Vanlig samvær kontra 50/50

[ana baroma]

Har sett at barneombudet har bombastisk sagt at 50/50 er en dårlig løsning for barnet. Aner ikke hvordan han kan si det så klart, og i tillegg hevde at han har en samlet psykologstand bak seg - all den tid det er minimalt med forskning som er gjort på dette.

 

temaet er jo ofte oppe til diskusjon i en del forum her inne, og det er mange ulike meninger om det.

 

Jeg har spurt meg selv hva som er verst, å ha delt omsorg eller å ha et "flyttsamebarn" som pendler annenhver helg til far/mor og en dag i uka... Da kan jo en uke fort se sånn ut: man-ons morgen: mor, ons-tors morgen: far, tors-fre: mor, fre-søn: far osv... Blir ikke det enda mer ustabilt?

 

Min mann har vanlig samvær med sønnen sin, og det fungerer fint her, men av og til blir det mye fram og tilbake, både for han og oss... Når han er her i lengre perioder blir alt mye mer stabilt for alle sammen synes jeg. Han kommer ikke til å be om å omgjøre den ordningen som er pr i dag, men som min mann sier; hadde han tenkt seg om to ganger når bruddet skjedde, så hadde han nok ikke skrevet under på en sånn avtale igjen:)

 

Noen meninger om dette?

[Gjest]

Vi opplever det samme som dere. Ungene er MYE roligere når de er her over lengre tid. Når de er her fra torsdag ettermiddag til mandag morgen, så blir ikke ting rolig før utpå lørdag engang.

 

Vi har hatt dem over lengre perioder ved enkelte anledninger (utenom ferier), og det har vært en helt annen verden - både for dem og oss. De er roligere, slapper av på en annen måte, og vi får til et annet familieliv. Det er faktisk også mindre slitsomt for oss når vi får innarbeidet noen rutiner i hverdagene, det er vanskelig når de er her så sjelden.

 

Jeg reagerte også veldig på Barneombudets uttalelse. Vet med sikkerhet at han ikke har en samlet psykologstand bak seg - kjenner for mange psykologer til det.. :-) I tilllegg trodde jeg at han skulle snakke barnas sak - hvor mange barn med 50-50 har han snakket med?

 

Men jeg må jo si at jeg har reagert på MANGE uttalelser som barneombudet har kommet med. Han er en underlig fyr!

[Anonym bruker]

Han er ikke underlig, men veldig dyktig!!

[Anonym bruker]

Tidligere hadde vi nesten 50-50, fra i høst har vi gått over til vanlig samvær pga skolstart og lange avstander mellom hjemmene.

 

For vår del fungerte det mye bedre med tilnærmet 50-50. Ungen savner oss mer nå, gråter en del hos mor og gråter hos oss fordi han ikke vil til mor igjen når helga er slutt. Gråter også hos mor fordi han ikke vil til far i forkant av samvær. Jeg vet at ungen har det godt både hos oss og hos mor, og relaterer gråtingen til stress/sorg som følge av endringene i samværsform.

 

Vi voksne opplever også at det er vanskeligere å opprettholde eller lage nye rutiner når ungen er så lite og så kort tid hos oss. Jeg tror også, uten at jeg vet det helt sikkert, at mor savner den avlastningen hun hadde tidligere.

 

Jeg synes det er for dumt å være så bombastisk som heldige meg beskriver at barneombudet har vært i sine uttalelser. Jeg tror at det er meget individuelt hvilken løsning som er den beste for den enkelte familie, og jeg tror at de fleste foreldre er oppegående nok til å finne en løsning som passer deres familie.

 

 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg er stemor til en jente på 4 år. Hun bor hos oss annenhver uke altså 50/50.

 

Husker da det kom i avisen hvor samboeren min bare ristet på hodet da han leste det. For noen fungerer det og for andre så fungerer kanskje noe annet. For tuttemor så fungerer det veldig fint. Hun vet ikke om noe annet. Samboeren min og moren hennes gikk fra hverandre da hun nettopp hadde fylt 1år.

[Gjest]

Noen synes sikkert det, anonym 12:47 - men jeg er ikke av dem.

 

:-)

[lab79]

Barneombudet har sagt/skrevet på www.barneombudet.no at BABYER ikke bør ha 50/50. Og at det kan være problematisk for barn opp til 2-3 år. Senere så vil det variere mer fra barn til barn på hva som fungerer best.

