Gå til innhold

Da er vi hjemme fra sykehuset :) :)


Leola

Anbefalte innlegg

Skrev et innlegg på natten om at jeg var i gang.

Hadde maserier hele natten før og tegningsblødning på morgenen. Hade vonde kynnere den dagen, men de var veldig sjeldene, så jeg gadd ikke håpe. Sambo var på noe fotball greier den kvelden, så jeg satt oppe og surfa. Var drit trett, men satt hele kvelden å bare måtte vente til neste kynner for jeg var så spent på om ting var i gang. Var drit trett men kom meg aldri i seng. Klokka litt over 12 synes jeg de begynte å bli litt regelmessige og skrev jeg en mld til sambo at om han ville ha litt søvn burde han komme hjem. Han kom hjem og vi gikk å la oss. Da hadde jeg 12 min mellom riene, og de var sinnsykt vonde.

Klarte ikke sove så jeg ringte føden, og sa jeg satt meg i badekaret og venta en stund til før vi kom.

 

Satt meg i badekaret først 1 gang i kokvarmt vann. Det var så varmt at jeg måtte stå opp for å få meg litt vann. Skrev et innlegg her inne mens jeg var nede.

Hadde så sinnsykt vonde rier at jeg la meg i badekaret igjen. Lå der en stund før jeg stod opp igjen, og da var det bare 1 minutt mellom riene. Vekte sambo og vi ble litt stressa. Ringte svigers som kom ganske fort, og dro avgårde.

 

Da vi kom frem til sykehuset hadde jeg så tette rier at jeg klarte nesten ikke gå, og jeg klarte ikke stå uten støtte.

Så jeg ble brakt til føden i en seng.

Hadde lettere panikk fordi jeg hadde en meget tøff fødsel med 1 mann. Jordmor viste meg riktig pusteteknikk og jeg kom meg litt til hektene igjen så hun fikk sjekka åpning. 5 cm!! jippi!! :)

 

Diskuterte litt alternative smertelindringsmetoder, og bestemte meg for dusj. Kom meg ut og satt der i nesten 1,5 eller 2 timer. Fikk akupunktur i ryggen før jeg satte meg i dusjen, og sammen med riktig pusteteknikk gikk det veldig bra.

Begynte å bli utolmodig og ville ut av dusjen, men pga panikken min måtte jeg ha en plan videre. Jordmor mente jeg burde prøve lystgass. Noe motvillig sa jeg ja. La meg på siden i en seng og supa inn som bare det, og det funka bra. Lå sånn en bitteliten stund og det begynte å bli en del vondere. Ba jordmor sjekke igjen, 7 cm.

Fikk en innmari vond ri og sa jeg måtte presse. Hun sjekka igjen, og da var det 8 cm. Vet ikke helt hva som skjedde nå, men tror jeg snudde meg i senga og litt sånn. Jeg fikk en sinnsykt trang av å måtte på do og å presse, jordmor sjekka igjen og det var 9 cm og kun en liten kant igjen.

 

Det var vakt skifte så det kom inn en ny jordmor som skulle ta over. Lå på siden og pressa litt før de ordna til senga så jeg kunne ligge litt oppreist på ryggen. Pressa litt, og brått sa hun at nå kan du se hodet! sambo kikka og sa at han så mørkt hår. Skal si jeg fikk et kikk ja!! Pressa alt jeg greide, og så sa hun nå er det bare et par igjen så er hun ute. Jeg ble helt overrasket over hvor fort det gikk (pressa i 2 timer uten særlig fremgang med minstemann). Det var en merkelig følelse å ligge der med hodet mellom beina mens jeg venta på en ri til så jeg kunne presse ut babyen.

Jeg pressa ut babyen på neste ri, og fikk den opp på brystet. En fantastisk følelse!! Og det var en jente!

Sambo måtte le og sa jeg slet med å sjule gleden over at det var en jente. he he..

 

Jeg var bare utrolig letta over hvor fort og enkel fødselen var. Brukte 4 timer fra vi kom til sykehuset, mot 18 timer sist. Jeg lå hele tiden med angst for det som kom til å skje, men det ble liksom aldri så mye verre. Selv om fødselen gjorde for j... vondt, har det alt å si at ting går så fort.

 

Jenta var 51 cm lang og 4020 gr.37 cm rundt hodet. Hun kom forresten ut med hånda sammen med hodet.

 

Kom hjem i dag, men fikk oss en litt dårlig nyhet når vi dro fra sykehuset. Hun har hoftedysplasi og må ligge med pute i minimum 4mnd. Synes dette er litt tungt, selv om det egentlig ikke er noe alvorlig så sant hun går med puta... Men synes vi mister litt av denne gode spedbarnstiden. Sparkebuksene blir skjult under puta, og den lille kroppen er ikke så veldig liten lenger. Sliter med å holde tårene tilbake, men det er vel mye på grunn av at jeg er både trett og hormon påvirket. Burde vel bare prise oss lykkelig for at hun ikke har noe mer alvorlig.

 

Er iallefall kjempelykkelig, og så glad i den lille jenta vår. Storebror takler det også veldig bra så langt, så jeg krysser fingrene for at det varer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulere så mye med lille prinsessen.

Jenta mi har også pute, og er en del slitsomt ja. Synes synd i ungen, og ammingen blir ikke samme kosen, men bedre at det oppdages tidlig og kan behandles da, istedefor at de må ha behandling mye lengre eller blir plaget senere i livet og må til med andre behandlinger.

 

Håper i alle fall dere kan få kost dere masse allikevel, og lykke til videre =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...