Anonym bruker Skrevet 3. januar 2007 #1 Skrevet 3. januar 2007 Jeg var på kontroll idag, og har vært det jevnlig, grunnet noen komplikasjoner. Babyen har vært under snittet, men innenfor normalen. På en måte fulgt sin egen kurve, men denne gangen var den gått til kurven under (altså at den har vokst mindre enn det den pleier). Jeg blir selvsagt litt urolig, og orker så mange flere bekymringer -med mindre de er begrunnet.. og jeg lurer på om noen har opplevd det samme og at det har gått bra eller ikke bra. Og evt om noen vet hvorfor og om det kan forandres. Blir veldig glad og takknemlig for svar og ønsker dere alle en god kveld! Klem
LisaColli Skrevet 3. januar 2007 #2 Skrevet 3. januar 2007 jordmor hadde vel sagt ifra om det var bekymringsverdig og evt sendt deg på ultralyd..
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2007 #3 Skrevet 3. januar 2007 Sorry at jeg var uklar... Jeg var på ultralyd, og det var der legen tok målende på babyen. Fikk beskjed om å komme tilbake om 14 dager og måle for "å følge litt ekstra opp" -hva det nå enn måtte bety. Så hvis noen vet noe eller har opplevd noe lignende, og hva det evt kan komme av, så er jeg fremdeles veldig glad for svar! Klem fra hovedinnlegger.
LisaColli Skrevet 3. januar 2007 #4 Skrevet 3. januar 2007 ok. da skjønner jeg litt bedre at du er bekymret.. har ingen erfaringer..
Cbabe med lille mannen Skrevet 3. januar 2007 #5 Skrevet 3. januar 2007 Jeg har nettopp fått vite det samme. Var på sjekk på kk første juledag pga lite liv, da fant de ut att lillegutt hadde fallt på kurven. Var på ny kontroll igår og fikk sjekket blodgjennostrømmningen til bebien. Skall på ny kontroll om en uke. Jeg har fått vite att om det hadde vert store avvik så hadde jeg blitt lagt inn og satt i gang. Jeg er i uke 38+3. Jeg er litt spennt på hva målingen av lillegutt viser på tirsdag igjen.....
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2007 #6 Skrevet 3. januar 2007 Godt å høre de tar affære hvis det virker veldig alvorlig. Selv om jeg nok ikke vil bli satt igang, siden jeg bare er 31+2... Men, hva er egentlig normalt "nok" og hva kan årsaken til vekstreduksjon være...? Jeg aner virkelig ikke. Håper det går bra med deg på tirsdag! Håper å høre fra deg hvis du får vite noe viktig. Beste hilsner hovedinnlegger
frida76 Skrevet 3. januar 2007 #7 Skrevet 3. januar 2007 Hei! Vet ikke nok om dette,men tror ganske mye er normalt... Lykke til. Hold oss gjerne oppdatert
21.april Skrevet 3. januar 2007 #8 Skrevet 3. januar 2007 Jeg var på Ul i uke 32 og da hadde vekstkurven falt litt. Veksten var ca -13% noe som fremdeles er innenfor normalen. Var tilbake etter 10 dager og da var alt tilbake til normalen. Legen sa at det kunne være mye som forårsaket kurvefallet, også at hun hadde målt feil. jeg har hatt et par perioder i svangerskapet der jeg ikke har gått opp i vekt, bl.a ved denne nevnte ul. JM mente det kunne ha en sammenheng... alt i alt, det kan være mange grunner, men som regel så går det helt fint. Tror ikke du trenger å bekymre deg så lenge de ikke gjør det på sykehuset. Lykke til ved neste måling.
Lynet Skrevet 3. januar 2007 #9 Skrevet 3. januar 2007 Jeg fikk beskjed på ultralyd i uke 24 at babyen ikke vokste helt i forhold til normalen. Ca 10% vekstretardert. Eller vekstavvik.Legen forklarte at det kunne være flere årsaker til dette. Røyking, rusbruk, kosthold, stress, dårlig blodgjennomstrømning fra morkake, infarkt eller forkalkninger i morkaken. Også mors og fars fødselsvekt kan spille inn. I følge denne legen var det ikke så mye å gjøre annet enn å følge ekstra med på sf-mål og aktiviteten til den lille (i og med at det ikke var kosthold eller rusbruk som var årsak i vårt tilfelle.) 3-4 uker før termin fant jordmor ut at magen ikke hadde vokst mer enn 1 cm på 5 uker. Jeg ble sendt på sykehus for ny undersøkelse. Da fant de at babyen var over 30% vekstretadert. Heldigvis var babyen veldig aktiv hele tiden så jeg var ikke så veldig redd. Jeg ble fulg opp med undersøkelser annen hver dag. Siste uke før termin ble jeg lagt inn pga svangerskapsforgiftning. Under fødselen ble babyen fulgt ekstra nøye da vekstretarderte kan reagere dårlig på en fødsel. DA den lille jenta kom ut var 2600 g. Lita men sprek og sulten. I vårt tilfelle var det morkaka som ikke fungerte som den skulle, men det gikk kjempe bra likevel. I dag, 1 1/2 år senere er hun fortsatt mindre en sine gjevn gamle, men utviklingsmessig er hun helt på høyde. Litt langt innlegg, men jeg håper det kanskje ga deg noen svar og litt mindre bekymringer. Lykke til med din lille!
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2007 #10 Skrevet 3. januar 2007 Tusen takk for informasjon! Godt å høre at det kan gå bra tross vektreduksjon. Er ikke rus eller røyk, eller vår fødselsvekt her heller. Men kan kanskje være stress.. Håper det ikke er morkaka, men skjønner at i så fall kan det også gå bra. Kan det være noe med babyen selv, mon tro, dersom hun vokser mindre etterhvert? Altså at hun enten er liten eller at det er noe som hindrer vekst som ikke har med morkakefunksjon å gjøre? Får spørre om dette ved neste kontroll. Gir tilbakemelding. Igjen, takk for gode svar! -og er det flere med kunneskap og /eller erfaringer så hjertelig velkomne xxx hovedinnlegger
Lirum Skrevet 3. januar 2007 #11 Skrevet 3. januar 2007 Jeg driver og opplever det samme! Fall i vekstkurven, og nå har vi tre punkter i kurven som alle viser utflating både i forhold til utgangspunktet for dette svangerskapet, i forhold til de to andre svangerskapene mine og også stadig større tendens til utflating. Jeg er bekymret, og det irriterer meg litt at legen hele tida er på bla bla bla - det er liksom ikke helt nok for ham noensinne at kurven flater ut. Jeg skulle gjerne fått morkaken sjekket for min del, og er tendensen tydlig også neste gang må jeg være bestemt på at jeg vil ha det sjekket med UL!! Så jeg kan ikke si annet enn at du skal hoølde fast ved den oppfølgningen du får og ikke gi slipp på den. UL er et godt verktøy for å følge med. Og jeg syns det ikke skal være så høy terskel sent i svangerskapet, det er da usannsynlig bortkaset om noe går galt nå!! Min lille knært merkes, men han er ikke så aktiv eller jeg merker ikke aktiviteten så godt som med de andre. Har heller ikke særlig stor vektøkning og apetitten er vesentlig mindre enn for de to andre svangerskapene!!! Det er greit å være litt hysterisk syns jeg, så lenge man er konstruktiv med sin bekymring!! lykketil
2 boys & now pink Skrevet 3. januar 2007 #12 Skrevet 3. januar 2007 Min baby har og vært liten, men innenfor normalen (det grønne). Men sist lå han på det hvite, og det ble rekvirert UL for å finne ut hvorfor. Alt var bra på UL, men jeg får ikke sånn giga baby jeg gjorde sist mente han. Han sa og at så lenge der var liv var der intet å frykte. Fremdeles er jeg under normalen, men han har vokst litt til. Lykke til, og blir du alt for nervøs så kan en UL roe nerver ganske bra. Årsaken kan være alt fra liten baby, bakoverliggende livmor og lite fostervann... ikke bekymre deg du. Snakk med jordmor ang dine tanker. Det hjelper!
