Mine barn fikk ikke gave fra sambo`s foreldre...

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg er litt skuffet over min samboers far og stemor. Jeg har to store barn på 11 og 14 fra mitt forrige ekteskap og sammen har vi en datter på 3 mnd. Jeg og min samboer har vært sammen i ca et og et halvt år. Greit nok kjenner ikke hans foreldre mine to barn så veldig godt siden de bor annen hver uke hos pappan sin, men likevell...

Til jul fikk de ikke noen gave fra dem. De fikk gaver fra min kjæres besteforeldre, altså oldeforeldrene til lille-snuppa og fra søskenbarnet til samboeren min. De fikk åsså gaver fra foreldrene til pappan sin nye samboer.

Er jeg sær som reagerer på det? Forventer ikke dyre store gaver, men en liten oppmerksomhet sånn at de føler at de åsså er en del av familien på sambo sin side. Hadde vært nok med en godtepose. Nå hører det med til historien at ste-mora til sambo ikke har barn selv så hun tenker kanskje ikke på det på samme måte som oss som har barn selv.

Sambo reagerte ikke på det. Han sa ihvertfall ikke noe og jeg har ikke fortalt han at jeg reagerte på det. Vil liksom ikke lage problemer i tilfelle det bare er jeg som overreagerer...

Flere som er i samme situasjon?

[Stratos med 3 barn]

Ikke i samme situasjon selv. men det er jo mange som er det! Vi prøver å huske alle vår familie og vennekrets; barn "fra før" og barn "fra nå". Skal jo ikke være forskjell! Synes det var dårig gjort ja!

[*Lissi*]

Jeg hadde reagert! Har en sønn med sambo, og 2 jenter med min eks. Sambos foreldre og søsken kjøper gaver til jentene mine. Forventer ikke at det skal være så dyrt, men en lliten oppmerksomhet iallfall.

Familien til min eks kjøper også gaver til min og sambos sønn. Kjempe koselig!

[Anonym bruker]

Tja... vet ikke om jeg hadde reagert så veldig. Vanskelig å si siden jeg ikke er i samme situasjon selv. Men det er jo innmari mye mine, dine, våre barn nå, så det blir en stor gjeng å kjøpe til hvis alle skal få. En liten ting hadde kanskje ikke skadet

[Gjest]

Hadde nok reagert litt i mitt stille sinn, ja, men hadde nok ikke gjort noe med det.

 

Selv synes jeg det er viktig å forsøke og huske alle. Alle eller ingen, synes jeg. Enig med HI om at det hadde ikke vært nødvendig med noen store gaver, men en liten oppmerksomhet som sa at de husket på dem.

[Anonym bruker]

Må få tilføye at min sambo ikke har noen stor familie, så det er ikke derfor mine unger ble utelatt. Disse besteforeldrene har kun vår datter og min svogers to barn. Altså 3 barnebarn å forholde seg til...

[Anonym bruker]

Er selv i en situasjon der jeg har en stedatter og et felles barn med samboer.

Min mor ville gjerne gi gaver til denne jenta, men da sa vi faktisk nei. Hun får så mye av alle rundt henne fra før.

Hun er enebarn der hun kommer fra og får absolutt alt hun peker på (også fra oss). I tilegg har hun totalt 6 besteforeldre pga skilt.

 

Det jeg opplever er at min sønn nesten ikke får noen ting, da besteforeldrene på farssiden heller gir ekstra til henne. De gangene hun er her stikker farfar 300 kroner til henne utenom bursdag og jul. Mens vår sønn ikke får noen ting. Det virker som om besteforeldrene synes synd på henne fordi hun er skilsmisse barn, mens sønnen vår nesten blir oversett.

 

Når du sier du er skuffet over at dine barn ikke får gave - lurer jeg på en ting, Har de ikke besteforldre fra før? Mangeler de gaver?

Om de ikke har beste foreldre fra før, forstår jeg din reaksjon, men om de har det forstår jeg fraværet av gevaer. Vi lever i et overmaterielt samfunn der det å "være glad i" måles i antall gaver.

 

Jeg synes ikke det er rett å skulle forvente at stebesteforeldre skal gi gaver. Skjer det så er det hyggelig, men å forvente det er galt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Du er så visst ikke sær.. Det er en ting som overhodet ikke er akseptabelt og det er forskjellsbehandling av barn . I min familie er det også litt av hvert av blanding og vi har aldri gjort forskjell. Det har både faren og moren min vært utrolig nøye med ..Alle er like mye verd uansett. Mine nye svigerforeldre derimot (de gir til mine barn som jeg hadde fra før men ikke like dyrt og det er helt greit synes jeg ) MEN de gjør faktsik foskjell på sine to "ekte" barnebarn og det er helt forferdelig synes jeg.. Det går virkelig ikke an ..

[Anonym bruker]

Det der kommer an på situasjonen. I min familie er det 9 biologiske barnebarn, altså har foreksempel en tante 8 tanteunger å kjøpe til. Når du da plusser på 3 bonustantebarn, som denne tanten aldri har møtt blir det plutselig voldsomt mange. Stebesteforeldrene har heller aldri møtt to av disse bonusbarna, og ett av dem kun to ganger. Da blir det helt latterlig å skulle gi julegaver på lik linje med sin egen slekt!

 

Er derimot bonusbarn like mye sammen med stebesteforeldre som egne besteforeldre bør det ikke gjøres forskjell.

[Anonym bruker]

For det første har ingen KRAV på gave fra noen.

Forskjellbehandling av barn er jeg helt i mot.

Men nå som familie strukturen er i endring med mine og dine barn er det nok litt vanskelig å vite hva man bør gjøre.

 

Jeg kjenner en bestemor, enke på minstepensjon som har elve barnebarn. Hennes nye svigerdatter som har tre barn med ulike menn, mener at hun skal gi like mye og like dyre gaver til hennes barn som til de biologiske barnabarna. Resultatet er at hun derfor sjeldent gir gaver, hun har rett og slett ikke råd.

 

Å gi gaver til "nye stebarn" i familien burde i så fall gis ut i fra om man har et nært forhold til dem eller ikke.

Om man nesten ikke kjenner de nye stebarna og de i tilegg har en egen full famile på sin side - hvorfor i all verden må og bør man gi noe da?

Vi lever ikke i et fattig land - gi heller gaver til fadderbarn enn å dobble gavehaugen under juletreet til barn som har for mye fra før.

 

Sykt sykt er det å leve i et så til di grader overmaterialistisk samfunn, der folk kan klager over at barna ikke får nok gaver. Jeg skammer meg på slike folks vegene..

[Focusina]

Enig med siste innlegger, barn generelt får da altfor mye ting i dag.

Som så siden ( kanskje veldig fort..) havner i søppeldunken igjen..

Overflodsamfunn kalles det.

[Suciluci]

....og det var et sjokk! jeg har ikke tatt det opp, gidder ikke lage noe styr utav det. Sønnen vår er 6 mnd og eneste barnebarn på begge sider. Han lider jo ingen nød, men jeg ble paff som sagt!!!!

 

og ja, jeg skjønner deg veldig godt og mener at alle barna skal behandles likt!!!!