Labbetøs Skrevet 4. januar 2007 #1 Skrevet 4. januar 2007 Orker ikke fortelle hele historien igjen nå, mange av dere har nok lest den. Kort gjenfortalt: For tre uker siden gikk slimproppen. For to uker siden hadde jeg rier en hel natt. Det stoppet opp. To dager senere hadde jeg det på samme måte. Da jobbet det såpass hardt før det stoppet opp at det ble et dypt søkk inn i magen min øverst. For tre dager siden hadde jeg tegningsblødning. Hele veien har legene sagt at jeg kommer til å føde innen to-tre dager. Noe som ikke har skjedd. Dette er virkelig "babyen som ropte ulv". Hun sier "mamma nå kommer jeg snart", bare for å endre mening i nest øyeblikk... Men det er ikke det som er problemet her nå. I dag døde bestefaren min. Jeg var utrolig nærme han og min bestemor siden de har tatt seg av mye av min oppdragelse. Jeg er helt knust. Har pga alt styret med fødsel som vil men ikke vil starte, og det blir nok ikke bedre nå. I dag har jeg termin, og jeg MÅ ha ut ungen innen to dager. Det er 50 mil å reise til begravelsen som jeg MÅ være i. Jeg klarer aldri i livet å takle det dersom jeg ikke er i begravelsen hans. Har vært på helsestasjon og snakket med JM i dag, og hun har fikset time på sykehuset for meg i morgen. Da vil det bli tatt en vurdering på om jeg vil bli igangsatt. De vil jo i utgangspunket ikke gjøre det, men jeg kommer til å KREVE det. Jeg MÅ dra i den begravelsen. Det er utrolig viktig for meg. Hvis de nekter å sette meg i gang så kan dere lese om meg i VG dagen etter: "Gravid gikk amokk på føden. Stort gisseldrama..." Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er så utrolig ute av meg. Dette klarer jeg bare ikke. Jeg blir bare mer og mer nedbrutt hver time, og mindre og mindre istand til å klare fødselen, samt å ta meg av jenta mi etter fødselen. Trenger noen trøstende ord nå. Og gjerne overtalingstips til hvordan få de på sykehuset til å forstå hvor viktig denne begravelsen er for meg.
rødhette* Skrevet 4. januar 2007 #2 Skrevet 4. januar 2007 Vet ikke helt hvilke råd jeg skal gi deg... Men fortell de på sykehuset det du har skrevet her.. evt. print ut innlegget ditt og la de lese det... Håper det ordner seg for deg, sånn at du får hilse på gullet ditt snart OG får dratt i den begravelsen. Kjempetrist å høre om det... kondolerer så masse! Mange varme klemmer kommer din vei..
Lykkekløver Skrevet 4. januar 2007 #3 Skrevet 4. januar 2007 Føler med deg.. Forferdelig situasjon.. Ønsker deg lykke til på sykehuset i morgen. De forstår nok situasjonen din skal du se.. Ikke ta den sorgen på forskudd ihvertfall. Fødselen klarer du nok utmerket uansett, masse uante krefter i oss mennesker! Trøsteklem fra meg
Trinic Skrevet 5. januar 2007 #4 Skrevet 5. januar 2007 Oj det var trist og det siste du trengte nå, jeg kondolerer. Er aldri lett når sånt noe skjer,men tenk på at du snart skal sette et nytt liv til verden. Jeg håper de på sykehuset forstår, sånn at du får sagt et siste farvel, det er så utrolig viktig for å kunne gå videre. Ønsker deg masse lykke til.
Labbetøs Skrevet 5. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 5. januar 2007 Takk jenter. Dere er så forståelsesfulle. Begravelsen er om en drøy uke (ikke om to dager som noen inne på skravle missforstod meg på), så i teorien skulle det la seg gjøre. Dersom hun blir født innen to dager eller noe vil hun jo være nesten en uke gammel når vi må dra. Da får vi sette oss på toget og rulle forsiktig oppover. Det klarer vi dersom alt går bra. Uff. Jeg er så spent. Har time nå kl elve for vurdering og samtale med dem på sykehuset, og jeg kommer til å være ganske hard anngående det å bli sendt hjem uten at de har gjordt noe som helst. Jeg har ikke et par dager å se det ann på liksom. Da går toget fra meg, bokstavelig talt. De er i utgangspunktet negativ til igangsetting pga at de mener det er en mye større påkjenning for den fødende. Men det driter jeg i. Så lenge det ikke er noen fare for Barnet så får jeg takle en litt hardere fødsel. Det vil være mye tyngre for meg dersom jeg ikke får reise. Håper de forstår. Håper de har litt menneskebriller på seg i dag, og ikke bare legebrillene...
