søskensjalusi eller trass?

[Anonym bruker]

Mine to guttere på 4 og 8 år er som natt og dag.

Begge sta, men på to forskjellige måter. Der 8 åringen gir opp og tror han ikke klarer mer og at hele verden er imot han, der ser 4 åringen en utfordring som er til for å løses. 8 åringen grubler og tenker, mens 4 åringen bare rister på hodet og sier at sånn er det bare, så går han videre. Med andre ord pessimisten og opptimisten.

 

8 åringen min har alltid vært veldig sta. På en skala fra 1-10, er han en 9'er mens broren er en 3'er. Det nytter ikke med lokking og luring og godsnakking og skryt. Har han bestemt seg så har han bestemt seg. Og da ender det som oftest med at jeg blir sint og kjefter. Og tro meg, vi har prøvd alle mulige godmåter for å få han på gli, men det nytter over hodet ikke. Det kan være ting som farge på klær, hvilken bukse han skal ha osv. Dette er ikke så viktig, så da ender det med et kompromiss. Men så er det noe annet med viktige ting, hvor han må høre etter og gjøre som vi sier. Som f.eks i dag, sa skulle jeg dra 4 åringen på kjelke når jeg skulle levere dem (fordi vi aldri kommer til å nå skolen før det ringer inn om hans skal gå selv, leverer størsten først for han har kortest vei). 8 åringen ville også dras. Ok, jeg prøver, men oppdager fort at det blir altfpr tungt. Vi kommer oss ikke av flekken. Dessuten er det grus midt på veien så kjelken må dras på kanten og det er ikke plass til to i bredden. ei heller har jeg så langt tau at de kan dras etter hverandre. Så 8 åringen får beskjed om at han må gå. Da blir han potte sur og slenger skolesekken fra seg i sørpa og krysser armene og strener avsted. Jeg parkerer ene kjelken og tar den andre, sekken og en pose ekstraklær og klarer omsider å nå 8 åringen. Da er visa motsatt. Da skal han pluteslig ikke på skolen. Ingenting nytter. Til slutt blir jeg sint og dytter han foran meg, mens jeg drar den andre. Når vi når skolen har det alt ringt inn og jeg er helt utslitt.

Dette er helt typisk. Sånn reagerer han hver gang det går motsatt av hva han vil, eller trodde det skulle gå. Den minste forandring av planer kan velte et stort lass (og 4 åringen syns forandringer er en fryd) Mange ganger har han forestilt seg hvordan ting skal være uten å si hva han vil, og så er det h... på jord, når det ikke blir sånn. Har forklart han gang på gang at han må bruke ord og fortelle hva han vil på forhånd og ikke bli sint og rase etterpå. Og vi roser han opp i sky når han klarer å gjøre det.

Han har alltid vært sta, men han ble mye verre da han blr storebror så vi mistenker jo sjalusi. Men vi har alltid vært oppmerksom på at størsten skal få sin del av oppmerksomheten. Har alltid passet på å gjøre ting samen med bare han osv. Vi gjør masse med bare han, men nesten aldri med bare minsten. Saken er vel den at størsten har alltid krevd at vi gjør ting med han. Han er ikke typen som leker alene. Mens minsten kan sitte i timesvis og leke alene. Vi skryter også masse av størsten av hvor stor han er og hvor flink han er osv.

Men hjelper det? Neida. så snart det blir stillt krav til han så bakker han ut og setter seg på bakbeina med ei surleppe som er lengre enn lang. Han kan godt gå til angrep på meg, eller inventar.

At han nå er vrangsovd etter jula hjelper jo ikke akkurat på saken.

Merker på han med en gang om han har sovet for lite. En annen ting er jo at han sliter med masse allergier, og jeg kan jo godt forstå at lunta hans kan være kort når han har noe han sliter med. Og nå har han smugspist mandarin (finner skall, selv om jeg har gjemt mandarinene). Og det er jo ikke så lett når hele kroppen klør. Han er mye mer medgjørlig (oppfører seg sikkert slik som unger flest) når han ikke har fått i seg noe han reagerer på, lite sukker og fått nok søvn.

 

Er han ekstra tverr? Er det bare trass? Er det søskensjalusi? Er det pga alergiene? Er det han som rett og slett er bortskjemt fordi vi har viet han alt for masse oppmerksomhet for å hindre sjalusi, samt all ekste styret pga allergien (det krever jo masse ekstra oppmerksomhet og tid)? Mistenker det siste også litt. For alt er i skjønneste orden når vi bærer han rundt på puter. Men så snart det stilles krav til han, så er helvete løs. alle gode råd mottas.

 

[Gjest Antarctica]

Det kan være ett av mange sjeldne syndromer, som f eks Aspergers el.l. Men i din beskrivelse ligner han på en sta liten slekting av meg som har ADD, altså adhd uten H for hyper: ikke hyperaktiv, bare ukonsentrert. Jeg vet ikke om din er det, men det er klassisk med staheten og den tendensen til å gi opp etc. Syns du bør få han utreda av PP-tjenesten - om ikke annet så for å utelukke noen større avvik.