englegutt/2prinsesser+spiren Skrevet 3. januar 2007 #1 Skrevet 3. januar 2007 vi var i bursdag lille nyttårsaften, på min samboers side, og mitt i en samtale sa min svigemor at nå skulle hun ta med seg snuppa og gå tur hver eneste kveld, en halv times tid!!!!! når jeg da sa at det ikke kom til å skje, så svarte hun bare "annen hver kveld da!" hva er det damen tenker med? hun har hatt små barn, nå er det samboeren og min sin tur! jeg har fått et ganske anstrengt forhold til min svigemor, etter at snuppa kom til verden! på de 5mnd. snuppa har vært på denne jorden, det lengste svigemor har vært borte er 1uke og 3 dager. og det er fordi hun var blodig fornermet fordi vi sa at de kanskje var her litt for mye. så det og prate til henne fungerte vist ikke
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2007 #2 Skrevet 3. januar 2007 Mente hun at hun skulle komme hjem til dere hver kveld for å ta med seg babyen deres ut på tur ? I så fall får dere bare fortsette å si at det får hun ikke. Hadde ikke orket at noen kom hjem til meg så ofte. Det må da være nok med noen ganger i mnd. Jenta vår er snart 1,5 år nå og vi har nesten ikke vært uten henne, bare noen timer noen få ganger. Fårstår hun ikke at når du har mistet et barn vil du være med den du har nå hele tiden i en veldig lang stund fremover for å vite med deg selv at hun har det bra?
Gjest Skrevet 3. januar 2007 #3 Skrevet 3. januar 2007 Enig i at det er litt tidlig når barnet er bare 5 mnd, men hvis jeg hadde hatt noen som kunne gått tur med barnet mitt annenhver kveld hver uke, så hadde jeg jublet!!! Vilt og uhemmet! Tenk å fått litt tid sammen med mannen som er tidligere enn når barnet er i seng, eller til husarbeid som ikke er egnet sammen med småbarn, tid til å gjøre unna et ærend, et møte e.l. Eller bare å ta seg en dusj uten å måtte skynde, skynde, skynde seg og samtidig ha øra på stilk om gullet sover helt til jeg er nesten ferdig i dusjen... Det hadde vært drømmesituasjon, det!
Luni og go'gutten =) Skrevet 4. januar 2007 #4 Skrevet 4. januar 2007 Huff, føler det som deg.. Svigermor skulle gjerne vært her hver dag, hun syns det er tragisk mye hvis det har gått tilnærmet en uke mellom hver gang hun ser ham. Det er så slitsomt! Hvis de bare kunne latt oss ta initiativet til barnepass, besøk etc så hadde det sikkert vært mye lettere å slippe gullungene fra seg, men jeg får rett og slett aversjoner mot det siden det er så fryktelig mye mas.. Anstrengt blir det når man føler seg urespektert, og urespektert er man når man får stadige stikk og kommentarer.. Jeg får hele tiden beskjed om å "venne" ham til alt mulig rart, han må venne seg til å være hos dem, venne seg til at andre trøster ham, venne seg til å sove borte.. Jeg har en sønn på under 6 mnd, hvorfor i alle dager skal jeg venne ham til alt det?!?! Trodde "jobben" min var å passe på han å la han være trygg jeg.. Og for et par uker siden fikk jeg beskjed om at hun skal si opp jobben sin.. *grøss*.. Gjett hvilke tilstander det blir da!!
englegutt/2prinsesser+spiren Skrevet 5. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 5. januar 2007 det er en perfekt beskrivelse av min svigemor også!!!! før prinsessa kom hadde hun mistet jobben sin, da fant hun ut at hun kunne passe på prinsessa når vi var på jobb. NEI, hva blir da spennende med og være hos farmor og farfar da? (hun fikk ny jobb da!) merker også at jeg heller ikke har lyst å la noen andre en samboeren passe henne!
