jeg skulle gjerne hatt fasiten!

[dritgrei hei hei!]

Hvorfor må jeg være ei sånn "i siste liten jente"? Jeg lander som oftest på begge beina, men fader altså - det hadde vært litt mindre slitsomt for alle hvis alt var godt planlagt og ikke sånn hals-over-hodet...

 

jaja,

 

ha en fin dag folkens!

[Maud]

Hi hi, jeg kjenner meg igjen. Da jeg var student, lagde jeg til og med en analyse på dette da vi skulle analysere et personlig utviklingsområde. Jeg fant ut at den viktigste forsterkeren var at det faktisk gikk bra hver gang. Dessuten er det vel en opprettholdende faktor at jeg faktisk liker det rushet det gir å være kjempestresset på slutten for så å akkurat rekke det og kunne puste lettet ut.

 

Jeg fikk en litt spydig kommentar fra veilederen min på analysen om at hvis dette var det viktigste utviklingsområdet jeg kunne identifisere hos meg selv, så var det jammen ikke ille. På et vis har han rett, hvis det hadde vært forferdelig, hadde jeg klart å gjøre noe med det. Andre folk skrev om sterk angst for å si noe i store forsamlinger, om røyking de ikke klarte å kutte ut, om store samlivsproblemer med gjentatt høylytt krangling osv. Samtidig er det slitsomt å få det stresset hver eneste gang man har en tidsfrist. Jeg har faktisk blitt litt flinkere etter at jeg ble mor fordi jeg måtte det. Ble alene med storebror tidlig og måtte hjem for å hente ham i barnehagen og kunne derfor ikke utsette ting til siste liten. Da ville jeg ikke blitt ferdig og det kan jo ikke flinke piker leve med...

[dritgrei hei hei!]

Det er godt å se vi er fler, men det å bli mor har slettes ikke gjort noen forskjell her i gården. Jeg har vært alene i fire år jeg og student samtidig og jobbet og vært ungdomsarbeider, og alle har fått sitt... he he he, men hadde jeg vært et organsisert vesen så hadde jeg sikkert ikke blitt så trøtt og sliten... :-)

 

Jeg får ha det som årets forsett da kanskje... ?

 

takk for svar i alle fall.... jeg måtte smile mye da jeg leste hva veilederen din sa, for jammen har han rett. er det ikke værre enn det, så klarer man da alltids å takle litt stress.

 

:-)

[Maud]

Ja han har rett, jeg smilte også da han påpekte det. Det finnes da så mange problemer i verden og dette er jammen ikke det største man kan ha :-D

[Reveenka]

Jeg liker å kalle det skikkelig bra timing, jeg - ikkeno sløsing med tid!

 

Gubben her blir superstressa av det...For noen år siden skulle vi ha 17.mai frokost hjemme med besteforeldre før vi dro på skolen for å gå i tog. Jeg hadde planlagt avreise hjemmefra 15 min. før toget skulle gå; fem minutter å kjøre....

Vi svingte inn mot skolen i det toget gikk ut fra skoleplassen, og fikk den siste ledige parkeringsplassen og fikk satt fra oss bilen, ut med unger, barnevog og mor i bunad og rakk AKKURAT over veien før 17 maitoget kom, sånn at vi kunne stå to minutter og se på før barnehagens fane kom forbi.

Dette var skikkelig bra timing, sa jeg - og mente det faktisk...

 

Gubben landet ikke før helgen etter... c",)

[Velve]

he-he...jeg er motsatt; alltid på perrongen 15 min. før toget går, selskaper er velorganisert i god tid, kler på meg i god tid før toget stopper, jeg tenker og grubler og planlegger...Mitt stress er ofte at jeg ikke får med meg familien....jeg venter og venter....og familien "B" kommer labbende i siste øyeblikk. Egentlig tror jeg det kommer ut på ett; du stresses av å være "i siste liten" og jeg av at verden ikke er så planlagt og i god tid....

[Karomamma]

Jeg er akkurat som Velve og blir ultrastressa fordi de andre ikke er ferdig planlagt og organisert.... Eller rettere sagt "ble" stressa. Nå prøver jeg å ikke tenke på resten av verden, men bare passe på at Karosnuppa og jeg er klar-ferdig-gå i tide. Hi hi...

 

Og du Dritgreie, tror ikke det finnes ÉN fasit som passer til alle... Synes det virker som du har laget din fasit, jeg. Som sagt, det er mange problemer her i verden og litt stress er ikke av de største sådanne

[Attpåklatten:-)]

Hehehe......du er rar du:-)) Det er bare å være 5 minutter tidligere ute - det aller minste problem i hele verden igrunn. Du er som min sambo, han er alltid 10 minutt forsinka..........til alles store irritasjon. Men det rare er at han overhode ikke føler at det er vanskelig eller dumt, så egentlig så er det oss andre sitt problem.....hmmm............

Hadde en venninnne en gang som alltid kom for sent. Uansett hva det var til så kom hun alltid en time etter avtale. Til slutt syntes vi andre det var både irriterende og uhøflig av henne, da vi gjerne sto med varm mat osv.......så vi gjorde følgende: Neste gang, satt vi oss til bords, og koste oss med maten, og da hun kom var maten kald og vi mette;-) Da ble hun lang i masken, for det hadde jo aldri skjedd før;-) Etter det ba vi henne alltid en time før alle andre, da klarte hun ihvertfall å komme innenfor et kvarter etter alle andre.

