samvær med ustabil far??

[Anonym bruker]

Faren til barnet bruker dop. Han er i tillegg ustabil når det gjelder økonomi og jobb, med andre ord han har ikke styring på livet sitt. Jeg har nektet han samvær sønnen vår pga dette og jeg ser heller ingen mulighet for at han forandrer seg da han er i 30-åra. Vanskelig sak! jeg vil gjerne høre hva dere andre som har ustabile fedre til barna deres gjør i forhold til samvær?

[winneboo]

Her er det samvær under tilsyn. Mest pga rus. Nå ser det ut til at han skjerper seg så er vel ikke lenge før tilsynet opphører

Stoler ikke fullt på han enda, men tviler på at jeg får nekta han samvær uten tilsyn så veldig mye lenger.

[Andrea05]

hmm. for det første så ville jeg ALDRI sendt barnet mitt så lenge han bruker dop.

 

selv om han ikke har styring på jobb og økonomi så KUNNE han vært en bra pappa. men ikke så lenge det er dop i bilde...

 

det jeg ville ha gjort da er at samvær kan bli med deg eller en annen i din familie eller hans som du stoler på. unasett er det vanskelig situasjon, spesielt det med dop. uff.

 

jeg har pappa til mine to ulike fedre som ikke er " gode fedre" pappa til eldste har vist hun ble misbrukt av sine ste sønner, og ikke gjorde noe for og stoppe det eller ta kontakt med meg. samvær endte da med kun under tilsyn. så nå har jeg advokat på meg pga samvær nekt, men det takler jeg . minste på 17 mnd er en bra pappa " egentlig" men han tar ikke hensyn til egen helse har sukkersyke og får føling ofte, men snakket i fellesskap med lege nå, og jeg må ringe han hver time døgnet rundt..

 

så skjønner hvordan du kan ha det..

 

 

godt nytt år til deg og en stor klem

[Anonym bruker]

Takk for svar:)Problemet er at faren som er nevnt her kan ha streite perioder,men tror meg de varer ikke lenge. Dessuten har dopbruken gjort han helt føkka i huet, og absolutt ikke i stand til å ta vare på noe barn. Jeg er redd for at han skal kreve samvær for å få redusert bidraget.Som dere skjønner dreier dette seg ikke om en far som ønsker barnets beste,men sitt eget.Er det noen som har noe tips på hva jeg kan gjøre for å unngå all form for samvær?Og Charlie21, hvordan funker samvær under tilsyn?

[winneboo]

Skal veldig mye til før far får samværsnekt. Da får han hvertfall samvær under tilsyn. Nekter du det å, så kan det slå tilbake på deg i en negativ vinkel. Tilby han samvær under tilsyn å skriv avtale om hvilke dager osv. Stor sjanse for at han ikke greier å holde avtalter, å det blir negativt for han i en eventuell rettsak senere.

 

Pappaen her har samvær hos sine besteforeldre. Men nå har det seg sånn at jeg og pappaen bor i samme by, å besteforeldrene hans bor i en annen by 40min unna. Å nå skla pappaen flytte, til en annen by 1 time unna her, å andre retningen fra besteforeldrene så da blir han boende 1time oog 40 min unna samværstedet så da regner jeg med at pappaen kommer til å søke om å få slippe samvær under tilsyn. Å jeg er ganske sikker på at han får det

[Anonym bruker]

Føler du deg trygg på at han nå er ansvarlig nok til å slippe tilsyn under samvær, Charlie21?

Som deg ønsker jeg å beskytte barnet mitt. Hva gjør man hvis man vet at faren er uansvarlig og han alikvel får samvær?Kan jo ikke se på at han ødelegger barnet sitt også?

Det skal ikke være enkelt,nei...

[winneboo]

Nei jeg er ikke trygg på at han skal ha henne alene. Det miljøet han og samboeren er i er ingen trygg base for barnet vårt. Å hvilke folk som renner inn og ut av leiligheten deres er folk jeg hadde et bekjentskap til tidligere før jeg fikk barn, å de er ikke folk jeg velger å ha i livet mitt nå som jeg har barn. Dessuten har han sagt selv at pga press fra andre så begynte han å ruse seg igjen. Det samme med samboeren hans. Har visst hvem hun er siden jeg var 15, å hun begynte å ruse seg som 12-åring, å holder visst ennå på.

 

Om det blir godtatt at han har samvær uten tilsyn så har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt. Da må jeg bare være på vakt, å håpe på at de ikke ruser seg under samvær. Jeg vet at de ruser seg utenom samvær, så håper på at de hvertfall ikke gjør mens de har ansvaret for vesla.

MEN jeg kommer aldri til å vite om jeg kan stole på de, så her må jeg bare gamble.

 

Nekter jeg samvær så blir hun sendt til de med makt så jeg har egentlig ikke en dritt jeg skulle ha sagt. Far har mer rettigheter enn det barnet har, desverre.

[Anonym bruker]

Det er helt jævlig at de skal ofre uskyldige barn for at far skal ha samvær!Føler med deg. Det må være hardt å sende bort ungen sin til en du ikke kan stole på.

Jeg håper det ikke blir meg for å si det sånn. Håper faren til ungen min har røyka bort de hjernecellene som skal til for å kreve samvær(he,he)

Det er jo lov å håpe.Hvis samværet ikke skjer under tilsyn,vurderer jeg å gå til sak. Å gå til sak vel ingen optimal løsning det heller,men det kanskje verdt det hvis det kan spare barnet for å omgås en far som er uansvarlig..

[winneboo]

Hadde jeg vært deg hadde jeg ligget lavt i terrenget å ikke gått til noe sak. Kan hende far ikke greier å følge opp de avtalene dere har å da velger heller å drite i hele ungen.

Går du mot sak mot han om samvær så er jeg redd det ender opp med at far får samvær fordi du ikke har håndfaste beviser på at far kan skade barnet.

[Anonym bruker]

I beg. turde jeg ikke nekte samvær pga. jeg hørte om en mor som mistet barnet, omsorgen, til far pga. samværsnekt. Men etter hvert når barnet har vært redd far over lang tid, fortalt at pappa slår, ikke følger opp avtaler, blitt bortført osv., har jeg fått mer gjennomslag for begrenset samvær. Men har vært saksøkt av ham mange ganger, også for samværsnekt. Likevel har jeg aldri måttet betale bot-dommerne har blitt mer og mer på min side-og han har på en måte "vist sin ustabilitet"til dem, nektet å si hvor han bor osv. Nå har ikke barn og far møttes på 6 år så barnet husker lite, men øsnker å bli kjent med far, vite hvem han er. Litt problematisk, for jeg orker ikke mer konflikter og samvær etter over 10 år med problemer. Men tror det er til beste for barnet å slippe dette, han kan jo bli skadet. Hva ville dere gjort? Andre med lignende erfaringer?

[Anonym bruker]

Uff, ser for meg at dette blir min fremtid... Har etter 8 år kommet meg bort fra en voldelig fyr, som også doper seg. Han påstår at han har sluttet med alt nå, og det kan godt hende. Spiller uansett niks for meg, stoler ikke på ham! Han er super paranoid, og aggressiv. Nå ser han ikke dattera på10 mnd i det hele tatt, fordi jeg nekter. Har veldig dårlig samvittighet, men orker ikke å ha noe med ham å gjøre. Innser at det nok ikke er det lureste jeg gjør, men er så psykisk utslitt at det er umulig for meg å ha noe med ham å gjøre. Han skal på avvenning nå, og håper vi flytter sammen etterpå. Har sagt klart fra at det ikke er aktuelt, men han hører jo ikke. Er reddfor hvordan han vil reagere... er i grunnen redd for det meste av tiden...

[ukjent]

Defintivt det samme som deg,anonym. Nektet samvær! Selv kommer jeg til å nekte dersom faren krever samvær uten tilsyn.

Det er vårt ansvar som mødre å beskytte barna våre, dessverre er det av og til faren barnet må skånes for.

[Anonym bruker]

takk, det var godt å høre...