Luni og go'gutten =) Skrevet 5. januar 2007 #6 Skrevet 5. januar 2007 Nei, kunne vi fått lov til å ta initiativet så hadde ting gått mye glattere. Er så lei av "Uff, nå er det aaaaltfor lenge siden sist" også har det gått 4 dager.. Nå planlegger hun familiemiddager 4 ganger i uka, hun skal passe han når vi er på jobb, hun skal hente i barnehagen.. Aaaargh.. Som du sier, det er våre barn, deres tur har vært! Jeg vil også bare la sambo passe gullet, men siden vi bor 2 minutter unna svigers så vet jeg hvor han havner rimelig kjapt.. Og jeg er rett og slett nesten livredd for å la de være alene nå som lillegull har begynt med grøt, da er det plutselig lov til å trøkke i han alt..
englegutt/2prinsesser+spiren Skrevet 6. januar 2007 Forfatter #7 Skrevet 6. januar 2007 ja sånn er hun også, på julaften var vi hos svigers (de bor også ca 2min unna i gå avstand) lillemor var veeeldig forbannet (hadde nok reagert på all den feite maten jeg hadde spist pluss all stemningen rundt den tiden) og litt overtrøtt. så når jeg skulle legge henne for kvelden ville hun ikke ha grøt, ikke pupp bare gråt. (og kvelden før hadde hun også drevet sånn, å da svelget hun grøten feil) så når svigemor skulle rydde bort grøten rakk hun selvfølgelig å dytte i vesla 2 teskjeder grøt, ennå både jeg og samboeren ropte nei. om hun hadde såååå lyst å gi vesla grøt kunne hun spurt, ikke bare gjort det! (har litt problemer med å takle at vesla brekker seg, siden sønnen min fikk hjertestans når han lå oppå meg!)
ettie Skrevet 7. januar 2007 #8 Skrevet 7. januar 2007 Påtide og fortelle svigermor akuratt dette! Det er deres SPebarn og dere vil ha mest mulig alene tid med dem for å bli kjent. Det kommer ikke til og bedre seg dersom dere ikke sier fra. Sørg for å ha mannen deres ved deres side, og flytt lenger vekk dersom ikke det ikke blir respektert.
Luni og go'gutten =) Skrevet 8. januar 2007 #9 Skrevet 8. januar 2007 Mor til englegutt og prinsessa: I alle dager, bittelitt frekt det der kanskje?!? Fytterakker'n, hvis min hadde gjort noe sånt så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort! Hadde bursdagslag for samboer her i går, stakkars søsteren min og faren min holdt nesten ikke småtten i det hele tatt.. Svigermor la fullstendig beslag på han, og de 5 minuttene søstra mi holdt han satt hun bare og trippet. Da jeg skulle mate eller legge han måtte jeg redegjøre for når han gjorde det ene eller det andre sist, hadde hun ment det ikke var lenge nok siden så hadde jeg ikke fått han.. Og når jeg gikk avgårde for å skifte bleie, tror du ikke det gikk 30 sekunder så sto hun og banket på døren og ville være med og se.. Helt greit at hun vil det, men jeg spurte ingen av dem om å ta han, for begge hadde blitt sure hvis jeg ikke hadde spurt dem. Da er det best å ta det selv.. Svigermor bor jo som sagt bare 2 min oppi gata, og skifter bleie og bader ukentlig. Søstra mi er her maks hver 14. dag, så jeg vil jo gjerne prioritere henne når hun er her.. Til Ettie: Jeg skulle ønske det var så lett, men hvordan skal du få sagt til et menneske at hun bryr seg på gal måte? Og det hjelper egentlig lite hva jeg sier, overkjørt blir jeg uansett.. Som den etter dåpen, hvor hun kjøpte gave og skrev kort fra gullet til hun jeg lånte dåpskjolen av, UTEN Å SPØRRE!!
ettie Skrevet 9. januar 2007 #10 Skrevet 9. januar 2007 Si det rett ut. "Dette du gjør nå liker jeg ikke!" Det faller nok ikke i god jord, men det er eneste måten og gjøre det på. Sørg for å ha sambo/mannen på din side og støtte opp under. Jeg har altid hatt et supert forhold til svigermor..helt til jeg fikk barn. Nå irriterer jeg meg grønn! Men det er heldigvis bare for bagateller.. Blant annet ville hun kose med småen når han fikk mat. Da fortalte jeg henne at når han spiser må han ha ro, og ikke få kos for da glemmer han og spise, (jeg ammer) Da hun gjore dette neste gang også sa jeg det samme, og sa til sambo at gjore hu det igjen fikk a\han si fra. Det gjore han. Nå har hun sluttet med dette! Men det måtte gjentas en del ganger... Men nå er jeg en jente som sier fra..alltid. Er nok ingen typisk dame som nikker og smiler eller prøver og gjøre alle til lags, men så langt det går forsøker jeg og være hyggelig.
Luni og go'gutten =) Skrevet 9. januar 2007 #11 Skrevet 9. januar 2007 Jeg måtte si fra når jeg ammet, for hun satte nesen helt oppi puppen min og skulle se han spise. Sikkert veldig koselig å se en baby spise, men jeg følte det skikkelig ubehagelig og sa fra - først pent 3 ganger og 4. gangen ble jeg ganske krass for det var så irriterende å ikke bli respektert.. Og nå demonstrerer hun hver gang han skal spise, står flere meter unna og bare tripper for at han skal bli ferdig. Jeg har sagt pent flere ganger etterpå at hun kan bare sitte ovenfor oss i sofaen, at det bare er å ha andre oppi fanget som er irriterende, men det vil hun ikke høre på. Det verste er jo at hun er verdens snilleste, men hun bryr seg altfor mye - og blander seg inn på en måte så jeg føler jeg må stå til rette for det jeg sier og gjør.. At jeg har like stor "meldeplikt" til henne som til pappaen, hun blir helt krakilsk hvis lillemann f.eks har hatt feber på morgenen og hun ikke har fått greie på innen kvelden hva tempen hans ligger på. Dette er sikkert artig og koselig for mange, men er desverre bare ett av mange eksempler på hvor involvert hun vil være i dagliglivet vårt - og det er forferdelig slitsomt! Jeg hadde også et strålende forhold til henne før gullet kom..
Luni og go'gutten =) Skrevet 9. januar 2007 #12 Skrevet 9. januar 2007 og aprops pappaen.. Han sier at han er så "vant" til at hun ordner opp for han at han ikke tenker over det.. Bare ler når jeg forteller om frustrasjonene mine, rister på hodet og "kvinnfolk".. Det det har endt med er at han snakker med henne på sin tlf når jeg ikke vet det, sånn at han kan gi henne dagens oppdateringer uten sure blikk fra meg..
englegutt/2prinsesser+spiren Skrevet 10. januar 2007 Forfatter #13 Skrevet 10. januar 2007 siden sist nå, så har samboeren og jeg kranglet for første gang på 4 år!!!! og gjett om hva.... jo svigemor. Det hele endte med at vi gikk og la oss, og dagen etter kom samboeren tidlig hjem fra jobben, fordi han ikke klarte og konsentrere seg. vi ble venner igjen, og han har sett ting fra min side, og jeg har fått litt mer ro... nå står vi liksom på samme side. som jeg sa til samboeren min. "jeg kan ikke se for meg, meg og deg som mann og kone( skal gifte oss til sommeren) og morra di" kan ikke se for meg at vi er i 30 årene og må ha hjelp av mammaen hans hele tiden, vi er nå en ny familie. han mente at det var koselig at hun bryr seg så mye, å da måtte jeg spørre han om han ikke synes mine foreldre brydde seg nok siden de ikke er her 3-4ganger i uka! etter natten og tenke på, så han det fra min side så nå gjenstår bare samtalen med svigemor! kan ikke si jeg gleder meg, men jeg tror det er nødvendig for at luften skal bli renset igjen! det blir vanskelig å si at en person faktisk bryr seg for mye!!!
