordringer skal forsvinne av seg selv. Få mannen din til å forstå at dette er med på å skape gnisninger og frustrasjoner på hjemmebane, og at dette er noe som er viktig for deg. Jeg har prøvt å innføre pratestunder med mannen min, der vi diskuterer utfordringer i familien og i forholdet, med jevne mellomrom. Mannen min var ikke spesielt positiv til dette i utg.pkt., synes det er vanskelig å snakke om ting når noe skurer, men har nå kommet seg.

 

Vi har også en biomor som gjør litt merkelige ting innimellom. Som da jeg og stesønnen snakket om magsticks i begynnelsen av desember, og at han kanskje kunne få det til jul. Ved neste samvær hadde han fått det hjemme hos moren, en stor og dyr pakke. Men dette får bli mors prioriteringer. Her har det stort sett gått greit å la barna ta med det de ønsker mellom hjemmene, siden de ikke har gjort dette i noen stor grad. De har det aller meste av nødvendig utstyr i begge hjem, og vi prioriterer mye utetid og sunne aktiviteter. Det har vel heller vært sånn at mor har "lånt med" sykler og ski herfra.

[Villemo&Pjokken]

Vi har også litt trøbbel i forhold til dette. Ikke så mye nå lengre, men da biomor og pappa'n gikk fra hverandre, overøste hun barna med alt mulig av gaver.

De fikk alt de pekte på, lekte med det i 10 minutter og brydde seg ikke mer om det etterpå.

Det var vanskelig for oss, jeg gikk gravid og halvt sykemeldt, lite penger, sambo var arb.ledig, så hjemme hos oss her var det sjelden det vanket gaver og lignende, og det var billig middag og suppe som regel, men de godtok det likevel.

 

Tror biomor hadde dårlig samvittighet og syntes synd på barna for at faren ikke bodde der lengre, og dermed kompenserte med gaver.

 

Det ble faktisk så ille at jula i forfjor hverken smilte de eller takket når de åpnet julegavene sine. Enda det var store fine julegaver.

 

Bortskjemte barn er vanskelig å glede. Men det biomor hadde glemt oppi det hele var å gjøre ting sammen med barna sine. Så istedet for mye gaver og annet dall her, har jeg tatt dem med ut og trillet tur med minsten, på babysvømming, på cafe... og det setter de tydelig mer pris på enn gaver!

 

Biomor har roet ned litt med kjøpehysteriet sitt heldigvis og nå er vi tilbake til normalt igjen =)

 

Men jeg skjønner dilemmaet ditt godt, først og fremst må du og mannen din snakke om hva som skal være lov og ikke lov, for det er viktig at man er enige, ellers merker barnet det og bruker det for å tøye grensene enda litt lengre.. Hjemme hos biomor har de sine regler, men hjemme hos dere er det du og mannen din som bestemmer, og dere har deres regler. Det må barna finne seg i, og det gjør de også bare dere er konsekvente og gir dem litt tid. Barn trenger rutiner og liker å vite regler, jeg tror det er en liten trygghet for dem.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

fra det du forteller her mener jeg er at mannen din bare rett og slett ikke vil samarbeide med deg når det gjelder dette. han gidder ikke bry seg med det dere i fellesskap er blitt enige om,

min mann lider av tilsvarende syke. han makter ikke grenseseting for sine særkullinger, i alle fall ikke det vi har blitt enig om. eller nyinnføringer som jeg kommer med. tror ikke han vil ha innblanding når det gjelder ungene sine.

jeg vil tro at han mener du er for hard på ungene hans, og at han mener de fortjener disse lekene og bør få ta dem med også til dere. dessuten gidder han sikkert ikke surmulende unger heller.

at dine unger bllir missunnelig på disse materielle godene og skaper seg vrang av den grunn, det er ikke hans peoblem men ditt, den støyten tar du og ikke han.

hva en gjør med saken, det aner jeg ikke.

[Anonym bruker]

Ja, vi skal regulere dette litt nå, har jeg tenkt...

 

Mannen min trenger visst å få det inn m teskje, og dessuten har han dårlig samvittighet pga skilsmissen. Ungene er her hver onsdag og annenhver helg. Onsdagene henter han dem hjemme/bhg, og så tar de en butikktur. Det er nesten fast. Han skal liksom handle råvarer til middag. Så kjøper han en leke til gutten, en jåleting til jenta, dessuten et donaldblad o.l., og kanskje noe gotteri. Av og til har jeg prøvd å si at vi kan ikke ha fest hver onsdag bare fordi han har dårlig samvittighet. Leken til gutten koster vanligvis ca 100 kr hver gang!

 

Til slutt (nå på onsdag) sa jeg: Det er godt de lar seg kjøpe i alle fall! Når de nå har det så fælt hos oss er det bra du kan trøste dem bare med å handle litt gaver!

Og den gikk inn gitt... så på neste møte tok han alle på svømming i stedet. Bedre å bli bortskjemt på moro og lek enn på ting, ting, ting.

 

Kjenner meg dessuten igjen i julebeskrivelsen til en her over: 7åringen (mitt stebarn) satt i bursdagsselskap hos min 8-åring og rakka ned på gavene fra små gjester - så giverne ble lei seg. Det var fælt, for mitt barn var glad for alle gavene og syntes de var fine, og klassekameratene var stolte over å gi dem. Da sa heldigvis faren ifra...

 

NB jeg unner barna alt det mor har råd til å gi dem. Men det er ikke i tråd med mitt verdisyn å ta en andreklassing ut av SFo og erstatte det med en mobil, og argumentere med at da kan h*n jo bare gå hjem selv, og så evt ringe mor/far hvis det skulle være noe. Så kan h*n nås hjemme hos kompiser o.l.

[Anonym bruker]

bio mor må få gjøre med barna sine som hun vil. lite en kan gjøre med det. det finnest tusenvis av andre foreldre der ute som har like dårlig gangsyn når det gjelder barneoppdragelse som dette.

men det er jo trist at en finner ut at ens egen mann har helt andre verdisyn, enn seg selv, eller finner ut at ens mann, ikke har ryggrad nok til å ta opp kampen med sin eks, eller med bortskjemte unger.

jeg kommer selv fra et hjem der vi aldri manglet noe, men fordi om de kunne gi oss det vi pekte på, så fikk vi det aldri av den grunn.

en får trøste seg med at ens egne barn vokser opp med en mer solid ballast, og sunner verdier, og prøve å formidle dette til dem så snart de er store nok til å forstå.

hovedproblemet er jo den boikott aksjonen mannen din bedriver, det er det jo noe han som voksen bør svare for på kammerset etter barna har lagt seg. det er helt uakseptablet, om dere har blitt enige om andre linjer sammen på forhånd.

[Anonym bruker]

Han syns synd på dem da vøtt, fordi han har dårlig samvittighet osv etter skilsmissen. Derfor bruker jeg uttrykk som at de lar seg "kjøpe". For unger gjør jo det, man det er bare det at kun ting tilfredsstiller i så kort tid, og så må man ha mer, mer mer. Ekte engasjement og oppmerksomhet tilfredsstiller på ekte måte.

HI