Gå til innhold

Om å legge på....


phantomet

Anbefalte innlegg

Da har jeg for en stund siden lagt på telefonen midt i en samtale...med vitende og vilje, dog også som et resultat av provokasjon og sårende uttalelser fra vedkommende i den andre enden...

Føler meg litt fjortis som gjør slikt, men etter å ha gått noen runder med meg selv denne julen, har jeg konkludert med at nok er nok.

 

Jeg er drittlei av å fungere som dørmatte, men det er ikke lett å sette så mange grenser som jeg nå må begynne med...

 

Fra nå av er det ikke fritt frem å tråkke på følelsene mine for noen...hverken familie, venner eller fremmede...Det er heller ikke greit å misbruke min tid, min velvilje og sette alt og alle foran mine ønsker og behov...Men jeg tror jeg vil trenge mye støtte og hjelp for å klare å gjennomføre denne omveltningen...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skal sende over krefter til deg, slik at du greier å stå løpet ut! Mener å huske at dette dreier seg om familie som har brukt deg og din vilje til å holde familien "i gang"?

 

Stå på; bruke kreftene dine til beste for deg selv, mannen din og barna dine .- det er de som står deg aller nærmest! Det er sårt når familien ellers svikter, men bruk kreftene dine på de menneskene som gir deg noe positivt tilbake!!!

 

Jeg har en venn som pleier å si: "Jeg vil ikke bruke tiden min på mennesker med negativ energi - tiden min er for kostbar!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal være her og støtte så godt jeg kan,stå på! Jeg er helt enig ikke la deg tråkke på!! Oppmuntrende kos kos:)) man er nødt til å ta hensyn til seg selv,når alt kommer til stykke så har en bare seg selv,hvis du svikter deg selv så står du igjen uten noe. For å kunne fungere som menneske,partner og mor er du nødt til og ta vare på deg selv og ha det godt!! Lykke til:)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at det er noe i min væren som gjør at mennesker jeg står ganske nær mener at jeg kan brukes og misbrukes som det passer... Og dette har jeg store planer om å endre. Det er ikke så lett så lenge jeg ikke er sikker på hva det er jeg signaliserer.

 

Jeg er nok en blanding av tøff, energisk, handlekraftig, reflekter og erfaren utad, og analytisk, sårbar og sensitiv innad...men dette opplever nok ikke disse menneskene som mener de kjenner meg, men som egentlig ikke gjør det likevel.

 

Jeg opplever at mennesker jeg aldri har invitert til å bevege seg inn på det personlige plan, tråkker fritt og freidig inn...kommer med uttalelser eller tømmer sitt eget gørr over på meg...for så å forvente at jeg enten skal handle, fikse eller finne meg i det, alt etter hva som passer dem best.

 

Det stemmer Reveenka at det var den ene broren min jeg la på med ikveld. Han gikk ifra å be meg gjøre ham og min andre bror en tjeneste i en tidligere samtale, som jeg prøvde å innfri, til å true og harselere med mine følelser i en samtale kort tid etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Been there, done that!!!

 

Plutselig en dag kjennes det helt OK, du VET du har rett, og da er du der. Ikke misforstå, det blir jo aldri enkelt, men helt greit. Det handler om at du vet hvor grensa går, du føler ikke lenger det intense behovet for å få bekreftet at du ved hver eneste episode gjorde en riktig vurdering.

 

Det ser ut som om du er på riktig vei:-))) Gratulerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett når det gjelder nær familie - lett å si at man skal gjøre sånn eller slik, men når det kommer til stykket...

Du er flink som ikke vil la dem bruke deg mer! Stå på for deg selv. Og viktigst: Ikke få dårlig samvittighet!!!

Skriv gjerne ned for deg selv situasjonen slik du opplever den, og se så på den fra "utsiden"... Hva ville du ha rådet din venninne/venn til i tilsvarende situasjon?

 

 

 

Reveklem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er beintøft det du gjør og du er imponerende tøff som faktisk gjør det! Dette er vondt og sårt, men helt sikkert nødvendig for jeg`et ditt! Nok ofring for andres skyld, når man bare får dritt tilbake. Jeg er helt enig og heier på deg (og litt på meg og;-) For vi trenger masse støtte til disse snuoperasjonene i livene. Fryktelig få som klarer å se den lille jenta som bor i oss alle......Vi får holde hverandre oppe min venn:-))

 

 

Sender masse varme klemmer til deg jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er en dame av gull...Stå på...Jeg og Thyra vi er med i støttegruppen:-)....Glemmer aldrig phantomet, når du såg det ingen mer en jeg og min niese visste....Du har så mye å gi... så synd at det er noen som missbruker det.... men så er det nok ofte.... dessverre.

 

klemz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er her!!! For å brukes og veldig nær! Vet ikke om jeg alltid er like flink til å si hva jeg mener, men vit da i allfall at jeg synes du er gull!!! Ikke la noen tråkke på deg.

 

Stor varm klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjør på, Phantomet!!

Det er IKKE egoistist å tenke på seg selv og sette grenser. Først når vi har det godt selv, kan vi ha ordentlig overskudd til andre! (visdomsord fra mamma'n min...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du føler simpelthen at nå er det nok!! Da har du kommet et godt stykke på vei!!!! Stå på... og kvel den eventuelle samvittigheten som kommer lurende.... Den kommer itilfelle pga at du er et godt, normalt og oppegående menneske. Men noen ganger så må den simpelthen overprøves!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for fine og støttende ord! Jeg kjenner at jeg føler meg at snev modigere og stoltere, når jeg vet at damer jeg har respekt for står på sidelinjen og heier. Så takk for det!

 

Jeg vet at denne prosessen jeg har startet vil kreve masse tid, tillit og tro på egen magefølelse. Etter mange år der jeg bestandig har vært "ja-menneske" uten å kjenne etter hva jeg selv vil, er det en jobb i seg selv å trekke pusten tre sekunder før jeg svarer... Og om jeg er i tvil, ska svaret herved bli "Nei"..og det uten en lang utledning som skal rettferdiggjøre mitt svar... (bare jeg skriver det her skjønner jeg at det blir tøffe tider fremover)

 

Jeg er av den overbevisning at man ikke får utdelt mer i livet enn man kan tåle, og at man får disse erfaringene for en grunn. Men det er ikke fritt for at jeg noen ganger i mitt liv har opplevd at jeg balansere på grensen av mestring...men jeg synes å lande på bena gang på gang. Og for det er jeg takknemlig!

 

Og takknemlig er jeg for at jeg har funnet en mann som snodig nok elsker meg med all bagasjen, selv om det ikke bestandig er lett for ham, eller meg å skjønne...*smiler*, friske flotte unger, både to egne og to i bonus, jevnlige møter med mennesker som er av betydning for livet mitt både ansikt til ansikt, og via det store nettet....gode venner som jeg virkelig setter pris på, og ikke minst... Jeg er takknemlig for at jeg er frisk og dermed er istand til å gi mine nærmeste omsorg og nærhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er fin du phantomet, og jeg er glad for at du er i gang med dette her! Det er mange som har godt av å få et nei en gang i blandt, eller et hvorfor? Du er flink flink flink, og jeg er stolt av at du er min venn!

 

hurra for deg som elger deg utenfor vinduer i tide og utide, nå er det min tur å ha elgedrakten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er! Det er viktig å kjenne etter hvem som tilfører noe og hvem som bare tapper ut kreftene. Det er helt greit at noen krever mer enn de gir i perioder, men i det store og det hele bør det jevne seg sånn cirka ut. Man trenger ikke alltid å rettferdiggjøre hvorfor man setter grenser. Et enkelt NEI er godt nok.

 

Heia deg. Jeg hat gått igjennom samme prosess med min søster, den må dessverre stadig gjentas. Trøsten er at det blir litt lettere for hver runde.

 

Stor klem fra meg til deg. Ut fra det jeg kjenner om deg, er jeg sikker på at du fortsatt yter mer enn man kan kreve og at du har masse å gå på før du er urimelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som om du har tenkt på dette lenge phantomet, så da er det bare å stå på den beslutningen!

Å slenge på røret er kanskje barnslig, men gud så tlfredstillende. Har gjort det selv ett par ganger. Selv om jeg skummer i etterkant så er det en egen tilfredstillelse over å ha "fått siste ord" i en diskusjon.

Dørmatte fortjener ingen å være, uansett om det er familie eller sine såkalte venner. Familien er jo noe man arver, men hvem du ønsker å ha til venner bestemmer du selv!

 

Stå på og bare minn deg selv om hva som forårsaket denne "skilsmissen" slik at du klarer å holde løftet du har for deg selv!

 

 

Skulle det knipe, så bare kom til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres fronuftig ut.

Jeg har sett opp til min mor i mange år for å være en slik superdame, men har sett de siste årene hvordan det har brutt henne fullstendig ned.

 

Nei lær å si nei, ingen takker deg den dagen du ligger nede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...