Luni og go'gutten =) Skrevet 10. januar 2007 #14 Skrevet 10. januar 2007 Så deilig at du og sambo har fått rensket luften dere imellom da ) Supert at dere har funnet et felles standpunkt og tar tak i det! Du må fortelle hvordan samtalen med svigermor gikk, kanskje jeg får noen tips til min egen oppvask.. Og den må jeg ta snart kjenner jeg. Min samboer forstår ikke i det hele tatt, blir bare irritert eller ler når jeg sier ifra.. Sier han er vant til at hun styrer rundt og med han. Greit nok det, men nå er vi en familie på 3 hvor JEG faktisk er husmoren. Godt argument med dine foreldre forresten, det har jeg ikke tenkt på. Jeg har ingen foreldre som er interessert i gullet, men en søster som er helt på styr. Kanskje jag skal "bruke" henne litt )
juni_ Skrevet 11. januar 2007 #15 Skrevet 11. januar 2007 Ang. det med besteforeldre som skal kose med barna når de ammes: det er en uting og for meg blir det å trakke over en personlig grense. Jeg går i et annet rom når jeg ammer dersom vi er hos svigers eller de er her - jeg orker ikke all den oppmerksomheten rundt det! Flott at dere gir beskjed jenter !
Ranveig R Skrevet 11. januar 2007 #16 Skrevet 11. januar 2007 Eg hadde vore lykkeleg om nokon ville ta småen ut på trilletur eit par ettermiddagar i veka. Tenk å få ein liten time til å dusje og stelle meg, eller lage middag - utan å ha ein smårolling hengande i buksebeina. Dessverre bur vi slik til at her er dårleg med trillepiker. Når eg sjølv er på tur med småen synest eg det er kjekt å trille og sånn sjølv, men besteforeldra hans må hjertens gjerne låne han når eg ikkje skal på tur sjølv... Men så har vi og eit veldig godt forhold til både mine og mannen sine foreldre. Ser alle saman minst ein gong i veka, synest det er lenge om det går over ei veke.
K123 Skrevet 12. januar 2007 #17 Skrevet 12. januar 2007 Det handler vel egentlig ikke om hvor deilig det er at noen triller eller ikke, og omnoen passer barnet så mor får fri.... Det som det egentlig handler om er hvordan det blir gjort. Og når svigers maser og maser og maser, så virker det mot sin hensikt. Da får jeg ikke lyst til å gi etter. Det føles som om jeg gjør dem en tjenste, og ikke at de gjør meg en tjeneste. Dessuten blir det for dumt at de skal trille fordi de maser. Det bør være fordi det passer for alle parter. Svigers kunne gjerne ha trillet, men da må det skje naturlig! Det er noe om å føle at man får bestemme litt over dagen sin. Og å slippe å føle at man står i takknemlighetsgjeld!
K123 Skrevet 12. januar 2007 #18 Skrevet 12. januar 2007 Glemte si at det med at svigers har hatt sin sjanse, de har hatt sine barn og nå er det vår tur... Vi sliter veldig. Svigermor klarer ikke styre seg. Toppen av kaken var det da hun sendte ut julekort med bilde av jenta vår! Det skal vi gjøre. Ikke hun. Hun kan sende bilde av sine egne unger, ikke våre! hun skal også lage barnealbum til henne, og det syns jeg blir feil. Det er noe jeg har gledet meg til i mange år, jeg elsker å lage album. Hun kan ihvertfall spørre først syns jeg. eller overreagerer jeg også?
englegutt/2prinsesser+spiren Skrevet 15. januar 2007 Forfatter #19 Skrevet 15. januar 2007 jeg synes ikke du overreagerer! som sakt de har hatt sin sjanse, nå er det vår tur! i vinter sa også min svigemor at hun skulle kjøpe nisse lue og sette på prinsessa fordi hun ville ha et bilde av henne med det! men da sa jeg nei, for det første hadde vi allerede bestilt julekort med nissedrakt på snuppa, og for det andre så er det vi som skal gjøre sånt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå