I krig med mamma....

[Anonym bruker]

Mamma fikk vite like før jul at jeg er sammen med en fra Tyrkia. Hun tok ikke helt av med en gang, men nå er hun virkelig på krigstien!!!!

Hun ringer venninner av meg og gråter og bærer seg! Ringer min tidligere svigermor og prøver å få folk over på sin side i saken!

 

Alle mine venner og min bror har akseptert min kjæreste uten problemer....alle utenom mamma!! Nå har jeg bodd sammen med han i romjulen....fikk låne en leilighet som ligger mye nærmere begge våres jobber......og i den uka har hun virkelig tatt av!! Sender meg meldinger om at jeg er hjernevasket og glemmer barna mine!! Barna mine har møtt han og liker han veldig godt!! Alle vennene mine har møtt han og liker han veldig godt! Han er jo bare søt og snill denne mannen og har alt på sitt tørre!

 

Mamma hadde sagt til venninna mi at hun kom til å gi meg et ultimatium når jeg kom hjem.......hun eller han!!!!!

 

Og valgte jeg han skulle hun selge leiligheten sin og flytte langt unna alt sammen.....er det mulig?????

 

Hun tror alt mulig galt om han og hun tror han kommer til å hjernevaske meg, gjøre meg underdaning og ikke minst slå meg sønder og sammen etterhvert!!!

 

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Og er det noen her som har vært i lignende situasjon? Jeg virkelig elsker denne mannen og jeg vet at han elsker meg! Hva hadde dere valgt.....mamma eller kjærligheten??

 

 

 

[Gjest]

Tror ikke du kan gjøre så mye annet enn å ta tiden til hjelp egentlig.. Forklar mammaen din at han gjør deg lykkelig og hvis hun virkelig er glad i deg burde hun akseptere han og ikke gi deg valget han eller henne...Hun vil nok bare det beste for deg skal du se... Kommer sikert til å ta tid, men en gang godtar hun han sikkert. Når hun blir kjent med han og ser at fordommene hennes ikke stemmer.

[Anonym bruker]

Hos meg gikk det ikke over, hjalp ikke å ta tiden til hjelp.

Var selvsagt ikke full krig hele veien, men aldri noen form for aksept, og heller ikke kontakt.

 

Nå viste det seg til slutt at min kjære mor hadde rett og har hjulpet meg mye til å komme meg på beina igjen etterpå.

Faren min sa : jeg liker det ikke, men vil ikke lage bråk, jeg vil heller skrape opp restene etterpå. Og det gjorde dem.

Og jeg lærte av fysisk vold er noe av det minste problemet....

 

Men til saken, jeg vet ikke jeg om man kan snu dem. De har faktisk rett til å ta et valg akkurat som vi har. Vi velger en mann (som da ikke er norsk) og de må få lov å velge å akseptere eller ikke (uansett nasjonalitet), om de virkelig tror dette er ille for oss er det ikke rart de reagerer. Hvilken mor vile ikke gjort det? Jeg hadde og laget litt leven om mine barn tok valg jeg mente ville skade dem.....

 

Men vondt er det, det vet jeg alt om:(