Loise 2barnsmor ღ Skrevet 5. januar 2007 #6 Skrevet 5. januar 2007 Skjønner deg *trøsteklem* Og kondolerer så masse... Håper de har godvilje på kontrollen i dag ja,, Jeg ble igangsatt i uke 37+4 pga svangerskapsforgiftning og det gikk som en drøm. Jeg hadde en flott og kort fødsel og jenta mi klarte seg veldig fint etterpå. Brukte litt ekstra tid (5-6 dager) på å få til ammingen, men det skyldes nok at hun var så liten. Du er jo nær termin, så å bli igangsatt tror jeg skal gå veldig fint for deg..... MASSE LYKKE TIL!!!
SpongeBob Skrevet 5. januar 2007 #7 Skrevet 5. januar 2007 Kjempevanskelig situasjon, Ellie, jeg har ingen gode råd ut over at du må få gjort situasjonen din 100% klar for dem og så ta imot den hjelpen de kan gi. Er det noen mulighet for at du evt kan føde der besteforeldrene dine bor og begravelsen skal være? Baby har jo ropt ulv lenge nå, så hvem vet når h*n egentlig har tenkt å komme? Jeg mistet min mormor (som var grunnpillaren i livet mitt) i 1992 og savner henne fortsatt hver eneste dag - vet ikke hvor mange ganger jeg har grått over at hun ikke får treffe barna mine osv. Jeg var syk selv da hun døde og trosset meg til å dra i begravelsen hennes, og har faktisk angret på det etterpå. På en måte var det OK å få sagt adjø osv, men det ble vondt også fordi det var så utrolig annerledes enn jeg hadde ventet, og hun allerede var så borte at jeg ikke følte at det var noe poeng i at jeg var der. Mormor er mye nærmere meg den dag i dag enn hun var i kirken den dagen for 14 år siden, for å si det slik, og jeg tror nok bestefaren din vil være hos deg og baby uansett. Stor klem!
Labbetøs Skrevet 5. januar 2007 Forfatter #8 Skrevet 5. januar 2007 SpongeBob: Kan ikke føde dær hvor besteforeldrene mine bor nei. Det er fordi jeg ikke kan reise 50 min en uke på overtid. Det er for stor risiko for at fødselen skal starte under reisen. Men nå viser det seg at jeg ikke trenger det likevell. Har akkurat kommet hjem fra kontroll nå. Skal skrive oppdatering nå, såd en ligger her inne om noen små minutter.
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2007 #9 Skrevet 5. januar 2007 Uansett om dem prøver og sette deg i gang heller ikke behøver du ikke rekke den begravelsen. Føler du deg tøff får du bare reise og ta fødelen på sparket når du kommer så langt. Setter dem igang en fødsel kan det dra ut flere dager.
Labbetøs Skrevet 5. januar 2007 Forfatter #10 Skrevet 5. januar 2007 Jo jeg MÅ i den begravelsen. Jeg kommer aldri til å klare den psykiske påkjenningen det vil bli for meg å ikke være tilstede. For meg er det veldig viktig å være dær, og få tatt et siste farvel. Før han er i jorda liksom. Men det ser jo ut til å ordne seg nå. Blir ikke igangsatt, men det er fordi det ordner seg naturlig. Jeg hadde 3-4 cm åpning på kontrollen i dag, og fødselslegen kaller det jeg kaller for sterkere kynnere for svake rier. Dersom jeg ikke får mere rier innen i morgen så tar de vannet for å få fortgang på ting. Har skrevet nytt innlegg med oppdatering.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå