Blir du sint på Gud noen gang?

[Anonym bruker]

Noen ganger så føler jeg at ting aldri går slik jeg vil-heller motasatt.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å få ting til å gå min vei innimellom.

Jeg ber hver kveld,har gjort det siden jeg var 14-15 år,men noen ganger føler jeg at jeg blir litt sint på Gud.

Jeg prøver så godt jeg kan å leve slik Gud vil,men føler ofte at jeg "ikke får noe igjen",hvis dere forstår hva jeg mener....

 

 

[Gjest]

Forstår veldig godt hva du mener. Jeg er ikke kristen-kristen men tror på Gud, og jeg blir ofte sint. Men så prøver jeg å tenke litt etter. Man blir jo lært opp til at Gud ikke svarer oss "dødelige". Ihvertfall indirekte. Kanskje vi ikke får svar fordi vi enkelt og greit ikke ser etter svarene?

Man finner Guds svar overalt. I smilene til våre barn, i en blomst som spirer på ny, i at problemet ordnet seg allikevel. Se etter Gud, og du finner ham. I hver lille gjenstand, i hvert menneske, i hvert dyr, i hver tanke finner man Gud. Gud er alt, Gud er overalt, og Gud elsker oss alle uendelig.

Vi prøver alle å leve etter Guds regler, men som bibelen så tydelig sier:Veien til Gud går ikke gjennom våre handlinger, men gjennom våre hjerter. Vi trenger ikke være perfekte - Gud elsker oss uansett. Så lenge du er ærlig ovenfor Gud (og det er vel ingen vits i å prøve å lyve ) og ovenfor deg selv, så lenge du prøver ditt beste, så lenge du slipper Gud til deg, vil du alltid kunne finne Ham.

 

Sett deg ned, slapp godt av, prøv å snakke med Gud. Fortell ham hva som frustrerer deg, fortell ham dine tanker, dine synder, dine bekymringer. Og du vil få trøst.Trøsten kommer kanskje ikke direkte, men kanskje i form av en følelse, en god venn, din kjære, et barn, hva som heslt. Prøv å se Guds tegn når de kommer. Han prøver så godt han kan å nå deg gjennom alt du setter pris på. Prøv å legg merke til disse tingene, og du vil se dem lettere og lettere!

 

Jeg har Gud rundt meg hele tiden, fordi jeg begynte å prøve å legge merke til hans tegn. Jeg takker Gud for hver klem fra min kjære, for hver bekymring som forsvinner ,for hver dag som går bra. Jeg takker ham også for hver utfordring og hvert nederlag, fordi de gjør meg sterkere. Jeg takker Gud for at han viser meg de vanskelige sider ved livet, for først når jeg har hatt det vanskelig kan jeg VITE det når jeg har det godt.

 

Håper dette hjalp litt, og at du forstår hva jeg mener.

Gud være med deg.

Stor klem

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

 

 

Hilsen hi

[ulla,mkrølltoppen&litletulla]

brennende pinsevenn. ser på Gud som en far. han tåler at vi er litt sinte på han. han tåler at vi ikke alltid forstår han, han vill bare a vi skal legge det tunge på han, all sinne og frustrasjon og alt

[2007 ingen skuffelser]

ja jeg blir sint på Gud, av den grunn at han er FOR anonym syns jeg til tider. Da syter jeg til han og sier han er feig :-) hehe... men men... han smiler nok bare av det... ingen har godt av bare ros, det gjelder han og!

 

klemzi

[Klikk]

Til og med Jesus følte seg forlatt av Gud og ropte til ham på korset. Jeg tror det er viktig å være ærlig med Gud og ja, det er lov til å være sint av og til! Han tåler det!

[LilleVakreAnna]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, men jeg er nok et mye værre menneske enn deg....

Føler det akkurat på samme måte, at ting går IKKE min vei, er bare problemer etter problemer, enda jeg prøver så hardt jeg kan å leve bra, være snill mot folk rundt meg og gjøre fornuftige valg. Er nok ikke så sterk i trua, men jeg håper og tror det finnes en gud, og har så lenge jeg kan huske både bedt og sendt mine takknemlige bønner for det jeg faktisk har.

 

Men nå det siste året, etter at prøvingen har begynt å ta på veldig, har jeg fått et "dårlig forhold" til Gud. Jeg er ikke bare sint, jeg er RASENDE på Gud, fordi jeg tenker "han kan hjelpe hvis han vil, når han ikke gjør det, og bare lar meg slite mer og mer for hver dag, da må han da VILLE at jeg skal ha det VONDT!"

Jeg klarer ikke å be lenger, jeg klarer bare å tenke at jeg HATER Gud.

 

Dette er veldig vondt, og nå tenker jeg at jeg har ingen rett til å be, tro eller sette min lit til Gud mer heller. Huff, mye vi må slite med... Veit ikke om noen har det som meg, og veit ikke hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Hei Agnes,

 

måtte bare skrive et svar til deg. Du er faktisk et like bra menneske som hvem som helst! Og det er helt sant. Det er sant fordi gud sendte sin sønn til jorden for DEG (og meg og alle andre) slik at vi kunne bli frelst. Han lot sin sønn dø for deg. Så uendelig mye verdt er akkurat du for gud. Det er ingenting du kan eller bør eller trenger å gjøre for at han skal like eller elske deg mer. Han kjente deg fra det øyeblikket du ble til, han er så glad i deg at han har telt alle hårene på hodet ditt. Kult ikke sant? Ja jeg vet at jeg høres ut som ei sprø dame nå, men dette står faktisk i den "store kloke boken"

 

Fakta er at gud digger deg! Men han hornulf vil gjerne få deg, og alle oss andre, til å tro at vi ikke kan elskes og være verdifulle akkurat slik vi er. Han vil helst av alt at vi skal tro at vi er forlatt og uelsket.

 

Og selv om du har det vanskelig nå så kommer det til å gi seg. Det går over. Da kan du nok se at han er en kul fyr igjen. Regn med han og forvent hans positive hjelp og du får den, garantert.

 

Han venter på deg og gir aldri opp. Og når du kommer så blir det fest i himmelen! (og da mener jeg ikke når du dør altså. Bare når du er over kneika og klarer å hilse på han igjen)

 

Hvis du ikke har noe i mot det så vil jeg gjerne få lov til å be for deg?

[Anonym bruker]

oh, yes!! Been there done that!!!

 

Jeg tenker som så at uansett - jeg VIL elske Gud. Det avhenger ikke av hva som skjer, det er en viljesak. Jeg vil ære han og jeg vil tilbe han. Det føles "drit-vanskelig" innimellom, men grunnen til at jeg gjør det er at hva er alternativet? Hvem andre enn Gud skal jeg gå til?

 

Hvis jeg gjør min del "rett" eller "itråd" med hans ord, da ligger "ansvaret" på han, og ja, jeg har sett for meg alt jeg skal spørre vår alles far om når jeg kommer til himmelen, dersom vi ikke får barn.

 

Inntil videre, får jeg håpe og tro at Gud alt har lagt det til rette i nærmeste framtid...selv etter 6 års venting...

 

Håper du finner tilbake til kjærligheten med Gud, velg og tro

[LilleVakreAnna]

Mange takk for at du ville skrive til meg!! Veit ikke helt om jeg klarer å tru at det er sånn som du skriver, men jeg kan jo prøve å håpe.

Kjempesnilt om du vil be for meg, takk!