Men, det er altså bare å starte 5-10 minutter før. Det er en illusjon at man ikke klarer å få til ting før i siste liten. Det er kun snakk om enkle grep:-) Og det å si at det ikke er et stort problem er greit det, men det er tydelig at det skaper litt trøbbel i hverdagen, så hvorfor ikke bare være noen minutter føre var?

[dritgrei hei hei!]

Joda, det med de små minuttene, det har jeg da begynt å få til snånn nesten, det er heller de tingene som kun går utover meg selv jeg snakker om, oppgave skriveing, vaskig av klær lage jul etc.... alt som kan utsettes blir faktisk utsatt til siste hysteriske innsats, og det skulle jeg gjerne ha slutta med.... men det er nok litt som Maud sier faktisk... jeg liker når det blåser litt... Når man må rope fordi tign er travelt, også kan man litt rød i kinnene le høyt av at man fikk det til ... denne gangen også...!

[♥Snulder]

Her hvor jeg bor er alle like treige.... vedtatt og oppgjort! Vi har det som kalles Nesbuhalvtimen.... Det betyr simpelthen at man alltid må beregne at nesbuer kommer en halvtime for seint:)

Jeg prøver å aldri la det dra over 15 minutter for seint... det er jo uhøflig!!!

[fru <3]

Heldig-griser er dere som greier å komme litt før avtalt tid!!

Jeg og Mr. <3 (ser dere at dette er et hjerte eller =0)) har akkurat planlagt å være litt flinkere å planlegge slik at vi også er av de høflige og velorganiserte som kan komme planlagt litt før planlagt tid!

Før vart vi flinke til dette., men så sklei det liksom ut, nå har vi jo babyen da som kan finne på å bæsje seg ut rett før avgang, men det er nok foreldrene som "bæsjer mest"!

 

Et lite nyttårsforsett...

 

 

=0)

 

[Gjest]

Ha, ha! Er det ingen som er som meg, da? Jeg er alltid tidlig ute og må gjøre alt i god tid - men det er fordi jeg er så redd for at jeg skal bli for sein eller at ting skal skjære seg. Og så blir jeg aggressiv og kjefter rundt meg hvis noe eller noen står i veien, som om jeg tror at ALT raser sammen hvis det er noe jeg ikke rekker. Hvis en ting skjærer seg, kommer ALT til å skjære seg! DET er slitsomt, det! :-)

I det siste har jeg funnet ut at kontrollbehovet bunner i en bakenforliggende redsel for noe. For ungene... for at jeg ikke skal lykkes med jobb... for at forholdet skal skjære seg... Etter det har jeg blitt LITT bedre! :-D

 

Ha en fin dag du også, dritgrei, og dere andre! :-)

[Urtete]

Hahahahahahaa, vi satt og snakket om temaet i lunchen!:-)

 

Jeg er AKKURAT som deg - som oftest ute i siste liten.......

 

Jeg synes også at det er slitsomt og stressende å være sånn, og det irriterer meg at jeg ikke klarer å skjerpe meg.....

 

Det rare er at jeg egentlig prøver å planlegge det meste, men så blir det ofte sånn hals-over-hodet (som du så godt beskriver det) på slutten allikevel.... Og det kan gå veeeeldig fint og heeeeelt smooooooth i lang tid før "eventen" (stor eller liten), men like før så blir det liksom litt kaos allikevel!

 

Vi er noen rare vesener!:-)

[phantomet]

Hei på deg min venn!

 

Jeg tror bestemt at dersom det virkelig hadde vært et problem for deg å være ute i siste liten, så ghadde du gjort noe med det. Er det ikke slik at vi bestandig velger det som på et eller annet vis gir avkastning? Ja, så er man stolt fordi man klarte det enda en gang, men det er forsåvidt greit....

 

Det som jeg personlig ikke synes er greit er de som er notoriske for sene til avtaler og likn. som inkluderer andre mennenesker. Det er et uttrykk for en arroganse, der andres tid ikke er like verdifull som den som bestandig kommer for sent...Og som egentlig er mulig å gjøre noe med, bl.a. ved å vise mer respekt for den man har inkludert i planene. Og vet man at man er for sen, si ifra eller bli flinkere til å lage realistiske avtaler som er mulig å holde...

[dritgrei hei hei!]

Greit nok det, og vi har snakket om det før, men det er altså ikke den formen for "i siste liten" jeg snakker om. Det er som sagt litt tidligere her oppe det at jeg stadig utsetter meg selv for det stresset det er å gjøre ting litt i seineste laget... Det med avtaler er sant, det kanman liksom ikke argumentere for eller mot,( selvom jeg syns at de som kommer for tidlig hver gang også er litt slitsomme, jeg føler nemlig det er litt respektløst det også...)

 

Men altså, avtaler skal jeg holde, men deadlines er for min egen del, og da har jeg tapt hvis jeg ikke har levert... slitsomt,men artig!

[Superlis]

Hei hei har problemer med nettet for tiden,litt av og på..men måtte prøve å komme inn til dere en liten stund:) Jeg er en sånn en som stresser for å ha god tid...før var det så ille at jeg ofte rakk bussen før den jeg egentlig måtte ta..det har bedret seg,nå er jeg fornøyd med å rekke i det hele tatt hehehe

[Ronja65]

Jeg er født 5 min for seint, og det irriterer meg noe grensløst. Lover meg selv hver gang.....Nå er det siste gangen det skjer...

 

Men en ting er merkelig, jeg er alltid tids nok til jobben. (hvis ikke den herskens traffiken hindrer meg). Så noe ansvarsfølelse har jeg nok, tross allt.

 

Men jeg lover bot og bedring i 2007. Så det så....