Gå til innhold

Heime med verdas beste baby!! Litt langt ja...


studentbaby

Anbefalte innlegg

Først: Gratulerer til andre som evt har født dei siste dagane!!! Og takk for gratulasjonane :-)

 

Jenta vår kom endelig 29.12.06, kl 23.36. Då va eg tolv daga på overtid, og veldig lei! Det begynte natta før, med ujvene (mase?)rier. Det va ikkje sånn sinnsjukt vondt, men vondt nok til at eg skjønte at det va igang og til at eg ikkje fikk sove. Skulle på overtidskontroll om morningen så vi ringte og spurte om vi skulle droppe den siden vi va igang, men vi skulle komme, så fikk eg en sjekk uansett som de sa. Joda, fekk jo en god nyhet, va 3-4cm åpen allerede! Då fikk eg opp motet og tenkte at om det ikkje va verre enn dette når det opna seg, så skulle det jammen gå fint! Jada...søte supernaive førstegangsfødande meg tenkte det...hahaha!! Vi blei uansett sendt heim igjen, men med melding om at de rekna med at vi møttes igjen om nåkken tima. Måtte berre få regelmessige rier først. Men de lot vente på seg. Vi kjørte heim fra sjuekhuset i ti-ellevetida på formiddagen, og når vi kom heim dabba det av og eg greide å sove i et par tima. Så stod eg opp og bevegde meg litt, ville jo ikkje at det skulle stoppe heilt opp, så då va eg igang igjen. No kom riene tettare og litt vondere, men ikkje regelmessig (2-7 min ml el nåkke sånt). Eg prøvde å dusje, men det gjorde det vondt verre (3-4 min ml), så sånn i firetida ringte vi føden igjen, sa det ikkje var regelemessig men ganske vondt og at eg følte emg litt usikker (min kjære va begynt å bli litt stressa også...hehe). De ba oss komme igjen, så det gjorde vi. Då va det nedturen kom - det vakje meir åpning enn det hadde vært i titida på formiddagen! Eg fekk velge om eg ville heim igjen el om de skulel legge emg inn og ta vatnet. Har aldri prøvd dette før, så eg sa til jordmora at ho måtte sei ka ho trudde va det beste, og det va å ta vatnet. Så klokka sju gjorde de det. Då gikk det en time, så kom riene VELDIG tett og regelmessig - jaffal opplevdes det sånn. Eg skulle egentlig på Storken (alternativ fødeavd, uten epidural) men der fekk eg ikkje vere siden eg va meir enn ti daga over. Poenget e at eg hadde veldig lyst (på forhånd) å bruke blant anna badekar som smertelindring...for min del har eg no funne ut at det e oppskrytt (ilag med alle igangsettingstriks). For vi fekk ei nyoppussa fødestue på fødeavdelinga vi va på, der va det eget bad med badekar. Så då skulle eg liksom oppi der å "slappe av" - jada, telys og greier, nei, fy fader, det hjalp ikkje meg en døyt! Eg ahdde allerede spurt etter epidural, men så skulle eg no prøve ditta badekarprosjektet mitt først då...men eg kom meg opp att og då va det ikkje snakk om anna enn at måtte ha nåkke som tok verste smertene, så de ringte på anestesifolka - som kom ganske raskt heldigvis! Første gang han satt epiduralen funka det berre på eine sida, men han satte ny og då va det ei som kom til himmelen!! Mannen min vart neste bekymra "du, no rulla augene på ho her" sa han til jordmora, men eg kunne berolgie han med at eg berre va trøtt og sliten og endelig fikk slappa av. Men då kopm trykketrangen - men den e INGENTING i forhold til riene. Og det kan eg sei, for dei som e redd det e vondt å få satt epidural, at det finst ikkje vondt! Heilt sikkert ulike oppfatninga av det altså, men eg kjente bare et lite stikk (som et myggstikk, maks så vondt va det) når han satte lokalbedøvelsen. Så då låg eg vel ein halv time med stadig sterkare trang til å trykke før jordmora ga klarsignal. Då gjekk det ti minutt så fekk vi treffe verdens nydeligaste baby!!!! Jenta vår vog 3810g, e 51 cm lang og 36cm rundt hodet. Og så har ho litt hår :).Ho har ikkje fått namnet sitt heilt enda, vi trur vi veit ka det blir, men ekje heilt sikker endå.

 

Konklusjonen e uansett at sjøl om det e verdt alle smertene når ein har fått resultatet, så blir det ei strund til neste fødsel her i gården!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så bra historie! kjenne eg ikkje har sooooooooo angst for å føde no!

 

gratulere so masse igjen me tuppa;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjempefin historie. Man blir litt mer beroliget av at man sier rett ut at det faktisk er jævlig vondt sånn og slik, men er overkommelig. Og ikke minst at man kan få smertestillende som hjelper så mye som de faktisk gjør =)

Kos dere så mye med prinsessa, og lykke til videre =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...