Gå til innhold

mine dypeste tanker til dere alle..og et spørsmål..


Anbefalte innlegg

jeg har lest mange innlegg her..og hjertet mitt blør hvergang jeg leser om dere som har opplevd å miste babyen deres...

det er som noen andre sier her inne,,,det verste som kan skje en..

selv har jeg gått gj 2 SA..men det er jo ingeting sammenlignet med hvilken smerte og sorg dere har gått igjennom..

etter 3 års prøving med å bli gravid har vi endelig blitt velsignet med en liten engel, som for tiden bor i magen min :)

er i uke 21... og selvfølgelig går det ikke en dag uten at jeg tenker på om det skulle gå galt! :(

det er et spørsmål som dukker opp når jeg leser innleggene deres..

hvordan oppdaget dere at babyen var død i magen?! er det noen symptomer på det?!

eller er det bare tilfeldigheter som gjorde at det ble oppdaget?

huff...jeg håper og ber for at Gud gir dere styrke til å klare dere igjennom den vonde tiden..

Alt har en mening..selvom det noen ganger kan være vanskelig å forstå! ?!

er takknemlig for svar...

 

 

Fortsetter under...

Jeg fikk først en frisk jente som er tre år nå :-) så mistet jeg av uforklarlige grunner i 15 uke newste gang, så i uke 8 deretter avbrøt jeg selv i 27 pga alvorlig kromoson feil. Den siste gangen hadde jeg mye hjelp av baby watcher, selv om jeg aldri har opplevd at de har dødd i magen min gjorde det meg godt å kunne lytte etter liv på den lille når jeg ble bekymret.... Kan anbefales.Er gravi igjen nå og den kommer nok frem om to-tre uker

 

Lykke til

 

Ikke bekymr deg for om noe er galt. Det går bra for de aller, aller fleste!

 

Det er et utall grunner til at barn dør i magen. Noen merker det, andre ikke.

 

Og en ting til; IKKE si at det nok er en mening med det!!

Å miste barnet sitt er alltid komplett meningsløst,

Jeg var veldig bekymret for at det skulle gå galt. Ventet til etter duotest og fostervannsprøve med å fortelle om graviditeten til de fleste (bortsett fra de nærmeste), da var jeg i uke 20. Følte meg fortsatt usikker - og så ble han født så altfor tidlig i uke 26+5 - og døde 14 dager senere av en sykehusinfeksjon.

 

Det som skjedde meg er svært sjelden, som oftest går det bra - men jeg treffer jo andre, både i sorggruppe og virtuelt (engleside) som har opplevd liknende og andre ting. Vet faktisk om mange som har mistet - men det går stort sett bra til slutt!

 

Man kan ikke annet enn å håpe - og jeg skal prøve - virkelig - å være positiv, om det blir en neste gang.

  • 1 måned senere...
  • 2 uker senere...

Jeg oppdaget det fordi det var mindre liv i magen.

Luca var veldig aktiv, men plutselig ble det stille.

 

Men som de andre sier, prøve å ikke bekymre deg for at noe skal være galt. Sjansen for at det skal gå galt er heldigvis veldig liten.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...