Til nøtteliten_74

[Singelmamma og banden]

Hei!

 

Jeg bare lurte på, las at du har tre barn, der to har kontakt med faren, og en nesten ingen kontakt. Jeg får det også slik, men den som ikke har kontakt er ikke så gammel enda, bare 2,5år. Og dette blir henne i midten da. Lurte egentlig bare på hvordan det fungerer hos dere. Om den som ikke har kontakt synes det er trasig siden de to andre har. Ho som ikke har kontakt med faren har så vidt begynt å prate og spørre om sin far, som regel etter at ho eldste har vært hos faren sin (bare ferier her også). Nå blir det ikke så ofte, men vil jo gjerne gjøre dette mest mulig skånsomt for henne, kan liksom ikke bare si at: Nei, du skjønner, pappa er en ego drittsekk som overhode ikke vil treffe deg... Har du noen gode tips?

 

Hm.. Håper du skjønte hva jeg mente... :-)

[nøtteliten_74]

Hei

Minsten min er heller ikke så gammel enda, at jeg tror ikke han er begynt å tenke så mye på dette enda. Men det er klart at det vil vel bli litt sårt for han når han skjønner at faren hans ikke er her for han. Gutten min har litt kontakt med faren sin, og får treffe han et par ganger i året med tilsyn.

Har en kjerest som fungerer som en slags far for han. Dette er jo ikke like bra som å ha en ordentlig far, men han har i hvert fall en slags farsfigur.

Vet ikke helt hvordan det vil komme til å bli i framtiden. Må vel bare prøve å forklare gutten det på en "snill" måte. Men når han blir gammel nokk, vil jeg nokk fortelle hvorfor ting ble som de ble.

 

[Singelmamma og banden]

Litt det samme som jeg egentlig hadde tenkt på da. Fint å se at andre tenker litt på samme måte. Begynner vel med at appa bor langt unna og slikt, og at det da er vanskelig å få til en avtale...