 

 

[Maud]

Jeg er enig i at barneombudet mener mye rart. Det stemmer heller ikke at et samlet psykologkorps er enige med ham, men jeg tror nok mange (de fleste?) er enige i at små barn og babyer ikke har godt av 50-50. Det er viktig for senere tilknytning og utvikling av selvet at det er en voksen omsorgsperson som er den faste trygge basen. Selv barn som bor sammen med begge foreldrene sine, foretrekker en av dem den første tiden.

 

Jeg synes dessuten at det er et viktig faglig innspill å komme med motargumenter mot den generelle strømningen som råder for tiden - nemlig at normen skal være 50-50. I noen tilfeller fungerer det helt sikkert bra for alle, men i noen tilfeller ser det ut som om foreldrene er mest opptatt av rettferdighet mellom dem og ikke like opptatt av hva som er til barnets beste.

[ana baroma]

Kanskje mange mener at delt omsorg er normen og det man skal ha som utgangspunkt. Men jeg tror nå at de aller fleste foreldre greier å se lenger enn sine egne neser, og finne løsninger som er gode for sitt eget barn.

 

leste etterpå at barneombudet mener det er best for små babyer, og det kan sikkert stemme. Kunne misoppfattes når jeg hørte det på radioen:)

 

Poenget mitt er om det er bedre for unger, la oss i over 3 år, å flakse en dag hos mamma og tre dager hos pappa osv. Hvor blir det av stabiliteten da? Kunne gjerne sett at du kom med et innspill Maud, for du pleier å ha gode og gjennomtenkte svar! Jeg ser bare at guttungen her faller til ro på en helt annen måte når han er her i en ukes tid, enn når han er her fra den ene dagen til den andre... Og det kan da umulig gjelde bare han, eller? vet at han bruker et par dager på avklimatisering når han kommer hjem til mamman også....

 

Klart det er forskjellig fra unge til unge, men det er så mange som sier a et barn skal ha ET hjem, fortrinnsvis hos mor (utrolig mange på aleneforeldredebatten som mener det)...

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig at en ikke ser på hvor mye tid en tilbringer sammen med barna som et mål på hvor glad en er i dem. At det blir slik du kan umulig være glad i barna dine om du ikke har delt omsorg, har du ikke kjempet for delt omsorg vil du nå egentlig ikke tilbringe tid sammen med dem etc etc.

 

Delt omsorg fungerte veldig dårlig for hans unger, det samme gjorde vanlig samvær. De ble begge for rotløse, på hver sin måte. Vi har nå kun annenhver helg og alle feriene, (annenhver jul, og litt er de hos sin mor om sommeren i tillegg til at de er der annenhver helg).

Ungene er mye roligere. Det er faktisk et stort pluss.

 

Skulle han gå i fra meg ville det blitt samme ordning for fellesbarna, men nå får vi nå håpe det ikke skjer! Jeg ville ikke valgt delt omsorg. Det ville nok ikke han heller, etter vi så hva som skjedde med hans barn. Jeg tror dette behovet for en fast omsorgsperson gjelder mye lengre ut i barndomen enn kun de første årene.

 

Opplever en det som barn uttrygt å miste kontakt med sin far, kan det vel ikke gjøres særlig bedre at en skal miste tilsvarende kontakt med sin mor, jeg ser ikke helt den logikken.

 

Jeg snakker også av erfaring fra min egen barndom.

[Anonym bruker]

Barneombudet mente, så vidt jeg husker og jeg kan ta feil, at barn under et år eller to ikke burde overnatte hos far i det hele tatt. Han burde heller ha hyppig samvær på dagtid.

 

Men det ville nok være alt for politisk ukorrekt om han skulle ha sagt at dette gjelder der hvor ammingen fungerer, og at ikke-ammende mødre er mindre viktige enn andre.

 

Eller at barn under et år eller to ikke bør overnatte hos MORMOR. At alenemora kort og godt bør være bundet til å være hjemme hos ungen sin hver eneste natt de par første åra.

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke helt logikken til anonym 02.33.

 

Mener du virkelig at du kunne offret deg og akseptert å ha dine egne barn kun annenhver helg og i ferier dersom du skulle velge å gå fra din mann? (Dersom ikke han var villig til å ha mindre enn 50%). At du altså er så klok at du for barnas beste kunne redusert din egen tid med dem ikke bare til 50% men til mye mindre!!

