vet ikke hva jeg skal gjøre

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 7 mnd.. faren står som ukjent,men jeg vet hvem d er. jeg fikk bare beskjed av han at jeg skulle skrive ukjent far,fordi han sa ikke skulle ha et barn til.(han har to fra før). så sa jeg greit jeg skal skrive deg som ukjent far,fordi han presset meg så tilå ta abort,men jeg ville jo ikke d..(var nesten rett før jeg gjorde d får han sin skyld,men syns ikke d var riktig..jeg tror jeg hadde angret veldig) Men nå i ettertid så angrer jeg på at jeg ikke har skrevet han opp,får så utrolig mange spm rundt fobi og er lei av å skule d. Hvorfor skal han d så greit? Jeg har sagt at jeg vil gjøre d,men d er ike så veldig populært.D kommer til å ta utrolig lang tid,får han nekter jo,å ikke vil han skrive under å ikke ta blodprøve heller. Snakket med de på trygdekontoret,og de sa at hvis han ikke møter opp noen gang så kommer bare politi å henter han,så må han nødt til å ta en blodprøve og da blir d retten neste og da blir han dømt til far..

Ville dere ha skrevet han opp? guttungen har jo rett til å vite hvem som er pappaen. å når han blir større så vil jeg jo si sanheten

[Anonym bruker]

Skriv han opp!!

Den som er med på leken må tåle steken!!!!

[Anonym bruker]

Ville tenkt på hva som er det beste for barnet!! Ikke hva biologisk far mener er best for seg selv!! Får barnet en far på papiret så følger det både rettigheter og plikter med dette!! (samvær, bidrag, arv, foreldreansvar(?)) Og dere foreldre må gjerne samarbeide forholdsvis tett de neste 18 årene!

 

Mener som deg at barnet har rett på en far, men er ikke alle menn som egner seg så bra til å være pappa!

[BettyBoob]

Jeg ville ha ført ham opp som far ja. Myndighetene er blitt mye strengere på det der nå de siste årene, og det er ikke like "enkelt" som det var å føre opp ukjent far. Søster til ei venninne av meg fikk beskjed av barnefar om å ikke føre ham opp (han hadde akkurat fått et annet barn blabla), men det endte med at hun gjorde det. Så da ble det blodprøver etc. Han var jo faren, og må betale. Han vil fortsatt ikke ha noe med datteren sin å gjøre, hun er nå 5.

Det er riktig av deg å gjøre det, er ikke opp til ham! Han var jo med på å lage dette barnet tross alt!

[SK&Maylen]

Veit du, eg var inne på samme ide som deg, eg sa fra til barnefar at eg var gravid, det vart ett helvete, nedpsyking og abortpressing, og det er ikkje noe lett det, så ba han til slutt la meg vere, for eg klarte ikkje tenke, og det viktige er jo at vi finner ut ka VI vil, ikkje ka de vil!

En skal vurdere alt for og i mot, men det viktigste er at vi skal sitte igjen med følelsen om at vi har gjort rett valg!

 

Eg var forberedt på å gjere det her aleine, og eg sa til pappan at han fekk bestemme sjøl, om han ville vere pappa, eller ikkje vere pappa, men eg var klar for å skrive han som ukjent!

Heldigvis ville han stille opp!

Men eg skjønner tankegangen din, og eg mener at om du har tenkt å fortelle sannheten senere, så kan du like godt gjere det no. OG eg kan virkelig ikkje skjønner korleis den fyren der kan avskrive ett barn, om han har barn fra før!!

 

Men si til han, at du kommer til å skrive han opp som far, og at om han nekter blodprøve og sånn, så får han politiet på døra, kanskje han da kan gjere det uten makt?

 

Klem til deg, håper det her ordner seg uten for mye styr, en unge trenger jo faktisk både en mamma og en pappa figur, håper han kan klare å vere det med tiden!

 

Klem fra

[Anonym bruker]

Ja d er jo sant..men vi kan prate sammen så d tror jeg går greit.. så syns jeg at d er litt synd at han ikke skal få vite om de andre besteforeldrene sine.

[Anonym bruker]

Takk for svaret.. er veldig godt å få noen råd og høre at d ikke er meg,jeg føler meg egentlig ganske alene .. er ikke så lett å snakke med andre om d som har en far til ungen sin.. du har jo d nå,men vi har jo vært i samme situasjon..

 

[Gjest marie-s]

For å være ærlig så bør du tenke deg litt om. Joda jeg er i grunn enig med de andre har at er man med på moroa så får man ta ansvar for det også, men samtidig så leser jeg i andre innlegg om mødre som er redd fedrene skal ta over hovedomsorgen for barnet eller ikke klarer å ta seg av barnet når de har samvær.

 

Så tenk litt over dette før du setter han opp som far: Hvordan er han med de andre barna sine og de/hun andre han har barn med? Gjør du dette for å få prøve å holde på han? (I så fall er han vel ikke verdt det? Hvem vil ha en type som ikke vil vite av sitt eget barn?) Dersom han er veldig domenerende og vet at han har taket på deg så kan han jo "ta igjen" om du fører han opp som far, ved kjøre deg gjennom rettsystemet for å prøve å få hovedomsorgen, selv om det ikke er lett.

 

Gutten din er nå 7 mnd og har ingen begrep om hva "far" er for noe, så ta deg hvertfall en mnd eller to til å tenk over hvordan det vil bli om du setter han opp som far. Det er jo ingenting i veien for at du kan fortelle sønnen din senere hvem faren er, og når det gjelder bidrag så har det ett års tilbakevirkende kraft, d.v.s. at om du skriver han opp for å få bidrag så vil du få for fra og med ett år tilbake i tid.

[Anonym bruker]

han er jo kjempe glad i de to andre han har.jeg kan ikke skjøne hvordan han klare å late som han ikke har en til. nei d er ikke for å holde på han.,d kunne ikke falle meg inn. han kommer ikke til å prøve å få hovedomsorgen,d er jeg ganske sikker på.. å om han hadde prøvd,hadde han aldri fått den.

jeg vet at han ikke har noe begrep om d enda.men som jeg sa i stad syns d er fryktelig tungvindt å ikke kunne fortelle noe til venner å familie. får spm vær eneste dag omtrent. jeg får forskudd på bidrag...

[SK&Maylen]

Ja, og det tok faktisk lang tid før vi kom hit vi er idag!

OG det kan nok kreve masse fra deg/dere å få det til å funke, er ikkje sikkert det noen gang kommer til å funke, desverre, men da kan du jaffal si til sønnen din at du prøvde, og han kan ikkje klandre deg for noen ting! Og det blir en deilig følelse uansett!

 

Bare lette hjertet ditt til meg, eg har vert gjennom en del på kort tid!

Beste rådet eg kan gi, er tolmodighet!