Da Theo ble født (helt sann historie..)

[Rosaglede]

Det hele begynte torsdag 14 desember kl 08.00...

Jeg tok en tur på do og der var det blod på papiret...og kom en del illluktende slim...(antar at dette er den berømte slimproppen)..

Ringte føden og får beskjed om å spise og drikke og gjerne ta en dusj...ringe samtidig til sambo for at han kunne komme hjem..

 

Lager meg noe skiver og setter meg ned for å begynne å spise..kjenner at det begynner så smått med små smerter..mensensmerter...

 

Akkurat spist en skive..så kom sambo..og laget eggerøret til meg og han...

Nå sliter jeg med å sitte i sofaen og går inn i senga for å legge meg ned...

Ligger der og vrir meg..sambo sier at det er sikkert kynnere jeg har..har jo ikke hatt det i sv.skapet..

De er skikkelig vonde..og kommer ganske hyppig...

På dette tidpunktet hadde sambo ikke begynt å ta tiden pga...de sies jo at førstegangsfødene bruker langt tid...

 

Så bestemmer sambo seg for å ta tiden....joda de såkalte kynnerene kommer med 2-3 min mellomrom...

Først da griper panikken meg...og sambo ringer føden..de ber oss komme med en gang...

Så annkommer føden 14.30...

Bilturen var helt forferdelig...

Sikkert 20-30 rier på en halvtime...

Får et rom...blir sjekket..har 4 cm åpning...jøsses tenker jeg...

Forsatt kommer riene som hagel...

Jm setter nåler på meg( som ikke hjalp noe særlig)

Hun tapper i vannet i en stamp...så jeg skal få kose meg i...

Går en lang stund mens Jm og en student lytter på magen og sjekker åpningen med jevne mellomrom...

 

Så endelig får jeg gå oppi stampen..må bare avlegge en urinprøve først...

Der sier de at jeg har sv.forgiftning...

De vil ha meg på bedre overvåkning så blir ingen fødsel i vann...

Får låne en prekestol for å komme meg over til den andre avd....

Der går jeg oppi en seng og blir sjekka igjen av en ny JM...

Mens hun kjenner der inne...går vannet...ganske misfarget...så babyen er stresset og hun vil feste noe på hodet til babyen for å sjekke han bedre...

 

Når dette skjer er sambo ute å leverer hunden vår til mine foreldre...

Riene er forsatt like hyppige..og klokken er ikke langt i fra 19.00 på kvelden når jeg bestemmer meg for at nå har jeg ikke krefter mer..og selv om jeg på forhånd ikke ville ha smertelindring...bestemmer jeg meg for epidural....

 

Tar en stund før legen kommer å setter den..en befrielse.....smertene i ryggen og foran i magen forsvinner...blir rolig en stund..så jeg får hvilt meg...

 

Men så begynner riene som hagel igjen...mindre smerter nå...men kjenner det godt...

 

Klokken går og Jm sjekker babyen...han har ikke vært festet og vil ikke snu seg skikkelig for å komme i bekkenet...tross for at jeg har lagt på siden i mange timer...

 

De prøver å snu han i magen, lykkes ikke...han snudde seg helt rundt...

Enda en JM blir tilkalt for å kjenne hvordan han ligger..hun har med seg UL maskin for å sjekke babyen...

 

Så blir det forslått at jeg skal ligge på andre siden og se om det hjelper...

Åpningen er vel rundt 8 cm nå...

Det rekker og tiden går....

Rundt 01.00 har jeg full åpning men får ikke presse pga at babyen ikke er på plass....

 

Blir bestemt at jeg skal få presse halv 2....

Kjenner ikke pressrier el noen annen form for rier..så de setter meg på drypp...

Riene er korte og jeg klarer ikke å jobbe med dem..de skrur opp dryppet og riene kommer som hagel..kjenner dem ikke..men JMene ser på skjermen når de kommer og ber meg presse...

 

Han sklir bare litt ut og rett inn igjen....

Mange ganger...

Nå begynner det å haste med å få han ut...for å unngå vakum el sugekopp...

Da tar 2 Jm hver av mine bein og presser dem ut til siden og bakover...

Kjenner ikke hvor ondt det er...

Akkurat i siste liten kommer babyen ut...helt stille i rommet...

HVorfor griner han ikke..hva skjer..han bare ligger der..mens Jm prøver å suge fostervann ut av lungene hans..men ett skriker han...

Blir lagt oppå magen min...helt uvirkelig at jeg er blitt mamma...

 

Ble en gutt som de sa på Ultralyden

Masse svart hår....ganske stor vil jeg si...

4270 gram og 53 cm lang og 37 cm rundt hodet...

Hadde en ganske stor svulst i bakhodet pga han har stanget så lenge før han kom ut...

Den forsvant ganske kjapt...

 

Det blir severt Flagg og mat før vi skal trilles avgårde til et rom...

 

Oppholdet på sykehuset var ikke så trivelig...sure JM og lite hjelp å få...gikk et døgn uten smertestillende etter fødselen og klarte omtrent ikke å gå...komplikasjoner med epiduralen og så ble der i 5 dager...(i fengselet som jeg følte det var)

 

Er gla at vi begge overlevde og at jeg klarte å amme fra dag 1 alene..

At jeg klarte å amme han reddet meg oppi alt det andre som vi opplevde på sykehuset...

 

 

[Lystpåentiljeg]

Hørtes tøft ut.. Gratulerer!

[Nicki_81]

For en tøff opplevelse du hadde. Håper du kan fordøye det slik at du kan kose deg allikevel.

Gratulerer så mye med prinsen =)