Gråt og problemer med overgang mellom to hjem...

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til en jente på 6. Har kjent henne siden hun var 3 år. I løpet av høsten har vi endret smaværsform fra nesten 50-50 til vanlig samvær pga hennes skolestart et stykke unna der jeg og pappa`n hennes bor. I det siste har hun grått mye både før hun skal på samvær til oss pga at hun ikke vil komme, og hun gråter også et par ganger den første dagen pga mammasavn, særlig på kveldstid. Når hun skal dra fra oss gråter hun fordi hun vil være hos oss, og ikke dra til mamma. Jeg synes så inderlig synd i henne, og hun er jo litt liten enda til helt å klare å sette ord på hvorfor hun blir så trist. Prøver å hjelpe henne med å sette ord på ting, tror det hjelper litt, men vil gjerne høre om andre har erfaringer ift dette og hva man evt kan gjøre med det. Er redd for at det skal være så vondt for henne å reise mellom to hjem at hun rett og slett tar skade av det. Hun har en velutviklet samvittighet, og jeg lurer på om hun helst vil være to steder samtidig for å tekkes foreldrene..? Min samboer er ikke så flink med ord, og har til nå ikke diskutert dette med sin ex. Jeg har prøvd å oppmuntre til det, men ingenting har skjedd så kangt. Klima mellom meg og mor er ikke slik at dette kan tas opp mellom meg og henne, og egentlig er det vel en sak mellom foreldrene uansett.. Men vil jo gjerne bidra dersom jeg kan. Er bare så vondt å se hvor vanskelig jenta har det i disse overgangsfasene

[Gjest]

Tydelig er ikke dette noe for dette barnet. Stakar tenk hun sliter inni seg når hun utrykker dette med å gråte hver gang. Hva med å endre ting litt slik at hun kan føle seg litt fram heller.

 

[Anonym bruker]

Vi sliter med litt det samme. Her gråter den eldste for at hun savner faren, som bor 5 timer unna. Ser han en hang i mnd. og hun sliter. Aner ikke hva godt jeg skal gjøre... Han vil ikke ha de mere p.g.a avstanden. Det har vært slik i 3 år, og blir jo ikke bedre. Skulle gjerne gitt deg noen råd, men er like rådvill selv...

[Gjest]

Hei min sønn 7 år sliter oxo pga far bor i andre enden av landet så sammvær.....???? ehhh når far har tid.

Jeg har bestemt meg for å ta dette inn under barnepsykolog for å få de til komme til en løsning som far må følge eller la vær.

Det som er mest frustrerende er når det har gått lang tid mellom så roer sønn min seg ned og alt er bra.( At han sliter psykisk) gjør han nok, men alt blir så mye mer verre før og etter sammvær, som tissing i sengen, tårer osv.

 

Jeg gidder ikke mer å se min sønn slite sånn derfor lar jeg han nå komme innen barnepsykriatrien også får vi se hva de sier.

Da får også far noe annet å stille seg til enn å tro alt går etter hans løype.

[Anonym bruker]

Ingen som har gode erfaringer å dele.......?