Verrei!

[Leola]

Ikke sikkert du er innom her så ofte lenger,men prøver likevel;)

Så at du også har en jente med hoftefeil. Jeg ble så sjokka at jeg rakk ikke spørre så mye på sykehuset.

 

Er det slik at hun må ha puta hele tiden? Skulle ønske den kunne taes av noen timer pr dag...

hadde jo de store planene om å begynne både med baby massasje og babysvømming. Kan vel ikke gjøre noe av de tingene heller?

 

Finnes det ikke noe alternativ behandling til puta da? Jeg skulle heller ha trent henne hver dag om det gikk an...

Jeg HATER den puta. Vil ha det lille nurket inntil meg hele tiden. Og alle det søte klærne vi har fått, og den skjønne lille kroppen blir gjemt bak den.

Synes spedbarnstiden blir frarøvet oss jeg. Det var jo den tiden jeg gledet meg sånn til.. den er så kort og det er liksom ikke noe man får tilbake...

 

Huff, fortvilt jeg. Selv om jeg burde være glad for at det ble oppdaget og at det ikke var noe mer alvorlig.men jeg klarer ikke fokusere på det. tenker bare på det jeg mister med det lille skjønne nurket. *sukk*

 

 

[Nicki_81]

Jeg forstår så godt dine frustrasjoner. Har selv grått en del tårer over den dumme puta. Føler det på samme måte som deg, med at man ikke får den samme nærheten som man ellers skulle hatt, og selvfølgelig det med klærne. De skal ikke ha så mye klær under, i og med at det blir så varmt innenfor den puta. Får jo ikke brukt alle de søte små klærne... (blæh). Må bruke klær som egentlig er alt for store for at de ikke skal stramme for mye her eller der.

 

Puta skal nok sitte på hele tiden, natt som dag, og bygges opp under ryggen for ikke å få noe knekk eller unødig bøy. Skal sitte på hele tiden for at man skal slippe å bruke den mer enn 4 måneder. Er større fare for å måtte bruke den lengre om man sluntrer unna med bruken, men jeg pleier å ha den av litt for å ha en ekstra kosestund under amming, og begynt å ha henne med i dusjen for litt ekstra hud- og nærkontakt.

 

Er det noe mer du lurer på eller bare ønsker å få ut litt frustrasjoner, så er det bare å skrive. Prøver å være innom her 1 gang om dagen for å få med meg hva som skjer =P Er heller lite inne på dib i forhold...

[Leola]

Det er godt å lese at det er flere som føler det slik. Jeg har grått siden jeg sto opp i dag... redd jeg utvikler fødselsdepresjon av hele greia...

Det verste er at sambo ikke skjønner hva jeg mener og hvorfor jeg er lei meg. Han mener jeg skal være glad det er oppdaget(noe jeg er), men jeg klarer ikke ta bort tankene fra nærheten som vi mister.

 

I natt har hun grått halve natta.Ikke klarer jeg å bære henne på den måten hun roer seg best. Ikke får jeg massert ut luft og ikke får jeg tulla henne inn og lagt henne inntil kroppen min under dyna mi...

 

Hvordan føler du det går nå da? er du vant til at puta er der og at ting er som de er,eller føler du fortsatt frustrasjon?

[Nicki_81]

Begynner å bli passe vant til det nå, men er tungvint under amming og slik da. Og som du sier, man får ikke til å bære barnet så godt eller noe, og gjør ikke noe om du tar av puta en liten stund for å massere.

 

Enkelte dager gråter jeg fortsatt, men det verste er gådd over nå. Det kommer seg etterhvert, men nå er det andre ting som gjør at jeg gråter. Har ikke nok melk kveld og natt, og er ganske frustrerende å måtte begynne med flaske i tillegg til dette med puta.

 

Min sambo har heldigvis litt forståelse for tingene jeg føler, men han skjønner nok ikke helt selv om han prøver så godt han kan stakkar. Er ikke så enkelt for mennene heller. Men de skal liksom være så heltemodig.

 

Er ikke helt utenkelig at du kan utvikle depresjon av dette. Desto viktigere å få snakket ut om tanker og frustrasjonene rundt det. Om du føler det er enklere å skrive mail så har jeg [email protected]

[Leola]

huff skjønner at jeg ikke skal klage da. Hadde jeg fått problemer med amminga oppi det hele vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er jo tungt nok med puta.

 

Har gått bedre i dag, men sambo og junior har vært hjemme hele dagen og vi har vært i selskap, så jeg har jo hatt noen rundt meg hele tiden. Håper bare det går seg til noe jeg tror og håper at det gjør.

Fikk snakka med en annen helsesøster i dag også, som gjorde ting litt lettere. SOm sagt så er jo alternativet mye verre, selv om ting kunne vært bedre også...

 

Huff,håper virkelig det går i orden med amminga di! Lykke til iallefall:) Har lagt deg til maillista mi og kontakter deg gjerne via mail om det er noe:)