 

 

[lab79]

Det står IKKE at barn ikke kan overnatte hjemme fra det første året, men at REGELMESSIGE overnattinger ikke er anbefalt!

 

Og hva har amming med dette å gjøre? Det handler om tilknytning!! Å ilegge barneombudet meninger han ikke har ytret blir litt rart!

[Anonym bruker]

Vel det er nå engang slik at det følger også offer med samlivsbrudd, og det er det de voksne som bør ta hovedbyrden av, og prøve å skjerme barna så mye en kan.

 

Saken er at jeg NÅ er hovedomsorgspersonen, jeg ser ikke at de får en tryggere opplevelse av livet om det skulle endre seg når hjemmet for øvrigt gikk i oppløsning.

 

Jeg har aldri stoppet faren i å være tilsvarende til stede som meg. Det er et valg han har tatt. Var det meg som gjorde hans valg måtte jo selvsagt jeg trå til sides ved et eventuellt samlivsbrudd, for da ville det være han som var nødvendig for trygghet og stabilitet.

 

En må være litt praktisk, og innse realitetene, ikke bare tenke på hva som ville være det ideelle om ting bare hadde vært annerledes.

[Lykkelig tobarnsmor <3]

Faren til mitt barn har vanlig samvær (1dag i uka + annenhver helg) og det fungerer supert hos oss. Hun er snart 3år. Da er hun hos far hver torsdag og annenhver torsdag til søndag kveld. Vi har også i kontrakten at vi spør den andre foreldren først hvis den ene av oss trenger "barnevakt". Sånn situasjonen er nå er det en god løsning for alle parter, men mye mulig at far får mer samvær etterhvert.

Nå var situasjonen hos oss sånn at far brukte veldig lite tid på henne når vi bodde sammen, men det har endret seg mye etter at vi skilte lag for et drøyt halvt år siden. Nå må han jo bare og det takler han jo helt fint.

Vi har fått tilbakemelding fra barnehagen også at de ikke har hatt noen reaksjoner fra vår datter, så det er tydelig at denne samværsformen passer for oss nå.

[Maud]

Jeg vet ikke om jeg klarer å gi noe godt og gjennomtenkt svar på dette, men skal forsøke. Jeg personlig er av den mening at det er best for barn å ha en fast omsorgsbase. Det gir barnet en stabilitet og kontinuitet. Omkostningen er at barnets tilknytning blir sterkere til en av foreldrene enn til den andre. Jeg er veldig enig med Reidar Hjerman (jeg skal love deg at det er det ikke så ofte jeg sier!) i at det er ekstra viktig når barnet er lite. Barn med trygg tilknytning tåler mer senere i livet, det er temmelig godt dokumentert. Jeg mener det så sterkt at da min eks flyttet, så visste han fra før hvor jeg sto (dette har jeg vært faglig opptatt av lenge) og alternativet var enten fast bosted hos ham og samvær hos meg eller motsatt. Nå var min sønn bare baby da pappaen fant en annen og han flyttet litt unna fordi hun ville bo i nærheten av sine barn som da bodde mest sammen med pappaen sin. 50-50 var derfor ikke aktuelt uansett.

 

Jeg skjønner at mine erfaringer med delt omsorg ikke er representative, jeg jobber på et felt der jeg treffer dem det ikke har gått så bra med. Det er allikevel flere ganger jeg treffer barn som vil endre når de har 50-50 enn når det er "vanlig" samvær. Det gjør bildet ekstra klart når man vet at det er forholdsvis flere som har "vanlig" samvær.

 

Jeg kjenner familier som får 50-50 til å fungere veldig bra. Hvis konfliktnivået mellom foreldrene er lavt og man bor i nærheten av hverandre, så kan barnet trives godt med det. Dette betinger at alle de voksne trives med situasjonen også, inkludert nye partnere. Det gjelder vel forresten uansett, barn lever greit med det meste dersom de voksne trives med det og er trygge på at de legger ting opp til barnets beste.

 

Jeg ser at barn nok kan bruke lenger tid på å falle til ro når det er sjeldent hos en av foreldrene. Det at det er trist å komme, å skulle dra og og å tenke på å bytte, tror jeg kanskje kommer litt i faser uansett. Jeg tror som regel det ikke er så bra å ha samvær bare en dag. Hvis man har "vanlig" samvær, tror jeg ovale helger er bedre enn midtukesamvær som bare blir mas for de fleste.

 

Dette er altså min synsing om dette i dag. Kanskje verken godt eller gjennomtenkt, men det beste jeg klarer i dag. Hei anonyme - kom og ta meg hvis du vil!

[Anonym bruker]

50/50 høres fælt ut...tenker med meg selv, hvordan ville JEG like å bo ett sted den ene uka, et annet den neste...HUFF. Da desto verre om jeg var 6 år og skulle takle det!

[Anonym bruker]

60/40 høres fælt ut...tenker med meg selv, hvordan ville JEG like å bo et annet sted enn hjemme en dag den ene uka og fire dager den neste. HUFF. 10 dager pr måned og halve ferien borte fra mitt eget hjem og dem som betyr mest for meg? Da desto verre om jeg var 6 år og skulle takle det!

[Gjest]

For å få det ultimate hjem for barn i 50/50 skulle de hatt et sted også får foreldrene pakke sammen sakene sine hver gang de skal bytte. Dette er hverdagen til slike barn, fram og tilbake så vi skulle kanskje ha prøvd vi også for å se litt hvordan det er.

[freebird]

Jeg har også reagert på uttalelsene hans, det er litt håpløst å skjære alle barn over en kam på den måten. Jeg velger i allefall å tro at foreldre flest ser om barna deres har det bra og lager rutiner som passer akkurat dem.

 

Vi har hatt stebarna 50/50 fra de var ca 1 1/2 og 5 år. Vi har allt vært veldig opptatt av deres ve og vel hadde ikke fortsatt med den ordningen om barna viste tegn på at det ikke passet dem. Nå er de begge så store at vi kan snakke om det, og begge sier at de er fornøyd med avtalen, de får se mor og far like mye. De sier også at de synes synd på barn som bare bor annenhver helg hos en av foreldrene, de føler selv at de har det best mulig når foreldrene først er skilt. Det er klart at barna går igjennom en omstilling hver gang de kommer hit og dit, men mine stebarn er altså såpass "hardhudet" at det går fint.

 

Nå skal det også sies at foreldrene bor nærme hverandre og de kan leke med vennene begge steder. Barna kaller begge leilighetene for sine hjem og er trygge og avslappet.

 

Blir derfor litt irritert over utspillet til barneombudet, jeg vil tro at noen er litt usikre på om de gjør det rette og dermed får dårlig samvittighet når de leser det. Mannen min og jeg bare ristet på hodet da vi leste det, det er så individuelt fra barn til barn hva de tåler. Foreldre kjenner barna sine best så la dem bestemme hvilke rutiner de skal ha!

[Anonym bruker]

For å få det ultimate hjem for mødre, skulle de hatt barna boende hos seg. Barna skulle hatt de viktigste tingene sine der, skole/bhg i nærheten og de viktigste vennene. Og så skulle barna blitt hentet annenhver helg og til en overnatting i uken slik at mor fikk tid for seg selv eller med kjæresten, kunne "ta seg inn", sove lenge o.s.v.

 

Barna, som da må være borte fra sitt hjem akkruat så mye at det blir optimalt for mødrene, får en hverdag som "vi" skulle prøvd "vi også" for å se litt hvordan det er.

[Gjest]

Skjønner faktisk litt hva du mener jeg, altså. Moren til stebarna mine sier at barna er hos sin far for å avlaste henne!

 

Dama lager så mye tull for å straffe faren, og forstår ikke at ungene lider under det.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke noe å harselere med. Blir det bedre av at fordelingsnøkkelen er slik eller slik? Det er vel med barna som med oss at de gjerne vil ha et hjem...ett hjem!

[Anonym bruker]

Nettopp!

 

Og enhver "løsning" vil enten

 

-gi barna TO hjem, hvilket vi forutsetter at det ikke ønsker

 

eller

 

-de må være en del av tiden hjemmefra, på besøk hos far, faktisk mer tid hjemmefra enn de fleste av oss voksne ville ønsket for oss selv

 

eller

 

-være bortimot 100% hos mor

 

 

Ingen av disse løsningene er særlig bra. Vanlig samvær kontra 50/50 er som pest kontra kolera. At det ene er ille betyr ikke at det andre er bedre.