Jeg blir like barnslig som 13-åringen....

[Anonym bruker]

På jobb igjen etter ferien - og det er litt deilig må innrømmes. deilig med ferie - deilig med hverdag...

 

Jeg er 35 år - og anser meg som ganske voksen, og mener at de voksne skal være de voksne. Men likevel opplever jeg at jeg ikke takler 13-åringens luner og hormoner. Jeg blir helt lik henne!

 

Jeg blir sur, "hevnlysten" (av type; hvis du ikke gidder å rydde bort tøyet for meg skal jeg jammen ikke vaske tøyet for deg. Altså: jeg har aldri ikke vasket tøyet hennes, men det er min innbilte "hevn"), jeg blir sur lenge, og jeg blir taus. Bedre taus enn nebbete tror jeg er strategien.

 

Dette er ikke bra! Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å endre meg... Jeg blir sur når 13-åringen sitter på rompa og klager over at hun sulter ihjel. Jeg blir sur når hun mokker over noe en av oss spør om.

 

Dette er jo klassisk tenåringsgreie, jeg vet jo det. Men i bunn og grunn så mener jeg vel at hun får for lite ansvar. Og da må jeg jo ta opp den diskusjonen (igjen) med husbonden, og ikke bare være sur...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har stebarn i slutten av barneskolen og begynnelsen av ungdomsskolen. Det er hos oss akkurat ikke 50%.

Jeg har forsøkt å innføre to arbeidsoppgaver i hjemmet. At de bytter på hvem som dekker bordet og at de går med glass til innsmlingen, som ligger 500 m lenger borte.

Jeg prøvde å sende dem med glass nå i romjula. Faren bare så på meg.

Han syntes ikke de skulle måtte gjøre det. Han skulle bli med dem etter vi hadde spist. Jeg ble forbanna, og klagde på manglende støtte. I tillegg til at jeg dro frem at han aldri er med på å backe meg om det å ta tur å dekke bordet.

Vel det kom da selvsagt frem at han ikke ville de skulle gjøre det heller. En får ikke barn for at de skal jobbe for oss. Han mente heller vi skal jobbe for dem.

Jeg sa at vi her er et fellesskap, og våre barn skal fint bli nødt til å delta, om han vil holde sine utenfor er det ingenting jeg kan gjøre med det. Men han kunne vite jeg synest det er feil.

Sa forøvrig at det var tydelig at han ikke er klar for å stifte ny familie om han ikke er mer klar for å slippe ny partner til med sine barn.

Vi har vært sammen i mange år, og har barn innenfor og utenfor magen

Jeg må ærlig talt si at jeg bllir temmelig barnslig når dette står på også, og det kommer det sikkert ikke noe godt utav. Ikke vasker jeg deres klær og ikke vasker jeg deres tallerkener. Når han er så usakelig så smitter det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke vasket klærne deres eller hjulpet dem med skolearbeid osv om de selv ikke bidro med noe. Selv om det hadde betydd at de kom til å møte svette og med flokete hår på skolen.

 

Mannen min har tidligere selv vært stefar, så han vet hvor irriterende det er med stebarn som sitter på ræva og syter. Derfor har han kjørt en streng linje, jeg gidder ikke være streng og kjip. Det har lønnet seg for oss alle. Stebarna hjelper til og tonen hjemme er god.

[Gjest Antarctica]

Mannen din er et fjols. Unnskyld uttrykket, men å si noe sånt som at vi skal jobbe for dem, ikke de for oss. Da innprenter han dem jo at hjemmet er en serviceinstitusjon, ikke et hjem. Da får du legge alt arbeid i heimen på is, du også, til de lærer...