flere barn, eller....?

[trebarnsmamma]

hei

håper noen av dere modne kan svare meg på dette: Vi har tre flotte barn som jeg er utrolig gla i og vel okkupert med.... Men jeg drømmer stadig om å få et barn til. egosistisk ja, men jeg blir sprø av stadig gå å tenke på dette. Jeg lurer på om dere her som er eldre enn meg og for dere som det er uaktuelt for å få flere barn, er dette ønsket noe som sitter instinktivt hos alle. Vil jeg bare ønske enda et hvis vi får flere barn? Er det rett og slett en forsoningprosess som vi alle må gå gjennom, om at nå er den fasen av livet over? Håper noen har noen vettuge tanker og dele med meg

[Attpåklatten:-)]

Jeg tror du er inne på noe......Nemlig at sistemann er veldig spesielt, litt sårt og vemodig, og for noen veldig vanskelig å akseptere. Men, så er det jo sånn at alle disse barna skal støttes frem i livet, og da må man gå inn og se på sin egen kapasitet synes jeg. Har man kapasitet til mange barn, tid, økonomi, plass etc så er det vel ingenting i veien for å få flere, men om man ikke har disse tingene på plass, er det da rettferdig å sette enda et barn til verden, og kanskje kun utifra egoistisk tankegang??? Hmm......ikke lett, men egentlig ikke så vanskelig heller. For når det kommer til stykket, så er det barnas hensyn som må komme først og ikke oss voksne.....synes jeg:-) Og en gang må man jo faktisk slutte å få barn også;-))

[Reveenka]

Jeg var nok ikke helt ferdig etter nr tre - så her fikk vi fjerdemann da jeg jeg var 41. Det verste er at jeg nok kunne tenkt meg enda en baby, jeg - men det er mye jobb med fire og vi har avlastning lik null fra familien... Og det blir jo etterhvert en del å følge op med skolearbeid, fritidsaktiviteter osv.

Hvor gammel er du, da? Er du alene om ønsket ditt, eller får du mannen din med deg? Og hvor gamle er de andre barna?

Jeg er ikke så sikker på om jeg syns det er egoistisk å få mange barn jeg - og dessuten må du huske på at de barna du får blir hverandres familie etterhvert! Mine barn kommer ikke til å få søskenbarn, så etterhvert som de to besteforeldrene og den ene onkelen og den ene tanten de har blir borte så er det bare dem igjen til å være der for hverandre.

[Velve]

Hmm.....Selv om jeg er aldri så trett og sliten, har jeg alltid lyst på en baby til. Synes selv det er merkelig,- men for min del er det nok mer "instinkter" enn fornuft!

Jeg synes det må være en god ting å vokse opp i en stor barneflokk,- orker dere fler er det vel bare å fleske til!

[trebarnsmamma]

jeg deler jo meningen med dere alle. selv er je akkurat bikket 30, så det er jo ike noen hast med det eventuelle fjerde barnet. De tre andre er 9, 6 og 3 år. det kan jo bli en attpåklatt om noen år. Du reveenka satte det jo i et godt perspektiv når du poengterte at de blir jo hverandres familie når de blir voksen. Selv har jeg fire søsken, og selv om jeg ikke har like god kontakt med alle, er det jo sterke bånd mellom oss. Mannen min er forsåvidt fornøyd med de barna vi har, men han er nok lit på gli med tanke på familieforøkelse. Vi får se, hverdagen er hektisk, men vi er unge, friske og stort sett på plussiden med tanke på overskudd. (plass, økonomi og bil er også viktig). Vi får vel tenke på det en stund, men ønske mitt har jeg kjent fra minstemann kom til så jeg er litt redd for å angre hvis jeg ikke lytter til det.