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2007 #13 Skrevet 4. januar 2007 Hei Lirum og snuppa. Takk for info fra dere og! Fint å vite at dette gjelder ikke bare meg Synes på en måte det er bra at legene ikke går bananas av frykt, da det jo kan indikere at det rett og slett ikke er så farlig. Men samtidig, så er jeg enig i at de må ta det alvorlig hvis det er noe som helst fare for ungen -eller noe man kan gjøre-. håper ting stabiliserer seg for oss.. og at det ikke er noe å frykte. har hatt så mange komplikasjoner til nå at det ville vært digg å sluppet denne bekymringen nå Sier fra etter neste ul hvis det er noe interessant. og får dere andre mer info i mellomtiden, så sprut ut! Gode dager til dere så lenge klem hovedinnlegger
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2007 #14 Skrevet 4. januar 2007 Ikke for å uro deg, men jeg fikk beskjed om at noen tilstander (kromosomfeil, eller hjertefeil) kan medføre vekstreduksjon. Di ville ha all info, så her kommer en som kanskje er litt mer uønsket Men som oftest er det helt uproblematisk! Og legene vet jo dette og hve de evt kan / bør sjekke, så jeg regner med at du er i trygge hender. Kan sikkert være lurt å forhøre seg litt ekstra neste gang du erpå kontroll, for å roe hjertet litt. Klem fra denne gangen;
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2007 #15 Skrevet 5. januar 2007 Uff, ikke akkurat den infoen jeg håpet på, men er glad for den likevel Holder en knapp på at det er bedre å være realist. Kjenner jeg blir litt forvirra. Legen sa jeg ikke skulle uroe meg. Men vil likevel ha meg inn til en sjekk om 14 dager og da må det jo være fare for noe. Føler meg forvirra... Men er det noen som vet hvor mye som er for mye vektreduksjon...? Min hoppet ned en kurve på både hode og magemål, men jeg aner ikke hvor mange prosent eller hva dette tilsvarer i praksis. Regner med at de fleste som vet har svart, men det er lov å prøve seg klem fra hovedinnlegger
Lynet Skrevet 5. januar 2007 #16 Skrevet 5. januar 2007 Hei igjen Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan du har det nå. Ikke noe godt. Jeg vet desverre ikke noe om hvor mye avvik som er for mye. Litt tileggsinfo likevel. Jeg tok kontakt med jordmoren jeg gikk til kontroll hos da jeg fikk vite om vekstavviket. Hun ga meg tilbud om å komme til CTG når som helst dersom jeg ble veldig bekymret. Og jeg MÅTTE komme dersom aktiviteten til den lille skulle avta. Det at du skal tilbake på sjekk om 14 dager er for å følge opp at babyen vokser til tross for at den er liten. Man må vist vente 14 dager for å få en måling som gir et godt svar. Dersom babyen ikke vokser tilfredsstillende eller at tilstrømning fra morkake ikke er god nok vil legen vurdere hvorvidt babyen kanskje får det bedre utenfor magen. Legen jeg var hos på ul nr 2 gikk grundig gjennom babyens fysikk for å kunne utelukke at det var misdannelser hos fosteret som forårsaket vekstavviket. En 100% årsak til vekstavviket kunne de ikke gi før babyen var født. Da babyen ble født så de at det var forkalkninger eller infarkt i morkaka. Tre jormødre mente at årsaken til at babyen var liten var at kroppen min ikke ville tålt å føde et stort barn. Altså et slags selvforsvar uten å skade den lille. Tenker på mye på deg. Spent på å høre hvordan det går videre med dere.
Anonym bruker Skrevet 5. januar 2007 #17 Skrevet 5. januar 2007 Hei Lynet! Tusen takk for informasjon og for gode tanker. Det er godt å ha med seg! Skjønner at de ikke kan forklare det 100% før babyen er ute. Og det er jo bra at de venter 14 dager hvis det gir mest relevant resultat (selv om jeg gjerne skulle vært tilbake imorgen -og hver dag framover . Samme dag som jeg fikk beskjeden synes jeg aktiviteten avtok, men dette tror jeg bare er psykisk... Regner jo også med at turbulensen blir noe annerledes etterhvert som vesla ikke har så god turneplass lenger (for så liten er hun forhåpentlig ikke...). Klart jeg skal si hvordan det går! Og igjen, takk for gode ord. Klem fra hovedinnlegger
Lirum Skrevet 5. januar 2007 #18 Skrevet 5. januar 2007 Hei vekstbekymrede mødre! Legen min ber meg og om ikke å bekymre meg, men det er klart at det er jo en nærmest umulig beskjed å gi, og jeg lurer for min del hvorfor han liksom SPARER på UL-løsningen.....! Men ejg ser jo at hovedinnlegger fremdeles er bekymret etter ul. Det jeg er mest bekyret for er jo infarkter og forkalkninger i morkaka, men det er jo fordi en slik tilstand fikk tragisk utfall for en nær venninne av min mor - og hennes barn da. Litt indirekte traumatisert av det! Så jeg liker liksom bedre tanken på å sjekke det opp når indikasjonene er klare, hvorfor vente på et HVIS aktiviteten avtar opplegg!!! ??? Etter 36 uker svangerskap syns jeg liksom det er bortkastet å trekke det ut! En allmennlege kan vel ikke synes det er flaut å sende meg opp på ul hvis alt skulle være i orden??? Også taes det sjangser på mine vegne... jeg kunne godt tenke meg en ul og beskjeden om at alt var i orden!! Det virker ikke bortkastet på meg i det hele tatt!
