Anonym bruker Skrevet 1. januar 2007 #1 Skrevet 1. januar 2007 Vet ikke helt om det er her jeg skal henvende meg, men jeg prøver likevel. Tingen er den at vi har vært prøvere i over 5 år og jeg kjenner jeg begynner å slite med dårlig selvbilde og miste troen på Gud som svarer på bønner. (Jeg har bedt masse, og blitt bedt for). Er det virkelig Guds vilje at jeg og min mann ikke skal kunne få våre egne barn? (jeg finner ikke dekning for dette i bibelen, men det er akkurat denne tanken jeg sliter med). Har Gud forkastet meg? Er det arvesynd? Har jeg gjort noe som gjør at Gud "straffer" eller "refser" meg? Eller har han rett og slett bare motvilje for meg? (ref. josef og esau) Må troen prøves? I såfall... hvor lenge? Til jeg er i overgangsalderen? Kan noen kloke hoder dele tanker med meg? Stor sorg dette! Eller hjelpe meg over på andre tanker aller helst?
Blomman Skrevet 1. januar 2007 #2 Skrevet 1. januar 2007 nei, Guds vilje er det ikke at slikt skjer - ikke arvesynd - og du har nok heller ikke gjort noe galt. Stor sorg skjønner jeg at det er. men kanskje du stresser litt for mye med det - prøv å legg alt på Jesus - kast alle dine bekymringer på ham og hvil i hans armer._jeg er ikke så god til å "preke" - men husk at det er ikke hva vi gjør -men hva han gjorde for oss! Alt er av nåde - vi kan ikke gjøre oss fortjent tildet - det er en gave - som bare er å ta i mot. Ber for deg i Jesu navn. Gud velsigne deg
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2007 #3 Skrevet 1. januar 2007 Takk Blomman for at du vil be for meg, Gud velsigne deg og!!! Jeg har valgt å tro, så jeg prøver å "bite" meg fast til troen i tykt og tynt, selv om jeg akkurat nå ikke har "førstekjærligheten" eller føler meg så nær til Jesus som jeg engang gjorde, men jeg håper inderlig at den skal komme tilbake Takk for svar!
WWJD Skrevet 3. januar 2007 #4 Skrevet 3. januar 2007 Huff da kjære deg. Nei det er ikke Guds vilje at du ikke har barn. Gud har ikke forkastet deg, han elsker deg. Han sier selv at han ikke slippe deg og ikke forlate deg. jeg har et vennepar som var i samme situasjon som dere. de ble gravide, men mistet. Så bestemte de seg for å vente et år før de prøvde igjen. De gikk hele 10 år som prøvere før hun ble gravid. HUn hadde stresset mye med det og stresset med jobben. Hun ble gravid 2 mnd etter at hun gav opp, de flyttet og hun fikk ny jobb. Den lille gutten deres er nå 4 mnd. De ba mye og det var mange som bad for dem... jeg vet ikke hvorfor det tok så lang tid, men jeg vet at Gud hører bønn. jeg skal be for deg også.. jeg vet det er lett å si, og du har sikkert prøvd... men legg det på Jesus. La han få bekymre seg og stresse så du kan få hvile (på grønne enger;oD) mens du venter... stor klem
Lumsk Skrevet 4. januar 2007 #5 Skrevet 4. januar 2007 Så trist å høre at dere sliter med å få barn. Jeg tror heller ikke at det er Guds vilje at dere ikke har unnfanget ennå. Les begynnelsen på Lukas evangeliet. Elisabet og Sakarja (Johannes døperens foreldre) fikk heller ikke barn selv om de "var begge gudfryktige mennesker, som levde etter alle Herrens bud og forskrifter, og ingen hadde noe å utsette på dem" (Luk. 1,6). Gud straffer ingen ved ikke å gi dem barn. Desverre er det ikke alle som vil ha barn som får, og mange som ikke vil ha barn som blir gravide, men dette er ikke fordi Gud straffer noen. Jeg håper og ber om at dere blir bønnhørte. Tenk over om Gud heller har et annet kall til dere. Kanskje dere kan ta inn fosterbarn eller adoptere (jeg vet det ikke blir helt det samme). Min tante og onkel ga opp å få barn etter mange års prøving og adopterte to jenter fra Korea med to års mellomrom. Noen år etter den andre jenta kom ble de gravide og de har nå tre lykkelige barn (som er blitt voksne nå). Jeg vet ikke om dette hjalp i det hele tatt, men ville bare prøve å gi et svar. Lykke til.
Gjest Skrevet 7. januar 2007 #6 Skrevet 7. januar 2007 Jeg vet ikke om jeg kan kalle meg kristen. jeg tror på en Gud, jeg tror Jesus var den han var, jeg tror han gjorde det han gjorde, men jeg har litt problemer med å være enig i en del ting kirken sier. Uansett, jeg tror ikke dette er noen form for straff. Som du vet, Guds veier er uransaklige. Gud har en større plan for deg, og kanskje det å bli graivd ikke var i planen (før om eventuellt en stund). kanskje denne utfordringen har styrket dere, på måter bare sjelen ser. Kanskje deres fysiske kropper og deres tanker i den fysiske verden er negative og utslitte, mens dette er noe Gud hadde satt som plan for sjelen. Gå inn i deg selv - snakk til gud gjennom SJELEN - utelat alle fysiske og materielle behov, spør Gud hvorfor dere ikke får barn. Kanskje får du et godt svar tilbake. jeg tror alle bønner blir hørt-det er bare en stor forskjell på kroppens og sjelens bønner. Lykke til videre, håper ting går i den retning deres sjeler ønsker. Håper alt går bra videre for dere! Gud være med deg. Stor klem fra meg!
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2007 #7 Skrevet 25. januar 2007 Takk for alle svar! Jeg vil prøve å kaste meg i Herrens hender og la hans ord, sammen med deres bønner bære meg. Jeg er sliten og såret, og alle fysiske faktorer peker mot at jeg ikke skal bli mor, mens mitt lille hjerte tror at jesus vil helbrede hele den syke kroppen og tillate en graviditet kun fordi hjertet mitt har hørt at ingen ting er umulig for Gud Takker for dere!
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2007 #8 Skrevet 25. januar 2007 offfff, eg fårstår veldig godt at du tenker slik all synd arvesynd og anen synd er tatt vekk da Jesus døde. av og til har Gud veldig stor tolmodighet når dt gjelder å servere bønnesvar, det er som oftes uforstålig, så vi mennesker blir litt utolmodige. selfølgelig vill han at dere skal få barn, han vill bare det beste for dere, for dere er jo hans barn. tenk så sterkt som dere ønsker dere et barn, så sterkt ønsker han og å ta vare på dere. legg dette problemet over på Jesus. selv om det er tunkt, så velger han ofteså hjelpe oss når vi selv føler oss helt hjelpeløse. det kan jo og være at det allerede er et lite barn en plass som trenger akkurat dere som foreldre, og slike ting tar Gud hensyn til. han legger barn i morslivet til kvinnen når han selv synes det er best, og ikke når vi selv synes det. skal be for dere, håper det klaffer snart da. det er så trist å tenke på at noen må slite slik, mens andre blir gravide med en gang, og vill ikke beholde barnet en gang. dere vet at barnet er en gave fra Gud
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå