Hjelp! lillegutt nekter å sove!

[Lindahn]

nå blir jeg snart desperat. Gutten min har fått for seg at han ikke skal sove i egen seng, i hvert fall ikke uten at jeg er der hele natta og "rister" på han. Nå prøver jeg skrikemetoden, men føler meg som den verste mor i verden, Han står og skriker nå, gjort det snart en time og legger seg ikke ned. Noen erfaringer/råd? Trenger svar NÅ!!hehe...Jeg liker ikke at barn skal skrike seg i søvn, men når man har prøvd alt annet og det bare blir tull må man jo prøve dette også!?!?!?!

[mamma1980]

hei skjønner problemet ditt har slitt lenge selv og nå sover min egen i sin egen seng og sover der hele natten. våkner innimellom men sovner igjen etter jeg har roet han litt. hvor gammel er sønnen din ? vanskelig å si mer før jeg vet det liksom

[Anonym bruker]

akkurat sånn var vår lille i går også! 21 mndr i dag han, og bank i bordet, han er kjempeflink til å sove hele natta gjennom. men i går fikk han nok en litt annen tanke... det var heeelt uaktuelt å sove...

 

etter MYYYE styr, tok jeg han opp på armen, så fikk han kose seg med oss en stund, på sofaen og etter at vi la oss. tenker han var oppe av sin egen seng 1 times tid... da klokka bikka 2400, gikk vi å la han på rommet hans igjen, og han skrek ca en halvtime... ikke sånn skrik-skrik, litt småskravling og babling, bare for at han ikke VILLE sove...

 

og da må han nesten bare ligge der synes jeg... ellers blir alt bare helt feil her i huset...

[Anonym bruker]

Vi har samme... men jenta mi får ALDRI I VERDEN lov å ligge å skrike for seg selv. Hadde jeg fått Ferber på tomannshånd hadde det utvilsomt kommet til håndgemeng.

 

Jenta mi blir lagt i sengen når hun skal - vi gir aldri etter og tar henne opp igjen. Stryker på henne, holder henne i hånden og synger for henne til hun sovner. Prøver å trappe ned på stryking. Noen ganger tar det 7 minutter, andre ganger 2 timer. Hvis hun absolutt skal stå i sengen sitter jeg bare å synger. (fånyttes å legge henne ned igjen) Hun skjønner hva som skjer, og vræler det hun kan - men min mening er bare at hun ikke skal gjøre det alene. Hun skal vite at hun ikke er alene, hun skal vite at vi bryr oss, men hun må føye seg for leggetiden.

Da jeg var liten var jeg alltid redd for å bli forlatt.. f.x. Det å sitte i bilen mens mamma/pappa var inne i butikken var krise ... jeg visste at de ikke forlot bilen, men jeg visste ikke at de ikke kom til å forlate meg. Jeg har en veldig kjærlig familie, og det manglet ikke på noe.

Jeg er helt sikker på at det var etterdønninger etter Ferbermetoden.

[FruMamma med nr 2]

Jenta vår var også sånn en periode, og det kom av at hun fikk tenner. Vi tok henne med i vår seng til hun sovnet, så la jeg henne tilbake til sin egen seng etter at hun hadde sovnet. Lille pia hadde det vondt.

 

Idag er hun snart 2 år og har ingen problem med legging og soving. Er hun syk, får hun ligge i senga sammen med oss uten at det ødelegger for hennes rutiner. Jeg syns det er viktigere at hun føler seg trygg og tatt vare på.

[mamma1980]

jeg skjønner det er vanskelig har slitt selv... men er det ikke bedre at barnet får kjenne litt på følelsene sine. ikke oppleve at foreldene springer når dem skriker litt. det er lettere for barnet å oppnå en maktkamp senere hvis det ikke allerede har startet nå ......

 

barnet vet at vi foreldre bryr oss om dem selv om de må sove alene...gi en bamse eller noe det vil hjelpe

[FruMamma med nr 2]

Jeg tok opp dette med helsesøster da vi sleit med det samme, og det vi ikke skulle gjøre, var å la barnet ligge i senga si å skrike. Hun sa at de skulle vise barnet hvem som er sjefen og gå inn heller på barnets rom hver 5-10 minutt å si rolig at nå er det natta, legg barnet ned i sengen igjen og gå derifra. Gjenta dette etter nye 5-10 minutt, og til slutt skjønner de at det ikke hjelper å skrike. Men dette skulle vi gjøre så fremt vi skjønte at skrikinga kom av "trass" og ikke hvis vi mistenkte barnet å ha vondt. Det værste vi kunne gjøre da var å la barnet ligge i senga si med smertene, Har de vondt trenger de å føle tryggheten fra foreldrene.

 

 

[mamma1980]

der er jeg helt enig