ett til! Skrevet 6. januar 2007 #19 Skrevet 6. januar 2007 hei! jeg vil bare fortelle deg hva venninna mi gikk igjennom,så kanskje blir du litt mere beroliget? hun har hatt svangerskapsmigrene under nesten hele svangerskapet,mao veldig dårlig og ikke få i seg så mye mat,vært stresset etc.doktorene og jm har under hele sk vært bekymret for at babyen ikke har lagt på seg nok,og hun har vært på mange ul gjennom hele sk.legene gjorde henne unødvendig bekymret ved å hele tiden gi henne kontrabeskjeder om at babyen var ok,ikke ok, stor nok,ikke stor nok etc stakkars hun stresset seg halvt ihjel med sitt første svangerskap! hun la bare på seg 2 kg under hele svangerskapet pga hun var så syk,og all trodde den lille skulle være bitteliten. så ble gutten født,3700 gram... det jeg prøver å si er at også jm og leger kan ta feil av hvor stor babyen er.ikke ta alt for god fisk og ikke bekymre deg unødvendig om det ikke er noe du kan gjøre med det likevel,det kommer ikke noe godt ut av å stresse og ha bekymrede tanker! selv om leger vet bedre enn man selv for det meste,er også de bare mennesker... lykke til!
js74 Skrevet 6. januar 2007 #20 Skrevet 6. januar 2007 Hei Kikker innom fra Din baby for å berolige deg. Jeg opplevde det samme som deg. Gutten vår vokste lite på slutten. Var til flere kontroller og ultralyd alt så fint ut, så de visste ikke hvorfor han ikke vokste. Fikk hele tiden beskjed om å kjenne ekstra nøye etter liv. 3 uker før termin ble fødsel satt i gang, da det var bedre at han kom ut og fikk mat ute. Fødselen gikk greit, og en sunn frisk gutt kom ut. Han veide da bare 2500 gr og var 45 cm. I dag er han 6 mnd og akkurat på gjenomsnittet for sin alder. Ingen kunne si hvorfor han sluttet å vokse på slutten. Ønsker deg lykke til og håper det går bra, noe det helt sikkert gjør.
lille-persille Skrevet 6. januar 2007 #21 Skrevet 6. januar 2007 Det kan være genetisk også, noen barn er små! Hvis du og pappan til barnet var små, er det også stor sansynlighet for at du får et lite barn.
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2007 #22 Skrevet 7. januar 2007 Hei. Så greie dere er. Deilig med så mange svar! Angdet genetiske, er det (desverre) ikke svaret i vårt tilfelle. Både faren og jeg var over 3 kg, og vårt første barn var 3200 når hun kom. Kan selvsagt hende det gjemmer seg noen småttisgener i oss som ikke er kommet til uttrykk enda, men det skal noe til. Jeg gir tilbakemelding neste onsdag, for å si noe mer om hva som er / var tilfelle med meg. Og igjen -takk for så god respons. Klem fra en litt roligere hovedinnlegger
Storebror & Lillesøster Skrevet 7. januar 2007 #23 Skrevet 7. januar 2007 Da mamma fikk meg vokste jeg nesten ikke de 3 siste mnd,da jeg ble født så var jeg liten 2060 g men det var helt normalt fordi morkaka også var veldig liten.......
Gjest Skrevet 7. januar 2007 #24 Skrevet 7. januar 2007 For å sette det hele i perspektiv: Tenk så heldige vi har vært med den medisinske utviklinga! Da kusina mi kom til verden for 18år siden (uke 34) var hun veldig lita. Ho hadde ikke fått skikkelig næring fra morkaka, men mor hadde lagt godt på seg så de trodde alt var normalt.Og nå kan vi vd hjelp av ultralyd kontrollere gjennomstrømninga fra morkaka for å se at den er normal. Jeg forstår veldig godt din bekymring. Skulle ønske lege/jordmor kunne lette dagene dine litt ved å gi deg litt gode nyheter eller iallefall informere om at det nok aller helst går bra. Tror det aller beste for dere begge hadde vært at du fikk slippe å være engstelig for den lille i magen. Hvordan er det med aktiviteten i magen? Vi fikk en tøff start på svangerskapet (ble operert for syster som hadde sprukket) og da har det vært veldig betryggende å ha en skikkelig kickbokser i magen som viser at han/hun er sterk og frisk (?).
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2007 #25 Skrevet 8. januar 2007 Takker igjen for fine innlegg Godt med kunnskapsrike damer. Er spent på neste onsdag fremdeles, men faktisk litt mindre nervøs. Lykke til alle. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå