Da Elin ble født. Drømmefødsel.

[___]

Fredag skulle jeg hente eldsteman litt tidlig i barnehagen forde vi skulle på juletrefest. Jeg har hat mye lureri de siste ukene med regelmessige kynnere ol som bare har gitt seg igjen. De siste dagene gadde det vært ganske rolig og jeg hadde ingen anelse om at fødselen var like rundt hjørnet selv om jeg var 4 dager over termin.

 

Da vi skulle til å gå opp trappa til inngangsdøra kjente jeg at det ble litt ekstra vått i bindet, men jeg tok ikke det så alvorlig. Det var bare bittelitt og jeg hadde hatt då mye slimet utflod i det siste at jeg regnet bare med at det var mer av det samme. Jeg fant frem mat til hun som skulle på juletrefest og begynte å finne frem klær til oss da jeg kjente den første "kynneren". I 16.30 tiden, en halv time før vi skulle dra forsto jeg at dette kansje var mer enn juksekynnerene jeg hadde hat så mye av. De ble sterkere og kom tettere så jeg fikk git beskjed til min far om at vi ikke dro på juletrefest likevel, men at om dette var ekte saker regnet jeg med at vi hadde masse tid. Fra jeg var 100% sikker på at fødsel nr en var igang til eldstejenta mi ble født tok det 2 døgn, så selv om det skulle gå dobbelt så fort denne gangen hadde vi maaange timer på oss. Likevel bad jeg mannen min avslutte det han holdt på med da det var ganske vanskelig å takkle en jente på knappt 2 år samtidig som jeg hadde rier ;-). Jeg hadde jo ikke noe lyst til å vise henne at mamma hadde vondt.

 

Rett etter kl 17.00 spiste vi middag. Riene kom med ca 10 minutters mellomrum men var ikke så ubeskrivlig vonde. Jeg kunne godt prate om andre ting mens de var der. En veninne ringte meg og jeg sa hvordan det lå ann. etter en stund kommenterte hun at riene måtte vært mye tettere enn 10 minutter. Jeg hadde ikke tatt tiden på en stund men når hun nevnte det så var det nok heller omtrent 5 minutter. Vondere begynte det å bli også. Da klokka var omtrent 18.30 ringte jeg føden og sa at jeg trodde ting var på gang. Det hadde ikke gått så mange timer og riene var ikke voldsomt vonde men jeg ville gjerne inn til en kontroll da det virket som om ting utvikklet seg ganske fort. Min far kom ned for å sitte barnevakt og da klokka var 19.00 la vi 2-åringen og dro til sykhuset. Riene kom tett i bilen, men de var håndterbare.

Vi parkerte forran sykhuset 19.30. Der var det en del ombygging av heisene så vi måtte bruke en annen heis enn den vanlige. Det ble mye tull. 3 ganger endte vi på gal avdeling før vi forstod hvordan vi skulle finne fødeavdelingen. Ganske imponerende i og med at jeg hadde vært der bare 3 uker tidligere for juornalskriving.

 

Inne på fødeavdelingen ble jeg lakt med måleaparater for å se på rieaktiviteten. Det var ikke noen god stilling å ligge i, men jeg viste at jeg bare trengte å ligge der i 15 minutter så det var overkommerlig. Riene komm tettere enn jeg hadde forventet. Det ble mange på de 15 minuttene.

Jordmor kom inn for å sjekke åpningen. Jeg var spent på om jeg ville bli sendt hjemm igjen eller om det hadde blitt noen åpning enda.

"8 cm" sa hun. "Her blir det fødsel i løpet av en time."

 

Klyster og epidural som vi snakket om da jeg lå der med målingene kunne jeg bare glemme. Det var det ikke tid til. Jeg fikk på meg sykhussjorte og ruslett inn på fødestua. Fortsatt var riene helt greie å takkle. Det var vondt, men helt greit å stå å henge over senga når riene kom og så russle litt rundt mellom riene. Da kunne jeg til og med prate om fødestillinger ol.

Jordmor fik skrevet meg inn og notert det mest vesentlige. Vi ble enige om at jeg ville forsøke å stå på kne eller bruke fødekrakk når pressriene startet for å få hjelp av tyngdekraften. Hun bad meg også om å si ifra om jeg fikk trykketrang. Da ville hun ta vannet slik at jeg slapp det presset før jeg hadde full påning. Den trykketrangen kom etter bare noen få minutter. Da krabbet jeg opp i senga og jordmor tok vannet. Trykketrangen forsvant igjen og jeg belaget meg på å vente på at de siste cm skulle åpne seg. Jeg fikk dem til å sette opp hodeenden av senga så jeg satt oppreist. Det var ganske behaglig. Nå viste det seg at jeg allerede hadde 9,5 cm åpning så jeg kunne starte å trykke når jeg ville. Det tok ikke mer enn 2 veer før trykketrangen kom tilbake. Det skjedde så fort at det ikke ble tid til å finne noen annen stilling så de bare festet benskinner og håndtak for at jeg skulle ha noe å støtte beina mot og holde meg i. Jordmor ba meg trykke og etter bare 3 pressrier var jenta ute i en strømm av vann. Det tok 8 minutter, sved en delda jeg fikk en liten rift innvendig men smertene ble aldri virkelig grusomme.

 

Elin var ganske blå da hun kom. Stillingen jeg lå i, gjorde at jeg hadde fin utsikt til alt som skjedde. Jeg kunne til og med se hodet da det var på vei ut. Pappaen kunne klippe navlestrengen og jeg fikk en hylende jente opp på brystet.Helt nydelig (og like stygg som nyfødte pleier å være ;-)). Til sammen var vi på sykhuset i knappt en time og 25 minutter på fødsetua før Elin ble født.

 

Jordmor sydde noen sting invendig, men jeg har faktisk ikke hat vondt i hverken stingene eller noe annet der nede etterpå heller.

 

Ammingen har kommet godt i gang og vi er vell hjemme igjen. Selv er jeg dypt sjokert over å ha fått en så fantastisk fødsel. Jeg håper flest mulig av dere får det like lett som meg.

 

Dette ble veldig langt. Jeg har jo brukt nesten like lang tid på å skrive dette som fødselen tok. Lykke til til dere som venter.

[åsså jeg da :=)]

oj!!

 

gratulerer så masse med lille elin og drømmefødselen

[Nicki_81]

Gratulerer så mye med lille prinsessen. Det hørtes virkelig ut som en kjempeopplevelse uten for mye smerter og for mange timer.

Håper dere koser dere masse, og lykke til videre

[Hemmeline]

Gratulerer så mye:)

[Lystpåentiljeg]

Så kjekk fødsel da! Gratulerer!

[LoneK.]

Gratulerer!

[studentbaby]

Gratulerer!!!

[marguritten]

høres litt ut som den fødselen jeg hadde.

hadde heller ikke så kjempe vondt som første gang.

kun fra 8-10 cm at det gjorde vondt på meg.

 

gratulere så mye