Jeg har så lyst til å stille et spørsmål...

[Anonym bruker]

...angående hvilke rettigheter man har dersom man etter at babyen er født, velger å flytte fra far; til tross for at man holder sammen?

 

Vet dette høres rart ut; men her er saken:

 

Jeg og samboer bor et sted hvor jeg ikke trives i det hele tatt. Grunnen til at vi bor her, er fordi han fikk jobb her; hans første relevante jobb etter endt utdanning. Han driver nå og søker jobb andre steder, hvor jeg vet at jeg vil trives. Ingen av oss har sosialt nettverk her, og jeg har heller ikke klart å skaffe meg jobb her.

 

Altså: jeg mistrives fælt!

 

Dersom vi blir boende her mange måneder etter fødsel, er jeg redd jeg går på en smell. Føler meg mye alene og til tider isolert nå, og regner med at dette ikke blir bedre med en baby; da har man jo gjerne lyst til å "dele" babygleden sin med andre )

 

Så: Hva vil da skje dersom jeg flytter noen måneder etter fødsel, til det stedet hvor samboer søker jobber, og hvor vi håper å etterhvert flytte til; som en nødløsning for å ikke gå enn i en depresjon. Hvilke rettigheter vil jeg ha; rent økonomisk? Er det noen som har peiling på dette; eventuelt har erfaringer selv?

 

Vet alt dette høres dramatisk ut; og mest sannsynlig vil det aldri skje. Men av og til, når jeg er mest nede, dukker disse tankene opp: Om at jeg og den lille flytter i forveien, og at samboer og hund kommer etter, etterhvert som han får ny jobb.

 

Altså; desperate tanker i desperate stunder... Lurer fælt på om jeg skal være anonym nå... Er det greit at jeg er det, og heller gir meg til kjenne siden?? Prøver på det jeg )

[Denise:-)]

du har jo krav på overgangsstønad og dobbel barnetrygd, samt bidrag.

[Anonym bruker]

tror du ikke at det order seg me et barn. du treffer kanskje noen på helsestasjonen. stakkars far, og deg og barnet. tror dere får det bedre om dere bor sammen. prøv og se lyset i tunnelen.

[Anonym bruker]

Nå bor vi på et bittelite sted da, og har ikke hørt om noen andre som har termin rundt den tida vi skal ha.

 

Dessuten handler det om at jeg savner mitt gamle nettverk; og tror ikke jeg kommer til å savne det mindre når babyen kommer. Har masse venninner der vi bodde før, som også venter barn i løpet av våren. Det er _dem_ jeg savner et fellesskap med.

 

Men selvfølgelig; samboer betyr alt for meg, og det er ikke en ønskelig situasjon. Langt ifra. Men i hodet mitt er det en desperat nødløsning. Har vært deprimert før, en periode for snart 7 år siden, og jeg er redd for å havne der igjen dersom vi blir boende her.

 

Men: Har nettopp snakka med samboer, og han er også gira på å komme seg bort herifra. Helst før sommeren, så vi får bare jobbe sammen, med det for øye

[Anonym bruker]

Håper det ordner seg med flytting for begge to da. For du vil ikke ha krav på overgangsstønad og dobbel barnetrygd så lenge dere fortsatt er sammen, men bare ikke bor sammen. Da må dere i tilfelle lyge, og han MÅ betale barnebidrag etter inntekt og samvær.

[Anonym bruker]

Ja, det var det jeg trodde, skjønner du. Og lyge har vi ikke lyst til. Så da får jeg bare holde ut så lenge. Sukk. *Ser ut av vinduet, og lengter bort*.

 

Takk for svar da )